Lukas 24:8
Da husket de hans ord.
Da husket de hans ord.
Da husket de hans ord.
Da husket de hans ord.
Da husket de hans ord.
Og de husket hans ord.
Og de husket hans ord.
Og de husket ordene hans,
Og de husket hans ord.
Og de husket hans ord,
Så husket de hans ord,
Da mintes de hans ord,
Og de husket ordene hans.
Og de husket hans ord,
Og de husket hans ord,
Så husket de hans ord.
Then they remembered his words.
Og de husket hans ord.
Og de kom hans Ord ihu.
And they remembered his words,
Da husket de hans ord.
And they remembered his words,
And they remembered his words,
De husket hans ord,
Og de husket hans ord.
Da husket de hans ord,
Og hans ord kom dem i hu.
And they remembred his wordes
And they remebred his wordes,
And they remembred his wordes,
And they remembred his wordes,
And they remembered his words,
They remembered his words,
And they remembered his sayings,
And they remembered his words,
And they remembered his words,
And his words came back into their minds,
They remembered his words,
Then the women remembered his words,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Mens de var helt rådville over dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klær.
5Fylte av frykt bøyde de ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her; han er stått opp. Husk hvordan han talte til dere da han ennå var i Galilea,
7og sa at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og stå opp på den tredje dagen.
9Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
22Da han var reist opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ordet som Jesus hadde sagt.
31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen; men han ble borte for dem.
32Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. De fant de elleve og dem som var samlet med dem,
34og disse sa: Herren er virkelig stått opp og har vist seg for Simon.
35Selv fortalte de hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
37Da ble de forskrekket og redde, og de trodde de så en ånd.
14De snakket sammen om alt det som hadde hendt.
11Men ordene deres syntes for dem som tomt snakk, og de trodde dem ikke.
19Hva da? spurte han. De svarte: Det som gjelder Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,
20og hvordan våre overprester og rådsherrer overgav ham til dødsdom og korsfestet ham.
21Vi håpet at det var han som skulle forløse Israel. Ja, og dessuten: I dag er det den tredje dagen siden dette skjedde.
22Men også noen kvinner blant oss forvirret oss; de var ved graven tidlig i dag morges,
23og da de ikke fant kroppen hans, kom de og fortalte at de også hadde sett et syn av engler som sier at han lever.
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
25Da sa han til dem: Uforstandige dere er, så trege i hjertet til å tro alt det profetene har sagt!
10De holdt fast ved dette ordet seg imellom og drøftet hva det betyr å stå opp fra de døde.
63og sa: 'Herre, vi kom i hu at den forføreren sa mens han ennå levde: Etter tre dager skal jeg stå opp.'
45Da åpnet han forstanden deres så de kunne forstå Skriftene; og han sa til dem:
46Slik står det skrevet: Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,
7Skynd dere av sted og si til disiplene hans: Han er blitt reist opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere se ham. Nå har jeg sagt dere det.
8De skyndte seg bort fra graven, fulle av frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene hans.
16Dette forstod ikke disiplene hans til å begynne med, men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham.
7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik som han sa dere.
8Da gikk de raskt ut og flyktet bort fra graven; skjelv og bestyrtelse hadde grepet dem, og de sa ikke et ord til noen, for de var redde.
1Men den første dagen i uken, ved daggry, kom de til graven med de velluktende oljene de hadde gjort i stand; noen andre var også med dem.
2Da fant de steinen veltet bort fra graven.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
22Mens de var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,
23og de skal drepe ham, og på den tredje dagen skal han bli reist opp. Da ble de dypt bedrøvet.
3Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
52De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.
31For han underviste disiplene og sa til dem: Menneskesønnen blir overgitt i menneskers hender, og de skal drepe ham, og når han er blitt drept, skal han stå opp den tredje dagen.
32Men de forstod ikke dette ordet, og de våget ikke å spørre ham.
11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.
16Disiplene gikk ut, kom inn i byen og fant det slik han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskemåltidet.
34Men de forsto ingenting av dette. Dette ordet var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
13De gikk av sted og fant det slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.
40Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.
56Så vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende urter og salver. Men på sabbaten holdt de hviledag etter budet.
10Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, og som sørget og gråt.
48Dere er vitner om dette.
16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
13og sa: Dere skal si: «Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.»