Lukas 18:1
Han fortalte dem også en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet.
Han fortalte dem også en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet.
Han fortalte dem en lignelse for å vise at de alltid skal be og ikke miste motet.
Han fortalte dem også en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet.
Han fortalte dem også en lignelse om at de alltid skulle be og ikke gi opp.
Og han talte til dem med en lignelse for å understreke at menneskene alltid skulle be, og ikke miste motet.
Han fortalte også en lignelse til dem, for at de alltid skulle be og ikke miste håpet.
Og han talte en lignelse til dem med det formål at menneskene alltid skal be og ikke bli motløse;
Han fortalte dem en lignelse om at man alltid burde be og ikke miste motet.
Og han fortalte dem også en lignelse om at de alltid burde be, og ikke bli trette;
Han fortalte dem en lignelse for å vise at de alltid skulle be og ikke miste motet.
Han fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet.
Og han fortalte dem en lignelse med den hensikt å vise at mennesker alltid skal be og ikke miste motet.
Han fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke bli trette.
Han fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke bli trette.
Jesus fortalte dem en lignelse om at de alltid burde be og ikke gi opp.
Jesus told them a parable to show that they should always pray and not give up.
Han fortalte dem en lignelse om nødvendigheten av alltid å be og ikke miste motet.
Men han sagde dem og en Lignelse derom, at man altid bør bede og ikke blive træt.
And he spake a parable unto them to this end, that men ought always to pray, and not to faint;
Han fortalte dem en lignelse, for å vise at man alltid skal be og ikke miste motet.
And he spoke a parable to them to this end, that men ought always to pray and not lose heart;
And he spake a parable unto them to this end, that men ought always to pray, and not to faint;
Han talte også til dem i en lignelse om at de alltid må be og ikke gi opp,
Og han fortalte dem en lignelse for å vise at vi alltid bør be og ikke miste motet,
Han fortalte dem en lignelse om at de alltid burde be og ikke miste motet.
Han fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet;
And he put forth a similitude vnto the signifyinge that men ought alwayes to praye and not to be wery
He tolde them a symilitude, signifienge, yt men ought allwayes to praye, & not to leaue of,
And he spake also a parable vnto them, to this ende, that they ought alwayes to pray, and not to waxe faint,
And he put foorth a parable vnto them, to this ende that me ought alwayes to pray, & not to be weery,
¶ And he spake a parable unto them [to this end], that men ought always to pray, and not to faint;
He also spoke a parable to them that they must always pray, and not give up,
And he spake also a simile to them, that it behoveth `us' always to pray, and not to faint,
And he spake a parable unto them to the end that they ought always to pray, and not to faint;
And he spake a parable unto them to the end that they ought always to pray, and not to faint;
And he made a story for them, the point of which was that men were to go on making prayer and not get tired;
He also spoke a parable to them that they must always pray, and not give up,
Prayer and the Parable of the Persistent Widow Then Jesus told them a parable to show them they should always pray and not lose heart.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke hadde respekt for mennesker.
3I den byen var det en enke. Hun kom stadig til ham og sa: 'Skaff meg rett mot min motpart.'
4En tid ville han ikke. Men siden sa han ved seg selv: 'Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om noen,
5vil jeg likevel skaffe henne rett fordi denne enken plager meg, så hun ikke til slutt kommer og sliter meg ut.'
6Da sa Herren: 'Hør hva den urettferdige dommeren sier.'
7Skulle ikke Gud da skaffe sine utvalgte rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?
8Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?
9Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på andre:
10To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer, den andre toller.
44I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og hele natten var han i bønn til Gud.
7Og han der inne svarer: Gjør meg ikke bry! Døren er allerede stengt, og barna mine er med meg i sengen. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
8Jeg sier dere: Om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er vennen hans, så vil han likevel, på grunn av den pågående pågåenheten hans, stå opp og gi ham det han trenger.
9Og jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli åpnet for dere.
37Så kom han og fant dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
38Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
39Han gikk bort igjen og ba med de samme ordene.
36Våk derfor og be til enhver tid, så dere kan bli funnet verdige til å slippe unna alt det som skal hende, og til å stå framfor Menneskesønnen.
18Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse; vær årvåkne og hold ut i bønn for alle de hellige.
17Be uavbrutt.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
41Han trakk seg et stykke fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba
1En gang var han på et sted og ba. Da han var ferdig, sa en av disiplene hans til ham: Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte disiplene sine.
40Han kom til disiplene og fant dem sovende. Han sier til Peter: Så dere var ikke i stand til å våke én time med meg?
41Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
7Når dere ber, skal dere ikke ramse opp tomme ord som hedningene. De tenker at de blir bønnhørt fordi de bruker mange ord.
8Gjør derfor ikke som dem; for deres Far vet hva dere trenger, før dere ber ham.
5Han sa til dem: Tenk dere at en av dere har en venn. Han går til ham midt på natten og sier: Venn, lån meg tre brød,
38«Be derfor Høstens Herre om å sende ut arbeidere til å høste inn grøden hans.»
21Men dette slaget farer ikke ut uten ved bønn og faste.
9La oss ikke bli trette av å gjøre det gode; for når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.
18Så sa han: Hva ligner Guds rike, og hva skal jeg sammenligne det med?
2Hold fast ved bønnen; vær våkne i den, med takk.
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
33Vær på vakt, våk og be! For dere vet ikke når tiden er inne.
35Han gikk et lite stykke bort, falt til jorden og ba om at, om det var mulig, måtte timen gå ham forbi.
12Vær glade i håpet, tålmodige i motgang, utholdende i bønnen.
18Så hør lignelsen om såmannen.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik manns jord bar godt.
18Be om at flukten deres ikke må skje om vinteren.
36så han ikke, når han plutselig kommer, finner dere sovende.
11Mens de hørte på dette, la han til og fortalte en lignelse, fordi han var nær ved Jerusalem, og de mente at Guds rike straks skulle komme til syne.
9Da spurte disiplene ham hva denne lignelsen kunne bety.
16Men han trakk seg tilbake til øde steder og ba.
1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den ut til vinbønder og var borte lenge.
35Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro til et øde sted, og der ba han.
13Men tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen; han slo seg for brystet og sa: 'Gud, vær meg synder nådig!'