Matteus 9:24
Han sa til dem: «Gå ut! For jenta er ikke død, hun sover.» Og de lo ham ut.
Han sa til dem: «Gå ut! For jenta er ikke død, hun sover.» Og de lo ham ut.
sa han: Gå ut, for jenta er ikke død, hun sover. Og de lo ham ut.
Han sa til dem: 'Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.' Men de lo ham ut.
sa han til dem: «Gå ut! For piken er ikke død, hun sover.» Og de lo ham ut.
sa han til dem: «Gå bort, for piken er ikke død, men sover.» Og de lo av ham.
sa han: 'Gå bort, jenta er ikke død, men sover.' Og de lo av ham.
sa han til dem: «Gi plass, for piken er ikke død, men hun sover.» Og de lo ham til spot.
Han sa: «Gå vekk! Jenta er ikke død, hun sover.» Men de bare lo av ham.
sa han til dem: Gå bort; piken er ikke død, men sover. Og de lo av ham.
sa han: "Gå bort, for piken er ikke død, hun sover." Men de lo ham ut.
sa han: Gå bort, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo ham ut.
Han sa: «Flytt dere, for piken er ikke død, hun sover.» Men de lo av ham.
sa han til dem: «Gå ut herfra, for jenta er ikke død, men hun sover.» Og de lo hånlig av ham.
sa han til dem: «Gå ut herfra, for jenta er ikke død, men hun sover.» Og de lo hånlig av ham.
Han sa: Gå ut, for jenta er ikke død, hun sover. Og de lo av ham.
he said, 'Go away; the girl is not dead but asleep.' But they laughed at him.
sa han: «Gå bort! Piken er ikke død, hun sover.» Men de bare lo av ham.
Viger bort! thi Pigen er ikke død, men hun sover; og de beloe ham.
He said unto them, Give place: for the maid is not dead, but sleepeth. And they laughed him to scorn.
sa han til dem: Gå bort, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo ham ut.
He said to them, Make room: for the girl is not dead, but sleeps. And they laughed him to scorn.
He said unto them, Give place: for the maid is not dead, but sleepeth. And they laughed him to scorn.
sa han til dem: "Gjør plass, for jenta er ikke død, men sover." De lo av ham.
sa han til dem: «Gå bort, for piken er ikke død, men sover,» og de lo ham ut.
sa han: Gå ut, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo av ham.
sa han: Gå bort, for jenta er ikke død, men sover. Og de lo av ham.
he sayde vnto them: Get you hence for ye mayde is not deed but slepeth. And they laughed hym to scorne.
he sayde vnto them: Get you hece, for ye mayde is not deed, but slepeth. And they laughed hym to scorne.
He said vnto them, Get you hence: for the maid is not dead, but sleepeth; they laughed him to scorne.
He sayde vnto them: Geue place, for the maide is not dead, but slepeth. And they laughed hym to scorne.
He said unto them, ‹Give place: for the maid is not dead, but sleepeth.› And they laughed him to scorn.
he said to them, "Make room, because the girl isn't dead, but sleeping." They were ridiculing him.
he saith to them, `Withdraw, for the damsel did not die, but doth sleep,' and they were deriding him;
he said, Give place: for the damsel is not dead, but sleepeth. And they laughed him to scorn.
he said, Give place: for the damsel is not dead, but sleepeth. And they laughed him to scorn.
He said, Make room; for the girl is not dead, but sleeping. And they were laughing at him.
he said to them, "Make room, because the girl isn't dead, but sleeping." They were ridiculing him.
he said,“Go away, for the girl is not dead but asleep!” And they began making fun of him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa til ham: Din datter er død; bry ikke Mesteren lenger.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli helbredet.
51Da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn sammen med seg uten Peter, Jakob og Johannes og barnets far og mor.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
53Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, stå opp!
55Da vendte ånden tilbake, og hun sto straks opp. Han befalte at hun skulle få noe å spise.
56Foreldrene hennes ble ute av seg av undring, men han påla dem å ikke fortelle noen det som hadde skjedd.
38De kom til synagogeforstanderens hus, og han ser et stort oppstyr, folk som gråt og klaget høyt.
39Han gikk inn og sa til dem: Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, hun sover.
40De lo av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Så tok han barnet ved hånden og sa til henne: Talita, kumi! – det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. Da ble de helt ute av seg av undring.
25Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
26Og ryktet om dette spredte seg i hele det området.
18Mens han talte til dem, se, kom en synagogeforstander, falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.»
19Jesus reiste seg og fulgte ham, og det gjorde også disiplene hans.
13Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: Gråt ikke!
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Reis deg!
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham tilbake til moren.
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær frimodig, datter, din tro har frelst deg.» Og fra samme stund ble kvinnen frisk.
23Da Jesus kom til synagogeforstanderens hus, så han fløytespillerne og folkemengden som laget oppstyr.
26Da skrek den høyt, slet voldsomt i ham og fór ut. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Hvorfor bryr du læreren lenger?
36Men Jesus, som straks hørte det som ble sagt, sier til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
11Dette sa han, og etter dette sier han til dem: Vår venn Lasarus er sovnet; men jeg går for å vekke ham.
12Da sa disiplene til ham: Herre, hvis han er sovnet, så blir han frisk.
13Men Jesus hadde talt om hans død, og de tenkte at han talte om vanlig søvn.
14Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død.
23og ba ham inntrengende: Min lille datter er nær ved å dø. Kom og legg hendene på henne så hun kan bli frisk og leve.
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
44Da kom den døde ut, med føttene og hendene bundet med linklær, og ansiktet hans var viklet inn i et klede. Jesus sier til dem: Løs ham, og la ham gå.
40Peter sendte alle ut, knelte og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun fikk se Peter, satte hun seg opp.
42for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun var i ferd med å dø. Mens han var på vei, trengte folkemengdene seg inn på ham.
34Og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se.
7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
31Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
31Han gikk bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forlot feberen henne, og hun tjente dem.
5Fylte av frykt bøyde de ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Men han sier til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er blitt reist opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Hun reiste seg og tjente dem.
49Den kongelige embetsmannen sier til ham: Herre, kom ned før barnet mitt dør.
37Da ble de forskrekket og redde, og de trodde de så en ånd.
24Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.
23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom og ba ham: «Send henne bort; hun roper etter oss.»
39Jesus sier: Ta steinen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre, han lukter allerede; det er jo fjerde dagen.
10Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, og som sørget og gråt.
10De holdt fast ved dette ordet seg imellom og drøftet hva det betyr å stå opp fra de døde.
13De sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt Herren min, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.