Lukas 22:40
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke kommer i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse!
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Og han sa til dem: Hør her, hva sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da de kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
Da han var kommet til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må falle i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da han var der, sa han til dem: "Be, så dere ikke faller for fristelse."
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
Da han kom til stedet, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse.»
When he came to the place, he said to them, "Pray that you may not enter into temptation."
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
Men der han kom til Stedet, sagde han til dem: Beder, at I ikke skulle komme i Fristelse.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
And when he was at the place, he said to them, Pray that you do not enter into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
Da han var kommet til stedet, sa han til dem: "Be om at dere ikke må komme i fristelse."
Og da han kom til stedet, sa han til dem: 'Be om at dere ikke må komme i fristelse.'
Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
And when he came to the place he sayde to the: praye lest ye fall into temptacio.
And whan he came thither, he sayde vnto the: Praye, that ye fall not in to teptacion.
And when hee came to the place, hee said to them, Pray, lest ye enter into tentation.
And when he came to the place, he sayde vnto them: pray, lest ye fall into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, ‹Pray that ye enter not into temptation.›
When he was at the place, he said to them, "Pray that you don't enter into temptation."
and having come to the place, he said to them, `Pray ye not to enter into temptation.'
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
And when he was at the place, he said unto them, Pray that ye enter not into temptation.
And when he came to the place, he said to them, Make a prayer that you may not be put to the test.
When he was at the place, he said to them, "Pray that you don't enter into temptation."
When he came to the place, he said to them,“Pray that you will not fall into temptation.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Han trakk seg et stykke fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba
42og sa: Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.
37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å sørge og engstes.
38Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg!
39Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
40Han kom til disiplene og fant dem sovende. Han sier til Peter: Så dere var ikke i stand til å våke én time med meg?
41Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
42Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
43Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge.
44Så forlot han dem, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov dere bare videre og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
34Han sa til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk!
35Han gikk et lite stykke bort, falt til jorden og ba om at, om det var mulig, måtte timen gå ham forbi.
36Han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke det jeg vil, bare det du vil.
37Så kom han og fant dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
38Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
39Han gikk bort igjen og ba med de samme ordene.
40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Han kom for tredje gang og sa til dem: Sov dere bare videre og hvil dere. Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i hendene på syndere.
42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
32De kom til et sted som heter Getsemane, og han sier til disiplene: Sett dere her mens jeg ber.
39Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
1En gang var han på et sted og ba. Da han var ferdig, sa en av disiplene hans til ham: Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte disiplene sine.
2Han sa til dem: Når dere ber, skal dere si: Far, du som er i himmelen! La navnet ditt holdes hellig. La riket ditt komme. La viljen din skje, som i himmelen, så også på jorden.
36Våk derfor og be til enhver tid, så dere kan bli funnet verdige til å slippe unna alt det som skal hende, og til å stå framfor Menneskesønnen.
37Om dagene var han i templet og lærte, men om nettene gikk han ut og overnattet på det berget som kalles Oljeberget.
12Jesus svarte: Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.
23Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for å be, for seg selv. Da det ble kveld, var han der alene.
35Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro til et øde sted, og der ba han.
12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og hele natten var han i bønn til Gud.
7Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.
31Simon, Simon! Se, Satan har krevd å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete.
32Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, så styrk dine brødre.
4Og tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i gjeld til oss. Før oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.
1Etter at Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine over Kedron-bekken, der det var en hage; inn i den gikk han og disiplene hans.
46Da han hadde tatt avskjed med dem, gikk han opp i fjellet for å be.
16Men han trakk seg tilbake til øde steder og ba.
26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
28Dere er de som har holdt ut hos meg i mine prøvelser.
1Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen.
13Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.
8Gjør derfor ikke som dem; for deres Far vet hva dere trenger, før dere ber ham.
9Så tok han ham med til Jerusalem, stilte ham på templets tinde og sa til ham: Hvis du er Guds Sønn, så kast deg ned herfra.
33Vær på vakt, våk og be! For dere vet ikke når tiden er inne.
1Han fortalte dem også en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet.