Matteus 28:17

Norsk lingvistic Aug 2025

Og da de fikk se ham, tilba de ham; men noen tvilte.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 28:9 : 9 Og se, Jesus kom dem i møte og sa: Vær hilset! De gikk fram, grep om føttene hans og tilba ham.
  • Joh 5:23 : 23 for at alle skal ære Sønnen, slik de ærer Faren. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faren som har sendt ham.
  • 1 Kor 15:6 : 6 Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang; de fleste av dem er ennå i live, men noen er også sovnet inn.
  • Sal 2:12 : 12 Kyss kongen, så han ikke blir harm og dere går til grunne på veien; for snart kan hans vrede flamme opp. Salige er alle som tar sin tilflukt til ham.
  • Sal 45:11 : 11 Hør, datter, og se, og bøy øret; glem ditt folk og din fars hus.
  • Matt 16:28 : 28 Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    7Skynd dere av sted og si til disiplene hans: Han er blitt reist opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere se ham. Nå har jeg sagt dere det.

    8De skyndte seg bort fra graven, fulle av frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene hans.

    9Og se, Jesus kom dem i møte og sa: Vær hilset! De gikk fram, grep om føttene hans og tilba ham.

    10Da sa Jesus til dem: Vær ikke redde! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de se meg.

    11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.

  • 16Men de elleve disiplene dro til Galilea, til det fjellet hvor Jesus hadde sagt at han ville møte dem.

  • 73%

    11Men da de fikk høre at han lever, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.

    12Etter dette viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.

    13De gikk bort og fortalte det til de andre, men heller ikke dem trodde de.

    14Til sist viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han bebreidet dem for deres vantro og hardhet i hjertet, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var blitt reist opp.

  • 73%

    36Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!

    37Da ble de forskrekket og redde, og de trodde de så en ånd.

    38Men han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger det tvil opp i hjertene deres?

  • 52De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.

  • 38Han sa: Jeg tror, Herre! Og han kastet seg ned for ham.

  • 70%

    6Da disiplene hørte dette, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble svært redde.

    7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.

    8Da de løftet blikket, så de ingen, bare Jesus.

  • 20Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Disiplene ble glade da de så Herren.

  • 22Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han mente.

  • 26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.

  • 70%

    40Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.

    41Men fordi de av glede ennå ikke kunne tro og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?

  • 70%

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek,

    50for alle så ham og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde!

  • 33De som var i båten, falt ned og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

  • 24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.

  • 69%

    7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik som han sa dere.

    8Da gikk de raskt ut og flyktet bort fra graven; skjelv og bestyrtelse hadde grepet dem, og de sa ikke et ord til noen, for de var redde.

  • 18Da trådte Jesus fram og talte til dem: Meg er gitt all makt i himmelen og på jorden.

  • 5Fylte av frykt bøyde de ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

  • 11Men ordene deres syntes for dem som tomt snakk, og de trodde dem ikke.

  • 31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

  • 5Se, kongene slo seg sammen, de dro fram sammen.

  • 68%

    27Deretter sier han til Tomas: Kom med fingeren din, og se hendene mine! Kom med hånden din og legg den i siden min! Og vær ikke vantro, men troende.

    28Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!

    29Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror.

  • 54Men offiseren og de som holdt vakt over Jesus, ble grepet av stor frykt da de så jordskjelvet og det som hendte, og de sa: 'Sannelig, han var Guds Sønn!'

  • 4Av frykt for ham skalv vaktene og ble som døde.

  • 22Da han var reist opp fra de døde, husket disiplene hans at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ordet som Jesus hadde sagt.

  • 24Noen lot seg overbevise av det som ble sagt, mens andre ikke ville tro.

  • 68%

    24Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med dem da Jesus kom.

    25De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren min i naglemerkene og legge hånden min i siden hans, vil jeg ikke tro.

  • 31I mange dager viste han seg for dem som var gått opp sammen med ham fra Galilea til Jerusalem; de er nå hans vitner for folket.

  • 67%

    8Da gikk også den andre disippelen, han som var kommet først til graven, inn; han så og trodde.

    9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.

  • 8Da husket de hans ord.

  • 50Han førte dem så ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.

  • 40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

  • 37Men selv om han hadde gjort så mange tegn for øynene deres, trodde de ikke på ham,