Apostlenes gjerninger 7:60
Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Og han falt på kne og ropte med høy røst: 'Herre, tilregn dem ikke denne synden.' Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Og han falt på kne og ropte med høy stemme: "Herre, tilregn dem ikke denne synden!" Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Og han knelte ned, og ropte med høy stemme: Herre, ta ikke denne synden på deres regning. Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Han falt på kne og ropte med høy røst: Herre, la dem ikke få skyld for denne synden! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Og han falt på kne, og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd. Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Og han falt på knærne og ropte med høy røst: 'Herre, tilregn dem ikke denne synden.' Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Så falt han på kne og ropte med høy stemme: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Han knelte ned og ropte med høy stemme: 'Herre, tilregn dem ikke denne synd!' Og etter å ha sagt dette, sovnet han.
Så falt han på kne og ropte med høy stemme: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Så falt han på kne og ropte med høy røst: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Then he fell to his knees and cried out, 'Lord, do not hold this sin against them.' When he had said this, he fell asleep.
Men han faldt paa Knæ og raabte med høi Røst: Herre, tilregn dem ikke denne Synd! og som han dette sagde, sov han hen.
And he kneeled down, and cried with a loud voice, Lord, lay not this sin to their charge. And when he had said this, he fell asleep.
Så falt han på kne og ropte med høy stemme: Herre, tilregn dem ikke denne synden. Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
And he knelt down and cried with a loud voice, Lord, do not charge them with this sin. And when he had said this, he fell asleep.
And he kneeled down, and cried with a loud voice, Lord, lay not this sin to their charge. And when he had said this, he fell asleep.
Han falt på kne og ropte med høy røst: "Herre, hold ikke denne synden mot dem!" Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Han falt på kne og ropte høyt: «Herre, tilregn dem ikke denne synd.» Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd. Og med disse ordene sovnet han inn.
Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd. Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
And he kneled doune and cryed with a loude voyce: Lorde laye not this synne to their charge. And when he had thus spoken he fell a slepe.
And he kneled downe, & cried with a loude voyce: LORDE, laye not this synne to their charge. And wha he had thus spoken, he fell a slepe.
And he kneeled downe, and cried with a loude voyce, Lorde, laye not this sinne to their charge; when he had thus spoken, he slept.
And he kneeled downe, and cryed with a loude voyce: Lorde lay not this sinne to their charge. And when he had thus spoken, he fell a sleepe.
And he kneeled down, and cried with a loud voice, Lord, lay not this sin to their charge. And when he had said this, he fell asleep.
He kneeled down, and cried with a loud voice, "Lord, don't hold this sin against them!" When he had said this, he fell asleep.
and having bowed the knees, he cried with a loud voice, `Lord, mayest thou not lay to them this sin;' and this having said, he fell asleep.
And he kneeled down, and cried with a loud voice, Lord, lay not this sin to their charge. And when he had said this, he fell asleep.
And he kneeled down, and cried with a loud voice, Lord, lay not this sin to their charge. And when he had said this, he fell asleep.
And going down on his knees, he said in a loud voice, Lord, do not make them responsible for this sin. And when he had said this, he went to his rest.
He kneeled down, and cried with a loud voice, "Lord, don't hold this sin against them!" When he had said this, he fell asleep.
Then he fell to his knees and cried out with a loud voice,“Lord, do not hold this sin against them!” When he had said this, he died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
54Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de gnisset tenner mot ham.
55Men han, fylt av Den Hellige Ånd, så opp mot himmelen og så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd,
56og han sa: Se, jeg ser himlene åpnet og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.
57Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham,
58og de drev ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som het Saulus.
59Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd.
1Saulus var enig i drapet på ham. Den dagen brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.
2Noen fromme menn gravla Stefanus, og de holdt en stor sørgehøytid over ham.
46Og Jesus ropte med høy røst: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Da han hadde sagt dette, utåndet han.
47Da offiseren så det som skjedde, priste han Gud og sa: Sannelig, denne mannen var rettferdig.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.
21Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de, idet de løftet røsten: Bort med en slik mann fra jorden! Han bør ikke få leve.
23Mens de ropte, rev de av seg klærne og kastet støv i været,
41Han trakk seg et stykke fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba
5Da Ananias hørte disse ordene, falt han om og døde. Og stor frykt kom over alle som hørte det.
6De unge mennene reiste seg, svøpte ham, bar ham ut og begravde ham.
36Da han hadde sagt dette, falt han på kne sammen med dem alle og ba.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
37Men Jesus ropte med høy røst og utåndet.
4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
50Men Jesus ropte igjen med høy røst og åndet ut.
24Simon svarte: Be dere for meg til Herren, så ikke noe av det dere har sagt, skal komme over meg.
28Selv om de ikke fant noen grunn til dødsdom, ba de Pilatus om å få ham henrettet.
29Da de hadde fullført alt som står skrevet om ham, tok de ham ned av korset og la ham i en grav.
30Men Gud reiste ham opp fra de døde.
34Men Jesus sa: Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Så delte de klærne hans mellom seg og kastet lodd.
41Han kom for tredje gang og sa til dem: Sov dere bare videre og hvil dere. Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i hendene på syndere.
45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov dere bare videre og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
7I sine jordiske dager bar han fram bønner og nødrop med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt.
35Han gikk et lite stykke bort, falt til jorden og ba om at, om det var mulig, måtte timen gå ham forbi.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det vil bli hardt for deg å stampe mot brodden.
44I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
39Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han ropte og utåndet, sa han: Sannelig, denne mannen var Guds Sønn.
35Da han kom til trappen, hendte det at soldatene måtte bære ham på grunn av volden fra folkemengden.
6Disse førte de fram for apostlene, og de ba og la hendene på dem.
38Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg!
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
7De mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
66Hva mener dere? De svarte: Han er skyldig til døden.
9En ung mann som het Eutykos satt i vinduet; da Paulus talte lenge, ble han overveldet av dyp søvn, og han falt ned fra tredje etasje og ble tatt opp død.
30Da Jesus hadde tatt den sure vinen, sa han: Det er fullbrakt. Så bøyde han hodet og oppga ånden.
8Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store under og tegn blant folket.
29og han samtalte og diskuterte også med hellenistene, men de forsøkte å drepe ham.
5Da både hedninger og jøder sammen med lederne deres gjorde fremstøt for å mishandle og steine dem,
10Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble drept, ga jeg min stemme for det.
15Alle som satt i Rådet, så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
37Så kom han og fant dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?