Matteus 14:30

Norsk lingvistic Aug 2025

Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Tim 4:16-17 : 16 Ved min første forsvarstale møtte ingen opp sammen med meg, men alle forlot meg; må det ikke bli tilregnet dem. 17 Men Herren sto meg bi og ga meg kraft, for at forkynnelsen ved meg skulle bli fullt ut forkynt, og alle folkeslag få høre; og jeg ble reddet ut av løvens gap.
  • Luk 22:54-61 : 54 De grep ham, førte ham bort og tok ham inn i huset til øverstepresten. Men Peter fulgte etter på avstand. 55 De tente opp et bål midt på gårdsplassen og satte seg sammen, og Peter satte seg midt iblant dem. 56 En tjenestejente fikk øye på ham der han satt i lyset, og hun så nøye på ham og sa: Også denne mannen var sammen med ham. 57 Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke. 58 Litt etter var det en annen som så ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke! 59 Omtrent en time senere var det enda en som forsikret: I sannhet, også han var sammen med ham; han er jo galileer. 60 Men Peter sa: Mann, jeg skjønner ikke hva du snakker om. I det samme, mens han ennå talte, gol hanen. 61 Da vendte Herren seg og så på Peter. Og Peter husket Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer i dag, skal du fornekte meg tre ganger.
  • Joh 18:25-27 : 25 Simon Peter sto og varmet seg. Da sa de til ham: Er ikke også du en av hans disipler? Han nektet og sa: Det er jeg ikke. 26 En av øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sier: Så jeg ikke deg i hagen sammen med ham? 27 Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
  • Sal 116:3-4 : 3 Dødens bånd omsluttet meg, dødsrikets trengsler fant meg; jeg fant bare nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, frels min sjel!
  • Klag 3:54-57 : 54 Vannet gikk over hodet på meg; jeg sa: Jeg er avskåret. 55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra den dypeste grop. 56 Du hørte min røst: Lukk ikke øret ditt for min lettelse, for mitt rop. 57 Du kom nær den dagen jeg ropte til deg; du sa: Frykt ikke!
  • Jona 2:2-7 : 2 Da ba Jonas til Herren, sin Gud, fra fiskens mage. 3 Han sa: I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp; du hørte min røst. 4 Du kastet meg i dypet, midt ute i havet, strømmen omringet meg. Alle dine brenninger og bølger gikk over meg. 5 Jeg sa: Nå er jeg drevet bort fra dine øyne. Likevel vil jeg igjen skue mot ditt hellige tempel. 6 Vann omsluttet meg til halsen, dypet omringet meg, tang var viklet om hodet mitt. 7 Jeg sank ned til fjellenes røtter; jordens bommer slo seg igjen bak meg for alltid. Men du førte mitt liv opp av graven, Herre, min Gud.
  • Matt 8:24-25 : 24 Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov. 25 De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'
  • Matt 26:69-75 : 69 I mellomtiden satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea. 70 Men han nektet det for alle og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om. 71 Da han gikk ut i portrommet, fikk en annen kvinne øye på ham og sier til dem som var der: Denne mannen var også sammen med Jesus fra Nasaret. 72 Igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke den mannen. 73 Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Sannelig, du er også en av dem; for måten du snakker på, røper deg. 74 Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen. 75 Da husket Peter det ordet Jesus hadde sagt: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
  • Mark 14:38 : 38 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
  • Mark 14:66-72 : 66 Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av øversteprestens tjenestejenter. 67 Da hun så Peter varme seg, så hun nøye på ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Nasaret. 68 Men han nektet og sa: Jeg kjenner ikke, jeg forstår ikke hva du snakker om. Så gikk han ut i forgården, og hanen gol. 69 Tjenestejenta så ham igjen og begynte å si til dem som sto der: Han er en av dem. 70 Men han nektet igjen. En liten stund etter sa også de som sto der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; du er jo galileer, og dialekten din avslører deg. 71 Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke det mennesket dere snakker om! 72 Straks gol hanen for andre gang. Da kom Peter i hu det ordet Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.
  • 2 Kong 6:15 : 15 Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp for å gå ut. Se, en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
  • Sal 3:7 : 7 Jeg frykter ikke for titusener av folk som stiller seg opp mot meg fra alle kanter.
  • Sal 69:1-2 : 1 Til korlederen. Etter «Liljene». Av David. 2 Frels meg, Gud, for vannet har nådd meg til halsen.
  • Sal 107:27-30 : 27 De ravet og vaklet som drukne, all deres klokskap sviktet. 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene. 29 Han gjorde stormen til stille, og bølgene la seg. 30 De gledet seg da det stilnet, og han førte dem til havnen de ønsket.
  • 2 Kor 12:7-9 : 7 Og for at jeg, ved de overmåte store åpenbaringene, ikke skulle bli hovmodig, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel, for at han skulle slå meg, for at jeg ikke skulle bli hovmodig. 8 Om dette ba jeg Herren tre ganger at den måtte forlate meg. 9 Men han har sagt til meg: Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig over meg. 10 Derfor gleder jeg meg over svakheter, over fornærmelser, over nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Matt 14:31-33
    3 vers
    86%

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, falt ned og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

  • Matt 14:24-29
    6 vers
    85%

    24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden var mot.

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

    28Peter svarte ham og sa: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.

    29Han sa: Kom! Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.

  • Matt 8:23-27
    5 vers
    81%

    23Da han steg i båten, fulgte disiplene hans etter.

    24Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

    25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'

    26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

    27Men mennene undret seg og sa: 'Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    79%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek,

    50for alle så ham og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde!

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og forundret seg storlig.

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    78%

    22En dag hendte det at han gikk om bord i en båt sammen med disiplene, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så la de ut.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.

    24Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han? For han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    78%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De forlot folkemengden og tok ham med i båten, som han var. Også andre båter var med ham.

    37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Selv lå han i akterenden og sov med hodet på puten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Vær rolig! Da la vinden seg, og det ble blikk stille.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og sjøen adlyder ham.

  • Joh 6:16-21
    6 vers
    78%

    16Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen

    17og steg om bord i en båt og satte over sjøen til Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen ble opprørt fordi det blåste en kraftig vind.

    19Da de hadde rodd omkring fem–seks kilometer, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde!

    21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    77%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.

    13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.

  • Luk 5:3-9
    7 vers
    75%

    3Han steg i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.

    4Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast ut garnene deres til fangst.

    5Simon svarte: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg la ned garnet.

    6Da de gjorde dette, fanget de en stor mengde fisk, og garnet begynte å revne.

    7De ga tegn til partnerne i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de holdt på å synke.

    8Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.

    9For undring hadde grepet ham og alle som var med ham over fiskefangsten de hadde fått.

  • Joh 21:6-7
    2 vers
    72%

    6Han sa til dem: Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få. De kastet det, og nå maktet de ikke lenger å dra det opp på grunn av mengden av fisk.

    7Da sa den disippelen som Jesus elsket til Peter: Det er Herren! Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han ytterplagget om seg (for han var lettkledd) og kastet seg i sjøen.

  • Mark 9:6
    71%

    6Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av redsel.

  • Matt 17:7
    70%

    7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.