Jona 1:11

Norsk lingvistic Aug 2025

De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 6:2-3 : 2 Filisterne kalte sammen prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens paktkiste? Si oss hvordan vi skal sende den tilbake til stedet den hører hjemme. 3 De svarte: Hvis dere sender Israels Guds paktkiste bort, skal dere ikke sende den tomhendt; dere skal i hvert fall gi ham et skyldoffer. Da blir dere helbredet, og det skal bli klart for dere hvorfor hans hånd ikke har sluppet dere.
  • 2 Sam 21:1-6 : 1 I Davids dager var det hungersnød i tre år, år etter år. Da søkte David råd hos Herren, og Herren sa: «Det gjelder Saul og hans blodskyldige hus, fordi han drepte gibeonittene.» 2 Kongen kalte gibeonittene til seg og talte med dem. – Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av en rest av amorittene. Israelittene hadde sverget dem en ed. Likevel hadde Saul i iver for Israel og Juda søkt å slå dem i hjel. 3 David sa til gibeonittene: «Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere velsigner Herrens arv?» 4 Gibeonittene svarte ham: «Det står ikke på sølv eller gull mellom oss og Saul og hans hus, og vi har heller ikke rett til å drepe noen i Israel.» Han sa: «Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?» 5 De sa til kongen: «Den mannen som ville utrydde oss og tenkte å gjøre ende på oss, så vi ikke skulle ha noen plass i hele Israels område –» 6 «– la oss få sju menn av hans sønner, så vil vi henge dem for Herren på Gibeat-Saul, Herrens utvalgte.» Kongen sa: «Jeg skal gi dem.»
  • 2 Sam 24:11-13 : 11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer: 12 Gå og si til David: Så sier Herren: Tre ting legger jeg fram for deg. Velg en av dem, så vil jeg gjøre det mot deg. 13 Gad kom til David og fortalte ham dette. Han sa: Skal det komme sju år med hungersnød i landet ditt, eller vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg, eller skal det være pest i tre dager i landet ditt? Tenk nå over dette og se hva svar jeg skal gi ham som har sendt meg.
  • Mika 6:6-7 : 6 Med hva skal jeg tre fram for Herren, bøye meg for Gud i det høye? Skal jeg komme fram for ham med brennoffer, med årsgamle kalver? 7 Vil Herren ha behag i tusener av værer, i ti tusener av strømmer av olje? Skal jeg gi min førstefødte for min overtredelse, frukten av min kropp for min sjels synd?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jona 1:12-16
    5 vers
    91%

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.

    13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.

    14Da ropte de til Herren og sa: Å, Herre, la oss ikke gå til grunne for denne mannens liv! La ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, gjør som du vil.

    15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

    16Da ble mennene grepet av stor frykt for Herren. De ofret slaktoffer til Herren og avla løfter.

  • Jona 1:3-10
    8 vers
    86%

    3Men Jona stod opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herren. Han gikk ned til Jaffa og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å seile med dem til Tarsis, bort fra Herren.

    4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet truet med å bryte i stykker.

    5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.

    6Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går til grunne.

    7Da sa de til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.

    8De sa til ham: Fortell oss nå! For hvis skyld har denne ulykken rammet oss? Hva er arbeidet ditt, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilket folk hører du til?

    9Han svarte dem: Jeg er hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, han som har gjort havet og det tørre.

    10Da ble mennene grepet av stor frykt og sa til ham: Hva er det du har gjort! For mennene visste at han var på flukt fra Herren, fordi han hadde fortalt dem det.

  • Matt 8:24-27
    4 vers
    80%

    24Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

    25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'

    26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

    27Men mennene undret seg og sa: 'Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'

  • Luk 8:23-25
    3 vers
    79%

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.

    24Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han? For han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.

  • Mark 4:37-41
    5 vers
    79%

    37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Selv lå han i akterenden og sov med hodet på puten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Vær rolig! Da la vinden seg, og det ble blikk stille.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og sjøen adlyder ham.

  • Sal 107:28-30
    3 vers
    78%

    28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene.

    29Han gjorde stormen til stille, og bølgene la seg.

    30De gledet seg da det stilnet, og han førte dem til havnen de ønsket.

  • Joh 6:18-19
    2 vers
    77%

    18Sjøen ble opprørt fordi det blåste en kraftig vind.

    19Da de hadde rodd omkring fem–seks kilometer, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

  • Apg 27:39-41
    3 vers
    76%

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet; men de fikk øye på en bukt med strand. Dit besluttet de, hvis de kunne, å drive skipet.

    40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet bindingene på rorene. Så heiste de forseilet for vinden og holdt kurs mot stranden.

    41Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.

  • Sal 107:25-26
    2 vers
    76%

    25Han talte og reiste opp en stormvind som løftet bølgene.

    26De steg til værs, de sank i dypet; motet sviktet dem i ulykken.

  • Matt 14:32
    76%

    32Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.

  • Apg 27:17-18
    2 vers
    76%

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre.

    18Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

  • Apg 27:13-15
    3 vers
    75%

    13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta på nært hold.

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, den såkalte nordøststormen, og den slo ned over dem.

    15Skipet ble revet med, og siden vi ikke kunne holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.

  • Matt 14:24
    75%

    24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden var mot.

  • Apg 27:29-30
    2 vers
    74%

    29I frykt for at vi skulle drive på skarpe grunner kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag.

    30Men sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet. De satte livbåten på sjøen under påskudd av at de ville legge ut ankre fra baugen.

  • Matt 14:26
    73%

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.

  • Matt 14:30
    73%

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

  • 2 Mos 15:10
    73%

    10Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.

  • Mark 6:51
    73%

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og forundret seg storlig.

  • Sal 89:9
    72%

    9Herren, hærskarenes Gud, hvem er som du? Sterk er du, Herre, og din trofasthet omgir deg.

  • Sal 65:7
    72%

    7Han grunnfester fjellene med sin kraft, omgjordet med styrke.