Salmenes bok 89:9

Norsk lingvistic Aug 2025

Herren, hærskarenes Gud, hvem er som du? Sterk er du, Herre, og din trofasthet omgir deg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 65:7 : 7 Han grunnfester fjellene med sin kraft, omgjordet med styrke.
  • Mark 4:41 : 41 Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og sjøen adlyder ham.
  • Sal 93:3-4 : 3 Elvene løfter, Herre, elvene løfter sin røst; elvene løfter sitt brus. 4 Mektigere enn bruset fra mange vann, mektigere enn havets brenninger – mektig er Herren i det høye.
  • Sal 107:25-29 : 25 Han talte og reiste opp en stormvind som løftet bølgene. 26 De steg til værs, de sank i dypet; motet sviktet dem i ulykken. 27 De ravet og vaklet som drukne, all deres klokskap sviktet. 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene. 29 Han gjorde stormen til stille, og bølgene la seg.
  • Nah 1:4 : 4 Han truer havet og tørker det ut, og han tørker ut alle elver. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon visner.
  • Mark 4:39 : 39 Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Vær rolig! Da la vinden seg, og det ble blikk stille.
  • Matt 8:24-27 : 24 Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov. 25 De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.' 26 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille. 27 Men mennene undret seg og sa: 'Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'
  • Matt 14:32 : 32 Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.
  • Job 38:8-9 : 8 Hvem stengte havet inne med dobbeltdører da det brøt fram og kom ut av mors liv, 9 da jeg kledde det i skyer og svøpte det i tett mørke som i svøpeklær, 10 da jeg fastsatte min grense for det og satte bommer og dører 11 og sa: Hit kan du komme, ikke lenger! Her skal dine stolte bølger bryte.
  • Sal 29:10 : 10 Herren tronet ved flommen, Herren troner som konge for evig.
  • Sal 66:5-6 : 5 Kom og se Guds gjerninger! Fryktinngytende er hans gjerning mot menneskenes barn. 6 Han gjorde havet til tørt land; over elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    6Med fryktinngytende gjerninger i rettferd svarer du oss, Gud, vår frelser; du er håp for alle jordens ender og for de fjerne hav.

    7Han grunnfester fjellene med sin kraft, omgjordet med styrke.

  • 82%

    29Han gjorde stormen til stille, og bølgene la seg.

    30De gledet seg da det stilnet, og han førte dem til havnen de ønsket.

  • 79%

    3Elvene løfter, Herre, elvene løfter sin røst; elvene løfter sitt brus.

    4Mektigere enn bruset fra mange vann, mektigere enn havets brenninger – mektig er Herren i det høye.

  • 78%

    10Du hersker over havets velde; når bølgene reiser seg, stiller du dem.

    11Du har knust Rahab som en drept; med din sterke arm har du spredt dine fiender.

  • 77%

    24de fikk se Herrens gjerninger, hans under i dypet.

    25Han talte og reiste opp en stormvind som løftet bølgene.

  • 8Gud er høyt fryktet i de helliges råd, stor og fryktinngytende over alle omkring ham.

  • 11og sa: Hit kan du komme, ikke lenger! Her skal dine stolte bølger bryte.

  • 8Han alene spenner ut himmelen og tramper på havets bølger.

  • 13Du kløvde havet med din kraft, du knuste hodene på sjøuhyrene over vannene.

  • 10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.

  • 12Med sin kraft stilnet han havet, og ved sin innsikt knuste han Rahab.

  • 75%

    7I din store høyhet slår du ned dem som reiser seg mot deg; du slipper din brennende vrede løs, den fortærer dem som stubb.

    8Ved et pust fra din nese hopet vannet seg opp; vannstrømmene sto som en vold, dypene stivnet midt i havet.

  • 15Du lot kilde og bekk bryte fram; du tørket ut mektige elver.

  • 10Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei så de gjenløste kunne gå over?

  • 11Du kløvde havet foran dem, så de gikk gjennom havet på tørr grunn, men forfølgerne deres kastet du i dypet som en stein i veldige vann.

  • 15For jeg er HERREN din Gud, som setter havet i opprør så bølgene bruser; HERREN over hærskarene er hans navn.

  • 14Du gjør menneskene som fiskene i havet, som krypet uten hersker.

  • 22Skal dere ikke frykte meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve for mitt ansikt? Jeg satte sanden som grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over. Selv om bølgene bruser, makter de det ikke; de raser, men kan ikke overskride den.

  • 39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Vær rolig! Da la vinden seg, og det ble blikk stille.

  • 15Du trådte havet med dine hester, over veldige vanns fråde.

  • 19Din tordenrøst lød i virvelvinden; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet.

  • 16Så sier Herren, som laget vei i havet, en sti i veldige vann:

  • 7Skjelven grep dem der, angst som hos en kvinne i barnsnød.

  • 3Herrens røst er over vannene; Ærens Gud tordner, Herren over de store vann.

  • 8Du er fryktinngytende; hvem kan stå seg for ditt ansikt når din vrede flammer opp?

  • 1Herren er konge; han har kledd seg i velde. Herren har kledd seg i styrke, han har ombundet seg. Ja, verden står fast, den kan ikke rokkes.

  • 11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.

  • 7Havet bruser og alt som fyller det, verden og de som bor der.

  • 13Nord og sør, du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.

  • 29da han satte grense for havet, så vannet ikke gikk over hans bud, da han la jordens grunnvoller.

  • 7Han samler havets vann som i en demning, han legger dypene i forrådskamre.

  • 16Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble lagt bare ved Herrens trussel, ved pusten fra hans nesebor.

  • 7Du har satt meg i den dype gropen, i mørket, i dypene.

  • 16Du løste ditt folk ut med din arm, Jakobs og Josefs sønner. Sela.

  • 26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

  • 3Derfor frykter vi ikke om jorden forandres, om fjellene vakler midt i havet.

  • 6Dypet dekket den som en kappe; vannene sto over fjellene.

  • 9Du satte en grense som de ikke skal gå over; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.

  • 15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

  • 10Han gjør ende på kriger helt til jordens ender; bue bryter han, spyd hogger han i stykker, vogner brenner han i ilden.

  • 18Om du bare ville høre på mine bud, da skulle din fred vært som en elv og din rettferdighet som havets bølger.

  • 10Herren tronet ved flommen, Herren troner som konge for evig.

  • 25Min trofasthet og min miskunn skal være med ham, og i mitt navn blir hans horn løftet.