Matteus 14:33
De som var i båten, falt ned og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
De som var i båten, falt ned og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
De som var i båten, falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
De som var i båten, tilba ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."
Da kom de som var i båten og tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!»
Da de som var i båten, kom og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
Og de som var i båten, tilbad ham og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."
Da kom de som var i båten, og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
De som var i båten, tilba ham og sa: Du er virkelig Guds Sønn.
Men de som var i skipet, kom og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
De som var i båten, kom og tilba ham, og sa: "Sannelig, du er Guds Sønn."
Da kom de som var i båten og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
De som var i båten, tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
De som var i båten, kom da og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
De som var i båten, kom da og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
De som var i båten tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn.»
Then those who were in the boat worshiped Him, saying, 'Truly You are the Son of God.'
Og de som var i båten, tilbad ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'
Men de, som vare i Skibet, kom og faldt ned for ham og sagde: Du er sandelig Guds Søn.
Then they that were in the ship came and worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
Og de som var i båten kom og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
Then those who were in the ship came and worshipped him, saying, Truly you are the Son of God.
Then they that were in the ship came and worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
De som var i båten, tilba ham og sa: «Du er virkelig Guds Sønn!»
De som var i båten, tilba ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'
Og de som var i båten tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
Og de som var i båten tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
Then they that were in the shippe came and worshipped him sayinge: of a truth thou arte ye sonne of God.
Then they that were in ye shippe, came & fell downe before him, & sayde: Of a trueth thou art ye sonne of God.
Then they that were in the ship, came and worshipped him, saying, Of a trueth thou art the Sonne of God.
Then they that were in the shippe, came and worshypped hym, saying: of a trueth thou art the sonne of God.
Then they that were in the ship came and worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
Those who were in the boat came and worshiped him, saying, "You are truly the Son of God!"
and those in the boat having come, did bow to him, saying, `Truly -- God's Son art thou.'
And they that were in the boat worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
And they that were in the boat worshipped him, saying, Of a truth thou art the Son of God.
And those who were in the boat gave him worship, saying, Truly you are the Son of God.
Those who were in the boat came and worshiped him, saying, "You are truly the Son of God!"
Then those who were in the boat worshiped him, saying,“Truly you are the Son of God.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden var mot.
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
28Peter svarte ham og sa: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
29Han sa: Kom! Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.
30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!
31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
32Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.
34Da de hadde krysset over, kom de i land ved Gennesaret.
35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.
36De forlot folkemengden og tok ham med i båten, som han var. Også andre båter var med ham.
37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
38Selv lå han i akterenden og sov med hodet på puten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Vær rolig! Da la vinden seg, og det ble blikk stille.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og sjøen adlyder ham.
23Da han steg i båten, fulgte disiplene hans etter.
24Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.
25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'
26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
27Men mennene undret seg og sa: 'Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'
47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.
49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek,
50for alle så ham og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde!
51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og forundret seg storlig.
17og steg om bord i en båt og satte over sjøen til Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.
18Sjøen ble opprørt fordi det blåste en kraftig vind.
19Da de hadde rodd omkring fem–seks kilometer, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde!
21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.
22En dag hendte det at han gikk om bord i en båt sammen med disiplene, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så la de ut.
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.
24Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.
25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han? For han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.
53Da de hadde krysset over, kom de i land ved Gennesaret og la til der.
54Straks de steg ut av båten, kjente folk ham igjen,
54Men offiseren og de som holdt vakt over Jesus, ble grepet av stor frykt da de så jordskjelvet og det som hendte, og de sa: 'Sannelig, han var Guds Sønn!'
11Og de urene åndene, hver gang de så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.
12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.
13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.
7De ga tegn til partnerne i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de holdt på å synke.
70Da sa de alle: Så du er Guds Sønn? Han svarte: Dere sier selv at jeg er det.
14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham.
3Han steg i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
11De trakk båtene opp på land, forlot alt og fulgte ham.
39Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han ropte og utåndet, sa han: Sannelig, denne mannen var Guds Sønn.
14Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.
69Og vi tror og vet at du er Kristus, den levende Guds Sønn.