Lukas 22:44

Norsk lingvistic Aug 2025

I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Klag 1:12 : 12 Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.
  • Sal 22:12-21 : 12 Vær ikke langt borte fra meg, for nøden er nær, for det er ingen som hjelper. 13 Mange okser omringer meg, Basans sterke omkranser meg. 14 De sperrer opp gapet mot meg, som en rovgrisk og brølende løve. 15 Jeg er utøst som vann, alle mine bein er skilt fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre. 16 Min kraft er tørr som et potteskår, tungen min kleber ved ganen; du legger meg i dødens støv. 17 For hunder omringer meg, en flokk av ugjerningsmenn kringsetter meg; som en løve er de over mine hender og føtter. 18 Jeg kan telle alle mine bein; de stirrer, de ser på meg. 19 De deler mine klær mellom seg, og om min kappe kaster de lodd. 20 Men du, Herre, vær ikke langt borte! Min styrke, skynd deg til min hjelp! 21 Fri min sjel fra sverdet, min eneste fra hundens vold.
  • Hebr 5:7 : 7 I sine jordiske dager bar han fram bønner og nødrop med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt.
  • 1 Mos 32:24-28 : 24 Han tok dem med seg og førte dem over bekken; og han førte over også alt det han eide. 25 Jakob ble igjen alene. Da var det en mann som kjempet med ham helt til morgengry. 26 Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham. 27 Da sa han: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.» 28 Han spurte: «Hva heter du?» Han svarte: «Jakob.»
  • Sal 69:14-18 : 14 Men jeg, min bønn er til deg, Herren, i nådens tid. Gud, i din store miskunn, svar meg med din trofaste frelse. 15 Redd meg fra søla, la meg ikke synke! La meg bli berget fra dem som hater meg og fra det dype vannet. 16 La ikke strømmen skylle meg bort, la dypet ikke sluke meg, la ikke gropen lukke seg over meg. 17 Svar meg, Herre, for din miskunn er god; vend deg til meg etter din store barmhjertighet. 18 Skjul ikke ansiktet for din tjener! Jeg er i nød – skynd deg å svare meg!
  • Sal 88:1-9 : 1 En sang. En salme av Korahs sønner. Til korlederen. Etter «Mahalat leannót». En læresalme av Heman, Esrahitten. 2 HERRE, min frelses Gud, dag og natt roper jeg til deg. 3 La min bønn komme fram for ditt ansikt; bøy ditt øre til mitt rop. 4 For min sjel er mettet med ulykker, og mitt liv har nådd dødsriket. 5 Jeg regnes blant dem som går ned i graven; jeg er blitt en mann uten kraft. 6 Jeg er fri blant de døde, lik de falne som ligger i graven, dem du ikke lenger minnes; de er skilt fra din hånd. 7 Du har satt meg i den dype gropen, i mørket, i dypene. 8 Din vrede hviler tungt over meg; du har plaget meg med alle dine bølger. Sela. 9 Du har drevet mine kjente bort fra meg, du har gjort meg til en styggedom for dem. Jeg er innestengt og kommer ikke ut. 10 Øyet mitt tæres av nød; jeg roper til deg, HERRE, hele dagen, jeg strekker hendene ut mot deg. 11 Vil du gjøre under for de døde? Kan de dødes skygger reise seg og prise deg? Sela. 12 Blir din miskunn fortalt i graven, din trofasthet i Avgrunnen? 13 Kjennes dine under i mørket, dine rettferdige gjerninger i glemselens land? 14 Men jeg roper til deg, HERRE; om morgenen kommer min bønn deg i møte. 15 Hvorfor, HERRE, støter du meg bort og skjuler ditt ansikt for meg? 16 Jeg er elendig og døende fra ungdommen av; jeg har båret dine redsler, jeg er rådløs. 17 Din brennende vrede har gått over meg, dine redsler har knust meg. 18 De omgir meg som vann hele dagen; alle sammen omringer de meg.
  • Sal 130:1-2 : 1 En sang ved festreisene. Fra dypene roper jeg til deg, Herre. 2 Herre, hør min røst! La dine ører være lydhøre for mitt rop om nåde.
  • Sal 143:6-7 : 6 Jeg rekker hendene ut mot deg; min sjel tørster etter deg som et uttørret land. Sela. 7 Skynd deg, svar meg, Herre! Min ånd svinner bort. Skjul ikke ansiktet for meg, for da blir jeg lik dem som går ned i graven.
  • Jes 53:10 : 10 Men Herren ville knuse ham og la ham lide. Når han gjør sitt liv til et skyldoffer, skal han se etterkommere, han skal forlenge sine dager, og Herrens vilje skal lykkes ved hans hånd.
  • Klag 3:53-56 : 53 De satte en stopper for mitt liv i brønnen, og de kastet stein på meg. 54 Vannet gikk over hodet på meg; jeg sa: Jeg er avskåret. 55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra den dypeste grop. 56 Du hørte min røst: Lukk ikke øret ditt for min lettelse, for mitt rop.
  • Jona 2:2-3 : 2 Da ba Jonas til Herren, sin Gud, fra fiskens mage. 3 Han sa: I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp; du hørte min røst.
  • Joh 12:27 : 27 Nå er min sjel forferdet, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen! Men det er for dette jeg er kommet til denne timen.
  • Rom 8:32 : 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle — hvordan skulle han ikke også med ham gi oss alt?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Mark 14:32-42
    11 vers
    83%

