Lukas 8:23

Norsk lingvistic Aug 2025

Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 44:23 : 23 For din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som sauer til slakt.
  • Sal 93:3-4 : 3 Elvene løfter, Herre, elvene løfter sin røst; elvene løfter sitt brus. 4 Mektigere enn bruset fra mange vann, mektigere enn havets brenninger – mektig er Herren i det høye.
  • Sal 107:23-30 : 23 De som går ned på havet i skip, som driver sitt arbeid på store vann, 24 de fikk se Herrens gjerninger, hans under i dypet. 25 Han talte og reiste opp en stormvind som løftet bølgene. 26 De steg til værs, de sank i dypet; motet sviktet dem i ulykken. 27 De ravet og vaklet som drukne, all deres klokskap sviktet. 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene. 29 Han gjorde stormen til stille, og bølgene la seg. 30 De gledet seg da det stilnet, og han førte dem til havnen de ønsket.
  • Sal 124:2-4 : 2 Hadde det ikke vært Herren som var med oss, da mennesker reiste seg mot oss. 3 Da hadde de slukt oss levende, da deres vrede flammet mot oss. 4 Da hadde vannmassene skylt oss bort, strømmen hadde gått over oss.
  • Sal 148:8 : 8 Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som gjør det han sier!
  • Jes 51:9-9 : 9 Våkn opp, våkn opp, kle deg i kraft, du HERRENS arm! Våkn opp som i gamle dager, i eldgamle tider! Var det ikke du som hogg Rahab i stykker, som gjennomboret sjøuhyret? 10 Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei så de gjenløste kunne gå over?
  • Jes 54:11 : 11 Du stakkars, stormkastet og uten trøst! Se, jeg setter dine steiner i antimon og legger grunnmuren din med safirer.
  • Luk 8:22 : 22 En dag hendte det at han gikk om bord i en båt sammen med disiplene, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så la de ut.
  • Apg 27:14-20 : 14 Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, den såkalte nordøststormen, og den slo ned over dem. 15 Skipet ble revet med, og siden vi ikke kunne holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive. 16 Vi kom i le av en liten øy som heter Kauda og klarte med nød og neppe å få kontroll over livbåten. 17 Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre. 18 Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord. 19 Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen. 20 Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en ikke liten storm lå over oss. Til slutt var all håp om å bli berget ute.
  • Hebr 4:15 : 15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre svakheter, men en som er prøvet i alt på samme måte, men uten synd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    89%

    23Da han steg i båten, fulgte disiplene hans etter.

    24Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

    25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'

    26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

    27Men mennene undret seg og sa: 'Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'

  • Luk 8:24-26
    3 vers
    88%

    24Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han? For han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.

    26De seilte inn til landet til Gadarenerne, som ligger rett overfor Galilea.

  • Luk 8:22
    88%

    22En dag hendte det at han gikk om bord i en båt sammen med disiplene, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så la de ut.

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    87%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De forlot folkemengden og tok ham med i båten, som han var. Også andre båter var med ham.

    37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Selv lå han i akterenden og sov med hodet på puten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Vær rolig! Da la vinden seg, og det ble blikk stille.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og sjøen adlyder ham.

  • Matt 14:24-26
    3 vers
    82%

    24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden var mot.

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    80%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek,

    50for alle så ham og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde!

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og forundret seg storlig.

  • Joh 6:16-21
    6 vers
    79%

    16Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen

    17og steg om bord i en båt og satte over sjøen til Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen ble opprørt fordi det blåste en kraftig vind.

    19Da de hadde rodd omkring fem–seks kilometer, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde!

    21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    79%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.

    13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.

  • Matt 14:32-34
    3 vers
    79%

    32Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, falt ned og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

    34Da de hadde krysset over, kom de i land ved Gennesaret.

  • Matt 14:30
    77%

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

  • Apg 27:17-18
    2 vers
    76%

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre.

    18Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

  • Luk 5:6-7
    2 vers
    76%

    6Da de gjorde dette, fanget de en stor mengde fisk, og garnet begynte å revne.

    7De ga tegn til partnerne i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de holdt på å synke.

  • Apg 27:41
    76%

    41Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.

  • Mark 8:13-14
    2 vers
    75%

    13Så forlot han dem, gikk om bord i båten igjen og dro over til den andre siden.

    14De hadde glemt å ta med brød, og de hadde bare ett brød med seg i båten.

  • Jona 1:4-5
    2 vers
    74%

    4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet truet med å bryte i stykker.

    5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.

  • Apg 27:39
    74%

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet; men de fikk øye på en bukt med strand. Dit besluttet de, hvis de kunne, å drive skipet.

  • Luk 5:3
    73%

    3Han steg i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.

  • Apg 27:14
    73%

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, den såkalte nordøststormen, og den slo ned over dem.

  • Apg 27:29
    73%

    29I frykt for at vi skulle drive på skarpe grunner kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag.