Matteus 17:21
Men dette slaget farer ikke ut uten ved bønn og faste.
Men dette slaget farer ikke ut uten ved bønn og faste.
Men dette slaget går ikke ut uten bønn og faste.
Dette slaget farer ikke ut uten ved bønn og faste.
Men dette slaget farer ikke ut uten ved bønn og faste.»
Dette slaget går likevel ikke ut uten ved bønn og faste.
Dette slaget kan ikke drives ut dersom det ikke skjer med bønn og faste.»
Men denne sorten går ikke ut, uten ved bønn og faste.
Men denne typen går ikke ut uten ved bønn og faste.
Men denne sorten drives ikke ut uten ved bønn og faste.
Men dette slaget drives ikke ut annet enn ved bønn og faste.
Men dette slaget går ikke bort, uten ved bønn og faste.
Men denne type ånd drives bare ut gjennom bønn og faste.
Men dette slaget drives ikke ut uten ved bønn og faste.»
Men dette slaget drives ikke ut uten ved bønn og faste.»
Men dette slaget går ikke ut uten ved bønn og faste.
'However, this kind does not go out except by prayer and fasting.'
Men dette slaget går ikke ut uten bønn og faste.
Men dette Slags farer ikke ud, uden ved Bøn og Faste.
Howbeit this kind goeth not out but by prayer and fasting.
Men denne type farer ikke ut uten ved bønn og faste.
However, this kind does not go out except by prayer and fasting.
Howbeit this kind goeth not out but by prayer and fasting.
Men denne typen går ikke ut uten ved bønn og faste."
Men dette slaget går ikke ut uten ved bønn og faste.'
Men denne sorten går ikke ut uten ved bønn og faste.
How be it this kynde goeth not oute but by prayer and fastinge.
How beit this kinde goeth not out, but by prayer and fastynge.
Howbeit this kinde goeth not out, but by prayer and fasting.
Howebeit, this kynde goeth not out, but by prayer and fastyng.
‹Howbeit this kind goeth not out but by prayer and fasting.›
But this kind doesn't go out except by prayer and fasting."
and this kind doth not go forth except in prayer and fasting.'
`But this kind goeth not out save by prayer and fasting.'
But this kind doesn't go out except by prayer and fasting."
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28Da Jesus var kommet inn i huset, spurte disiplene ham i enrum: Hvorfor var det vi ikke kunne drive den ut?
29Han sa til dem: Dette slaget kan ikke drives ut ved noe annet enn bønn og faste.
14Da de kom fram til folkemengden, kom en mann bort til ham og falt på kne for ham.
15Han sa: Herre, ha barmhjertighet med sønnen min! Han er månesyk og har store plager; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
16Jeg tok ham med til disiplene dine, men de klarte ikke å helbrede ham.
17Jesus svarte: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Bring ham hit til meg.
18Da truet Jesus demonen, og den fór ut av ham, og gutten ble frisk fra samme stund.
19Da disiplene kom til Jesus i enerom, sa de: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
20Han sa til dem: På grunn av deres vantro. For sannelig, jeg sier dere: Har dere tro som et sennepsfrø, skal dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! og det skal flytte seg. Ingenting skal være umulig for dere.
39Se, en ånd griper ham, og straks skriker han; den kaster ham i kramper så skummet står om munnen, og den forlater ham knapt uten å ha skadet ham.
40Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
21Jesus svarte og sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som ble gjort med fikentreet, men sier dere også til dette fjellet: Løft deg opp og kast deg i havet!, så skal det skje.
22Og alt dere ber om i bønn, når dere tror, skal dere få.
22Jesus svarte dem: Ha tro til Gud.
23Sannelig, jeg sier dere: Den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet!, og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, skjer, for ham skal det bli slik.
24Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen – tro at dere har fått det, så skal dere få det.
35Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro til et øde sted, og der ba han.
41Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
42Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
17Da begynte de å be ham om å dra bort fra området deres.
18Da han steg i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
19Men Jesus tillot det ikke, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem alt Herren har gjort mot deg, og at han har forbarmet seg over deg.
22Ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om du kan gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!
23Om du kan! Alt er mulig for den som tror.
24Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp meg i min vantro!
25Da Jesus så at folk strømmet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og kom aldri mer inn i ham!
16Men han trakk seg tilbake til øde steder og ba.
38Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
39Han gikk bort igjen og ba med de samme ordene.
17«Forstår dere ikke at alt som kommer inn i munnen, går ned i magen og blir kastet ut i latrinen?»
23Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for å be, for seg selv. Da det ble kveld, var han der alene.
39Og han gikk omkring og forkynte i synagogene deres i hele Galilea, og drev ut demonene.
18Hvor den bare griper ham, slår den ham til jorden; han fråder, skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de maktet det ikke.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
41Han trakk seg et stykke fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba
42og sa: Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
6Herren sa: Hadde dere tro som et sennepsfrø, ville dere si til dette morbærtreet: Ryk deg opp med rot og plant deg i havet! og det ville adlyde dere.
12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og hele natten var han i bønn til Gud.
29Da sa han til henne: For dette ordets skyld, gå hjem! Demonen har forlatt datteren din.
25Men Jesus truet ham og sa: Ti stille, og far ut av ham!
26Den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.
31Og de ba ham om ikke å befale dem å fare ned i avgrunnen.
46Da han hadde tatt avskjed med dem, gikk han opp i fjellet for å be.
28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.
1Han fortalte dem også en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet.
42Mens han ennå var på vei bort til ham, kastet demonen ham i bakken og lot ham få kramper. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og gav ham tilbake til faren.
19for det kommer ikke inn i hjertet, men i magen og går ut i avtrede. Slik erklærte han all mat ren.
19Han sa til ham: Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.
28Da han kom over til den andre siden, til området ved Gergesa, møtte to demonbesatte menn ham; de kom ut fra gravene og var så farlige at ingen kunne passere den veien.