Matteus 9:25
Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta sto opp.
Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
Men da folkemengden var drevet ut, gikk han inn og tok henne ved hånden, og piken stod opp.
Men da folket var blitt jettet ut, gikk han inn og tok henne ved hånden, og piken stod opp.
Men da folkemengden var blitt sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og piken reiste seg opp.
Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg opp.
Da mengden var sendt ut, gikk han inn og tok jenta i hånden, og hun reiste seg.
Men da folket var drevet ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg opp.
Da mengden var blitt jaget bort, gikk han inn og tok jenta ved hånden, og hun reiste seg.
Men da folket ble sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
Men da folkemengden ble fjernet, gikk han inn, tok piken i hånden, og hun sto opp.
Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok hennes hånd, og jenta reiste seg opp.
Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok hennes hånd, og jenta reiste seg opp.
Da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og jenta reiste seg opp.
After the crowd had been put outside, he went in and took the girl by the hand, and she got up.
Da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og piken reiste seg opp.
Men der Mængden var uddrevet, gik han ind og tog hende fat ved Haanden; da stod Pigen op.
But when the people were put forth, he went in, and took her by the hand, and the maid arose.
Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og jenta sto opp.
But when the people were put outside, he went in, and took her by the hand, and the girl arose.
But when the people were put forth, he went in, and took her by the hand, and the maid arose.
Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg opp.
Men da mengden var sendt ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg.
Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne ved hånden, og jenta reiste seg.
Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og jenta reiste seg.
Assone as ye people were put forthe he went in and toke her by ye hond and the mayde arose.
But whan the people were put forth, he went in, and toke her by the honde, and the mayde arose.
And when the multitude were put foorth, hee went in and tooke her by the hande, and the maide arose.
But when the people were put foorth, he went in, and toke her by the hande, and the mayde arose.
But when the people were put forth, he went in, and took her by the hand, and the maid arose.
But when the crowd was put out, he entered in, took her by the hand, and the girl arose.
but, when the multitude was put forth, having gone in, he took hold of her hand, and the damsel arose,
But when the crowd was put forth, he entered in, and took her by the hand; and the damsel arose.
But when the crowd was put forth, he entered in, and took her by the hand; and the damsel arose.
But when the people were sent out, he went in and took her by the hand; and the girl got up.
But when the crowd was put out, he entered in, took her by the hand, and the girl arose.
But when the crowd had been forced outside, he went in and gently took her by the hand, and the girl got up.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa til ham: Din datter er død; bry ikke Mesteren lenger.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
51Da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn sammen med seg uten Peter, Jakob og Johannes og barnets far og mor.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
53Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, stå opp!
55Da vendte ånden tilbake, og hun sto straks opp. Han befalte at hun skulle få noe å spise.
56Foreldrene hennes ble ute av seg av undring, men han påla dem å ikke fortelle noen det som hadde skjedd.
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær frimodig, datter, din tro har frelst deg.» Og fra samme stund ble kvinnen frisk.
23Da Jesus kom til synagogeforstanderens hus, så han fløytespillerne og folkemengden som laget oppstyr.
24Han sa til dem: «Gå ut! For jenta er ikke død, hun sover.» Og de lo ham ut.
38De kom til synagogeforstanderens hus, og han ser et stort oppstyr, folk som gråt og klaget høyt.
39Han gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, hun sover.
40De lo av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Så tok han barnet ved hånden og sa til henne: Talita, kumi! – det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Da ble de helt ute av seg av undring.
43Og han forbød dem strengt å la noen få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
26Da skrek den høyt, slet voldsomt i ham og fór ut. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
31Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forlot feberen henne, og hun tjente dem.
18Mens han talte til dem, se, kom en synagogeforstander, falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.»
19Jesus reiste seg og fulgte ham, og det gjorde også disiplene hans.
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Reis deg!
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham tilbake til moren.
26Og ryktet om dette spredte seg i hele det området.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Hun reiste seg og tjente dem.
23og ba ham inntrengende: Min lille datter er nær ved å dø. Kom og legg hendene på henne så hun kan bli frisk og leve.
24Han gikk da med ham. En stor folkemengde fulgte ham og trengte seg inn på ham.
40Peter sendte alle ut, knelte og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun fikk se Peter, satte hun seg opp.
41Han rakte henne hånden og reiste henne opp. Deretter kalte han på de hellige og enkene og stilte henne levende fram.
42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var i ferd med å dø. Mens han var på vei, trengte folkemengdene seg inn på ham.
38Da han forlot synagogen, gikk han inn i Simons hus. Simons svigermor lå til sengs med høy feber, og de ba ham for henne.
39Han stilte seg ved siden av henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og tjente dem.
7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
13Han la hendene på henne. Straks rettet hun seg opp og priste Gud.
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
44Da kom den døde ut, med føttene og hendene bundet med linklær, og ansiktet hans var viklet inn i et klede. Jesus sier til dem: Løs ham, og la ham gå.
25Straks reiste han seg foran dem, tok opp det han hadde ligget på, og gikk hjem mens han priste Gud.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du læreren lenger?
11«Jeg sier deg: Reis deg, ta båren din og gå hjem!»
12Han reiste seg straks, tok båren og gikk ut foran alles øyne, så alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud og sa: «Aldri har vi sett slikt!»
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende fram, falt ned for ham og fortalte i alles påhør hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun med det samme ble helbredet.
27Hun hadde hørt om Jesus. Hun kom bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.
28For hun sa: Om jeg bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.
29Straks stanset blødningen, og hun merket på kroppen at hun var blitt helbredet for sin plage.
29Da hun hørte det, reiste hun seg raskt og kom til ham.
8Jesus sier til ham: «Reis deg, ta båren din og gå!»
11Dagen etter drog han til en by som heter Nain. Mange av disiplene hans og en stor folkemengde fulgte ham.
31Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
7Og han reiste seg og gikk hjem.