Matteus 17:7
Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
Og Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Stå opp, og frykt ikke!»
Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.
Og Jesus kom bort til dem, berørte dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redd.»
Og Jesus kom bort til dem, berørte dem og sa: "Stå opp, og vær ikke redde."
Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: Reis dere opp og frykt ikke!
Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere, og frykt ikke.
Og Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og frykt ikke.
Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp og vær ikke redde.
Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: «Stå opp, vær ikke redd.»
Men Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Reis dere opp, og vær ikke redde!»
Men Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Reis dere opp, og vær ikke redde!»
Men Jesus kom bort og rørte ved dem og sa: 'Reis dere opp og frykt ikke.'
But Jesus came and touched them. 'Get up,' He said, 'Don’t be afraid.'
Men Jesus kom bort og rørte ved dem og sa: 'Reis dere opp og frykt ikke.'
Og Jesus traadte frem, rørte ved dem og sagde: Staaer op og frygter ikke!
And Jesus came and touched them, and said, Arise, and be not afraid.
Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og vær ikke redde.
And Jesus came and touched them, and said, Arise, and do not be afraid.
And Jesus came and touched them, and said, Arise, and be not afraid.
Jesus kom og rørte ved dem og sa: "Reis dere, og frykt ikke."
Og Jesus kom nær, rørte ved dem og sa: 'Reis dere, vær ikke redde.'
Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og frykt ikke.
Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reist dere og frykt ikke.
And Iesus came and touched them and sayde: aryse and be not afrayed.
But Iesus came and touched them, and sayde: Aryse, and be not afrayed.
Then Iesus came and touched them, and said, Arise, and be not afraide.
And Iesus came, and touched them, and sayde: aryse, and be not afrayde.
And Jesus came and touched them, and said, ‹Arise, and be not afraid.›
Jesus came and touched them and said, "Get up, and don't be afraid."
and Jesus having come near, touched them, and said, `Rise, be not afraid,'
And Jesus came and touched them and said, Arise, and be not afraid.
And Jesus came and touched them and said, Arise, and be not afraid.
And Jesus came and put his hand on them and said, Get up and have no fear.
Jesus came and touched them and said, "Get up, and don't be afraid."
But Jesus came and touched them.“Get up,” he said.“Do not be afraid.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
28Peter svarte ham og sa: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
29Han sa: Kom! Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.
6Da disiplene hørte dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble svært redde.
49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek,
50for alle så ham og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde!
51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og forundret seg storlig.
19Da de hadde rodd omkring fem–seks kilometer, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde!
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Reis deg!
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham tilbake til moren.
9Og se, Jesus kom dem i møte og sa: Vær hilset! De gikk fram, grep om føttene hans og tilba ham.
10Da sa Jesus til dem: Vær ikke redde! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de se meg.
8Da de løftet blikket, så de ingen, bare Jesus.
9Mens de gikk ned fra fjellet, forbød Jesus dem å fortelle noen om synet før Menneskesønnen er reist opp fra de døde.
36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
37Da ble de forskrekket og redde, og de trodde de så en ånd.
38Men han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertene deres?
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, stå opp!
39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Vær rolig! Da la vinden seg, og det ble blikk stille.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og sjøen adlyder ham.
26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
5Fylte av frykt bøyde de ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
25Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
36Men Jesus, som straks hørte det som ble sagt, sier til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
41Så tok han barnet ved hånden og sa til henne: Talita, kumi! – det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Da ble de helt ute av seg av undring.
6Men han sier til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er blitt reist opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.
7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik som han sa dere.
8Da gikk de raskt ut og flyktet bort fra graven; skjelv og bestyrtelse hadde grepet dem, og de sa ikke et ord til noen, for de var redde.
31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
32Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
24Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.
25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han? For han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Hun reiste seg og tjente dem.
49Jesus stanset og sa: Kall ham hit! De ropte på den blinde og sa til ham: Vær ved godt mot! Reis deg, han kaller på deg.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende fram, falt ned for ham og fortalte i alles påhør hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun med det samme ble helbredet.
8Med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg, bare Jesus alene.
9Mens de gikk ned fra fjellet, forbød han dem å fortelle noen hva de hadde sett før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
7Skynd dere av sted og si til disiplene hans: Han er blitt reist opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere se ham. Nå har jeg sagt dere det.
8Jesus sier til ham: «Reis deg, ta båren din og gå!»
31Disiplene sa til ham: Du ser at folkemengden presser seg mot deg, og så spør du: Hvem rørte ved meg?
17Jesus sier til henne: Hold meg ikke fast! For jeg er ennå ikke steget opp til min Far. Men gå til brødrene mine og si til dem: Jeg stiger opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.
14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham.
39Han gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, hun sover.