Lukas 24:37

Norsk lingvistic Aug 2025

Da ble de forskrekket og redde, og de trodde de så en ånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 4:14-16 : 14 kom frykt over meg og skjelving, og alle mine knokler skalv. 15 En ånd strøk forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen min reiste seg. 16 Den sto der, men jeg kjente ikke igjen skikkelsen; en form var foran mine øyne. Stillhet – og jeg hørte en røst:
  • Matt 14:26-27 : 26 Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel. 27 Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
  • Mark 6:49-50 : 49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek, 50 for alle så ham og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde!
  • Luk 16:30 : 30 Han sa: Nei, far Abraham! Men om noen kommer til dem fra de døde, vil de omvende seg.
  • Apg 12:15 : 15 De sa til henne: Du er fra deg! Men hun holdt fast ved at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
  • 1 Sam 28:13 : 13 Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Kvinnen sa til Saul: Jeg ser en guddommelig skikkelse stige opp fra jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Luk 24:35-36
    2 vers
    83%

    35Selv fortalte de hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.

    36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!

  • Matt 14:25-27
    3 vers
    83%

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

  • Luk 24:38-41
    4 vers
    82%

    38Men han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertene deres?

    39Se på hendene og føttene mine, at det er meg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at jeg har.

    40Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.

    41Men fordi de av glede ennå ikke kunne tro og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?

  • Mark 6:48-51
    4 vers
    82%

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek,

    50for alle så ham og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde!

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og forundret seg storlig.

  • Luk 24:2-5
    4 vers
    79%

    2Da fant de steinen veltet bort fra graven.

    3Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu kropp.

    4Mens de var helt rådville over dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klær.

    5Fylte av frykt bøyde de ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

  • Mark 16:8
    77%

    8Da gikk de raskt ut og flyktet bort fra graven; skjelv og bestyrtelse hadde grepet dem, og de sa ikke et ord til noen, for de var redde.

  • Mark 16:4-6
    3 vers
    77%

    4Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet bort; den var nemlig svært stor.

    5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kappe, og de ble forferdet.

    6Men han sier til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er blitt reist opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.

  • Matt 17:6-7
    2 vers
    76%

    6Da disiplene hørte dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble svært redde.

    7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.

  • Luk 24:11-12
    2 vers
    76%

    11Men ordene deres syntes for dem som tomt snakk, og de trodde dem ikke.

    12Men Peter reiste seg og løp til graven. Da han bøyde seg inn, så han linklærne ligge der for seg selv, og han gikk bort og undret seg over det som hadde hendt.

  • Luk 24:31
    76%

    31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; men han ble borte for dem.

  • Mark 4:40-41
    2 vers
    75%

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og sjøen adlyder ham.

  • Matt 28:4
    75%

    4Av frykt for ham skalv vaktene og ble som døde.

  • Luk 24:22-25
    4 vers
    75%

    22Men også noen kvinner blant oss forvirret oss; de var ved graven tidlig i dag morges,

    23og da de ikke fant kroppen hans, kom de og fortalte at de også hadde sett et syn av engler som sier at han lever.

    24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.

    25Da sa han til dem: Uforstandige dere er, så trege i hjertet til å tro alt det profetene har sagt!

  • Joh 6:19-20
    2 vers
    75%

    19Da de hadde rodd omkring fem–seks kilometer, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde!

  • Mark 16:11-12
    2 vers
    75%

    11Men da de fikk høre at han lever, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.

    12Etter dette viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.

  • Joh 20:19-20
    2 vers
    74%

    19Da det var blitt kveld samme dag, den første dagen i uken, og dørene var låst der disiplene var, av frykt for jødene, kom Jesus; han sto midt iblant dem og sier til dem: Fred være med dere.

    20Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Disiplene ble glade da de så Herren.

  • Luk 24:16-17
    2 vers
    74%

    16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.

    17Han spurte dem: Hva er det dere går og snakker om med hverandre mens dere går? Da stanset de og var nedslåtte.

  • Sal 48:5
    74%

    5Se, kongene slo seg sammen, de dro fram sammen.

  • Joh 20:26
    73%

    26Åtte dager senere var disiplene igjen samlet inne, og Tomas var sammen med dem. Jesus kom, selv om dørene var låst; han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.

  • Matt 28:8-10
    3 vers
    73%

    8De skyndte seg bort fra graven, fulle av frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene hans.

    9Og se, Jesus kom dem i møte og sa: Vær hilset! De gikk fram, grep om føttene hans og tilba ham.

    10Da sa Jesus til dem: Vær ikke redde! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de se meg.

  • Matt 28:17
    73%

    17Og da de fikk se ham, tilba de ham; men noen tvilte.

  • Luk 24:8
    72%

    8Da husket de hans ord.

  • Luk 5:26
    72%

    26Alle ble grepet av forbauselse; de priste Gud, ble fylt av frykt og sa: I dag har vi sett noe helt utrolig.

  • Luk 24:33
    72%

    33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. De fant de elleve og dem som var samlet med dem,