Lukas 22:41
Han trakk seg et stykke fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba
Han trakk seg et stykke fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba
Han trakk seg fra dem, omtrent et steinkast unna, falt på kne og ba.
Han trakk seg fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba.
Og han rev seg løs fra dem, omtrent et steinkast bort, knelte ned og ba:
Og han trakk seg tilbake fra dem om en steinkast, og falt på kne og ba,
Og han trakk seg tilbake fra dem, omtrent et steinkast unna, og falt på kne og ba.
Og han trakk seg litt unna fra dem, omtrent et steinkast, og bøyde kne og ba,
Han gikk et lite stykke unna, falt på kne og ba:
Og han rev seg løs fra dem omtrent så langt som et steinkast, bøyde knær og ba,
Han trakk seg fra dem, så langt som et steinkast, falt på kne og ba:
Og han trakk seg tilbake fra dem omtrent et steinkast, falt på kne og ba:
Han trakk seg tilbake til et sted omtrent så langt unna som en steins kast, bøyde kne og ba:
Og han trakk seg tilbake fra dem omtrent et steinkast, falt på kne og ba:
Så trakk han seg unna dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba.
He withdrew about a stone’s throw away from them, knelt down, and began to pray.
Han trakk seg bort fra dem, så langt som et steinkast, falt på kne og ba:
Og han sled sig fra dem saa (langt) som et Steenkast, og faldt paa Knæ, bad og sagde:
And he was withdrawn from them about a stone's cast, and kneeled down, and prayed,
Så trakk han seg vekk fra dem, omtrent et steinkast unna, knelte ned og ba:
And he withdrew from them about a stone's throw, and knelt down, and prayed,
And he was withdrawn from them about a stone's cast, and kneeled down, and prayed,
Han trakk seg fra dem om lag et steinkast, falt på kne og ba,
Og han trakk seg fra dem, så langt som et steinkast, og falt på kne og ba,
Og han trakk seg tilbake fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba:
Og han trakk seg litt bort fra dem, falt på knærne og ba:
And he gate him selfe from them about a stones cast and kneled doune and prayed
And he gat him from them aboute a stones cast, and kneled downe, prayed,
And he was drawen aside from them about a stones cast, & kneeled downe, and prayed,
And he gate hym selfe from them about a stones caste, and kneeled downe, and prayed,
And he was withdrawn from them about a stone's cast, and kneeled down, and prayed,
He was withdrawn from them about a stone's throw, and he knelt down and prayed,
And he was withdrawn from them, as it were a stone's cast, and having fallen on the knees he was praying,
And he was parted from them about a stone's cast; and he kneeled down and prayed,
And he was parted from them about a stone's cast; and he kneeled down and prayed,
And he went a little distance away from them and, falling on his knees in prayer, he said,
He was withdrawn from them about a stone's throw, and he knelt down and prayed,
He went away from them about a stone’s throw, knelt down, and prayed,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42og sa: Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
39Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
32De kom til et sted som heter Getsemane, og han sier til disiplene: Sett dere her mens jeg ber.
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å gripes av angst og gru.
34Han sa til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk!
35Han gikk et lite stykke bort, falt til jorden og ba om at, om det var mulig, måtte timen gå ham forbi.
36Han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke det jeg vil, bare det du vil.
37Så kom han og fant dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
38Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
39Han gikk bort igjen og ba med de samme ordene.
40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Han kom for tredje gang og sa til dem: Sov dere bare videre og hvil dere. Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i hendene på syndere.
42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.
37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å sørge og engstes.
38Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg!
39Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
40Han kom til disiplene og fant dem sovende. Han sier til Peter: Så dere var ikke i stand til å våke én time med meg?
41Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
42Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
43Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge.
44Så forlot han dem, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov dere bare videre og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
16Men han trakk seg tilbake til øde steder og ba.
12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og hele natten var han i bønn til Gud.
35Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro til et øde sted, og der ba han.
23Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for å be, for seg selv. Da det ble kveld, var han der alene.
1En gang var han på et sted og ba. Da han var ferdig, sa en av disiplene hans til ham: Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte disiplene sine.
2Han sa til dem: Når dere ber, skal dere si: Far, du som er i himmelen! La navnet ditt holdes hellig. La riket ditt komme. La viljen din skje, som i himmelen, så også på jorden.
46Da han hadde tatt avskjed med dem, gikk han opp i fjellet for å be.
14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham.
7I sine jordiske dager bar han fram bønner og nødrop med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt.
28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.
36Da han hadde sagt dette, falt han på kne sammen med dem alle og ba.
1Etter at Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine over Kedron-bekken, der det var en hage; inn i den gikk han og disiplene hans.
26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
37Om dagene var han i templet og lærte, men om nettene gikk han ut og overnattet på det berget som kalles Oljeberget.
32Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, så styrk dine brødre.
50Han førte dem så ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.
1Han fortalte dem også en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet.
60Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
1Jesus gikk til Oljeberget.
27Nå er min sjel forferdet, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen! Men det er for dette jeg er kommet til denne timen.
40Jesus stanset og sa at han skulle føres til ham. Da han kom nær, spurte han ham,
18En gang Jesus var alene og ba, var disiplene hans hos ham. Da spurte han dem: «Hvem sier folket at jeg er?»