    32De kom til et sted som heter Getsemane, og han sier til disiplene: Sett dere her mens jeg ber.

    33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å gripes av angst og gru.

    34Han sa til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk!

    35Han gikk et lite stykke bort, falt til jorden og ba om at, om det var mulig, måtte timen gå ham forbi.

    36Han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke det jeg vil, bare det du vil.

    37Så kom han og fant dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?

    38Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.

    39Han gikk bort igjen og ba med de samme ordene.

    40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.

    41Han kom for tredje gang og sa til dem: Sov dere bare videre og hvil dere. Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i hendene på syndere.

    42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.

  • Luk 22:39-43
    5 vers
    83%

    39Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

    40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.

    41Han trakk seg et stykke fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba

    42og sa: Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.

    43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.

  • Luk 22:45-46
    2 vers
    81%

    45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

    46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.

  • Matt 26:36-45
    10 vers
    80%

    36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.

    37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å sørge og engstes.

    38Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg!

    39Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.

    40Han kom til disiplene og fant dem sovende. Han sier til Peter: Så dere var ikke i stand til å våke én time med meg?

    41Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.

    42Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.

    43Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge.

    44Så forlot han dem, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.

    45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov dere bare videre og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.

  • Hebr 5:7-8
    2 vers
    76%

    7I sine jordiske dager bar han fram bønner og nødrop med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt.

    8Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.

  • Luk 6:12
    73%

    12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og hele natten var han i bønn til Gud.

  • Joh 12:27
    71%

    27Nå er min sjel forferdet, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen! Men det er for dette jeg er kommet til denne timen.

  • Mark 1:35
    71%

    35Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro til et øde sted, og der ba han.

  • Matt 26:53-54
    2 vers
    69%

    53Tror du ikke at jeg nå kunne be min Far, og han ville stille mer enn tolv legioner engler til rådighet for meg?

    54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, som sier at det må skje slik?

  • Mark 14:24
    69%

    24Han sa til dem: Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som blir utøst for mange.

  • Luk 21:36-37
    2 vers
    68%

    36Våk derfor og be til enhver tid, så dere kan bli funnet verdige til å slippe unna alt det som skal hende, og til å stå framfor Menneskesønnen.

    37Om dagene var han i templet og lærte, men om nettene gikk han ut og overnattet på det berget som kalles Oljeberget.

  • Luk 11:1
    68%

    1En gang var han på et sted og ba. Da han var ferdig, sa en av disiplene hans til ham: Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte disiplene sine.

  • Mark 14:26
    68%

    26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

  • Joh 18:1
    67%

    1Etter at Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine over Kedron-bekken, der det var en hage; inn i den gikk han og disiplene hans.

  • Matt 14:23
    67%

    23Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for å be, for seg selv. Da det ble kveld, var han der alene.

  • Luk 5:16
    67%

    16Men han trakk seg tilbake til øde steder og ba.

  • Matt 17:22
    67%

    22Mens de var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,

  • Luk 24:7
    67%

    7og sa at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og stå opp på den tredje dagen.

  • Luk 9:28-29
    2 vers
    66%

    28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.

    29Mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne hans ble hvite og strålende.

  • Hebr 12:4
    66%

    4Ennå har dere ikke gjort motstand helt til blods i kampen mot synden.

  • Luk 18:1
    66%

    1Han fortalte dem også en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet.

  • Luk 9:22
    66%

    22og sa: «Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og reises opp på den tredje dagen.»