Matteus 17:14
Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham.
Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham.
Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham og sa:
Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham
Og da de kom til folkemengden, kom en mann bort til ham, falt på kne for ham og sa:
Og da de kom til folkemengden, kom en viss mann til ham og falt på kne for ham og sa:
Og da de kom til folkemengden, kom en mann bort til ham, og bøyd seg ned for ham.
Og da de kom til folkemengden, kom en viss mann til ham, knelende, og sa:
Da de kom tilbake til folkemengden, kom en mann til ham, knelte for ham og sa:
Og da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne foran ham, og sa:
Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham,
Da de kom til folkemengden, kom det en mann bort til ham, knelte og sa:
Da de kom til folkemengden, nærmet en mann seg Jesus, knelte ned foran ham og sa:
Og da de kom til folkemengden, kom en mann bort til ham, knelte foran ham og sa:
Og da de kom til folkemengden, kom en mann bort til ham, knelte foran ham og sa:
Da de kom til folket, kom en mann bort til ham, falt på kne og sa:
When they came to the crowd, a man approached Jesus and knelt before Him.
Og da de kom til folket, kom en mann til ham, falt på kne for ham,
Og der de kom til Folket, gik et Menneske til ham, og faldt paa Knæ for ham og sagde:
And when they were come to the multitude, there came to him a certain man, kneeling down to him, and saying,
Da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, knelte foran ham og sa,
And when they came to the multitude, a certain man came to him, kneeling down to him, and saying,
And when they were come to the multitude, there came to him a certain man, kneeling down to him, and saying,
Da de kom til mengden, kom en mann til ham, knelte for ham og sa:
Da de kom til folkemengden, nærmet en mann seg ham, falt på kne foran ham,
Da de kom ned til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne for ham og sa:
Og da de kom til folket, kom en mann og falt på kne for ham og sa:
And when they were come to ye people ther cam to him a certayne man and kneled doune to him and sayde:
And whan they were come to the people, there came vnto him a certayne man, and kneled vnto him, and sayde:
And when they were come to the multitude, there came to him a certaine man, and fell downe at his feete,
And when they were come to the people, there came to hym a certayne man, knelyng downe to hym, and saying:
¶ And when they were come to the multitude, there came to him a [certain] man, kneeling down to him, and saying,
When they came to the multitude, a man came to him, kneeling down to him, saying,
And when they came unto the multitude, there came to him a man, kneeling down to him,
And when they were come to the multitude, there came to him a man, kneeling to him, saying,
And when they were come to the multitude, there came to him a man, kneeling to him, saying,
And when they came to the people, a man went down on his knees to him, saying,
When they came to the multitude, a man came to him, kneeling down to him, saying,
The Disciples’ Failure to Heal When they came to the crowd, a man came to him, knelt before him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Han sa: Herre, ha barmhjertighet med sønnen min! Han er månesyk og har store plager; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
16Jeg tok ham med til disiplene dine, men de klarte ikke å helbrede ham.
17Jesus svarte: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham hit til meg.
40En spedalsk kom til ham, ba ham inntrengende, falt på kne og sa til ham: Om du vil, kan du gjøre meg ren.
37De fortalte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
38Da ropte han: 'Jesus, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
39De som gikk foran, snakket strengt til ham for at han skulle tie. Men han ropte bare enda mer: 'Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
40Jesus stanset og sa at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham,
41'Hva vil du jeg skal gjøre for deg?' Han svarte: 'Herre, la meg få synet igjen.'
14Da de kom til disiplene, så han en stor folkemengde omkring dem og noen skriftlærde som diskuterte med dem.
15Straks hele folkemengden fikk øye på ham, ble de slått av undring; de løp fram og hilste ham.
16Han spurte de skriftlærde: Hva er det dere diskuterer med dem?
17En i mengden svarte: Lærer, jeg brakte sønnen min til deg; han har en ånd som gjør ham stum.
37Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, møtte en stor folkemengde ham.
38Og se, en mann i mengden ropte: «Mester, jeg ber deg, se til sønnen min; han er mitt eneste barn.»
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den kaster ham i kramper så skummet står om munnen, og den forlater ham knapt uten å ha skadet ham.
40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
17Da han gikk ut på veien, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
5Da Jesus kom inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og bønnfalt ham.
6Han sa: 'Herre, tjeneren min ligger hjemme lam og har store smerter.'
7Jesus sa til ham: 'Jeg skal komme og helbrede ham.'
47Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, dro han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen hans, for han holdt på å dø.
30Store folkemengder kom til ham; de hadde med seg lamme, blinde, stumme, vansirede og mange andre. De la dem ned for Jesu føtter, og han helbredet dem.
25Men hun kom og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»
13De ropte og sa: Jesus, mester, miskunn deg over oss!
20De førte ham til Jesus. Da ånden fikk se ham, rykte den straks i gutten. Han falt til jorden og rullet omkring mens han frådet.
32De førte til ham en som var døv og nesten ikke kunne tale, og de ba ham legge hånden på ham.
1Da han gikk ned fra fjellet, fulgte store folkemengder ham.
2Og se, en spedalsk kom og kastet seg ned for ham og sa: 'Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.'
47Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
48Mange truet ham for at han skulle tie, men han ropte bare enda høyere: Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
41Han trakk seg et stykke fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba
11Og de urene åndene, hver gang de så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
3Da han fikk høre om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham og ba ham om at han måtte komme og berge tjeneren hans.
4De kom til Jesus og bad ham inntrengende: Han er verd at du gjør dette for ham,
22Så kom de til Betsaida. De førte en blind mann til ham og ba ham røre ved ham.
35Da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
42Mens han ennå var på vei bort til ham, kastet demonen ham i bakken og lot ham få kramper. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
24Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp meg i min vantro!
25Da Jesus så at folk strømmet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og kom aldri mer inn i ham!
31Men folkemengden snakket strengt til dem for at de skulle tie. De ropte bare enda høyere: Herre, Davids sønn, miskunn deg over oss!
32Jesus stanset, kalte dem til seg og sa: Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?
14Da han gikk i land, så han en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem.
12En gang mens han var i en av byene, kom det en mann som var full av spedalskhet. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og ba ham: Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.
41Og se, det kom en mann som het Jairus; han var forstander i synagogen. Han kastet seg ned for Jesu føtter og ba ham komme inn i huset hans,
23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom og ba ham: «Send henne bort; hun roper etter oss.»
22Da kom en av synagogeforstanderne, ved navn Jairus. Da han fikk se ham, falt han ned for hans føtter
18Mens han talte til dem, se, kom en synagogeforstander, falt ned for ham og sa: «Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så vil hun leve.»
36Han sa til dem: Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?