Apostlenes gjerninger 22:1
Brødre og fedre, hør hva jeg nå har å si til mitt forsvar.
Brødre og fedre, hør hva jeg nå har å si til mitt forsvar.
Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå framfører for dere.
Brødre og fedre, hør nå på min forsvarstale til dere.
Brødre og fedre, hør nå mitt forsvar for dere!
Men, brødre og fedre, hør min forsvarstale som jeg nå fremlegger for dere.
Menn, brødre og fedre, hør nå mitt forsvar.
Men, brødre og fedre, hør på mitt forsvar.
Menn, brødre og fedre! Hør nå på mitt forsvar for dere!
Menn, brødre og fedre, hør på min forsvarstale foran dere nå.
Menn, brødre og fedre, lytt til mitt forsvar som jeg nå vil fremføre for dere.
Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå legger frem for dere.
Mine brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå fremlegger for dere.
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå holder for dere.
Menn, brødre og fedre, hør nå min forsvarstale til dere.
Brothers and fathers, listen now to my defense before you.
Menn, brødre og fedre, hør nå på mitt forsvar til dere.
I Mænd, Brødre og Fædre! hører nu mit Forsvar til eder!
Men, brethren, and fathers, hear ye my defence which I make now unto you.
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå legger fram for dere.
Men, brothers, and fathers, listen to my defense which I now present to you.
Men, brethren, and fathers, hear ye my defence which I make now unto you.
"Brødre og fedre, lytt til forsvaret jeg nå fremfører for dere."
Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar til dere nå.
Brødre og fedre, hør det forsvar som jeg nå gir dere.
Mine brødre og fedre, hør på beretningen om mitt liv som jeg nå legger frem for dere.
Ye men brethre and fathers heare myne answere which I make vnto you.
Ye men, brethren, and fathers, heare myne answere which I make vnto you.
Ye men, brethren and Fathers, heare my defence nowe towards you.
Men, brethren, & fathers, heare ye mine aunswer whiche I make vnto you.
¶ Men, brethren, and fathers, hear ye my defence [which I make] now unto you.
"Brothers and fathers, listen to the defense which I now make to you."
`Men, brethren, and fathers, hear my defence now unto you;' --
Brethren and fathers, hear ye the defence which I now make unto you.
Brethren and fathers, hear ye the defence which I now make unto you.
My brothers and fathers, give ear to the story of my life which I now put before you.
"Brothers and fathers, listen to the defense which I now make to you."
Paul’s Defense“Brothers and fathers, listen to my defense that I now make to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:
3Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i denne byen. Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært nøyaktig etter fedrenes lov, og jeg var brennende for Gud, slik dere alle er i dag.
19Men noen jøder fra provinsen Asia — de burde ha vært til stede hos deg og lagt fram anklage, dersom de hadde noe mot meg.
20Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,
21annet enn dette ene utropet jeg kom med mens jeg sto blant dem: Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg i dag blir stilt for retten av dere.
35og han sa: Israels menn, se dere vel for hva dere er i ferd med å gjøre med disse mennene.
15Etter opplesningen av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Brødre, har dere et ord til formaning for folket, så tal!
16Da reiste Paulus seg, gjorde tegn med hånden og sa: Menn av Israel, og dere som frykter Gud, hør!
15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og også har fått anledning til forsvar mot anklagen.
17Da de så hadde kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
14Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»
3Dette er mitt forsvar overfor dem som undersøker meg:
1Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, helt til denne dag har jeg levd med god samvittighet for Gud.»
1Agrippa sa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus hånden ut og begynte sitt forsvar:
2Om alt det jeg blir anklaget for av jødene, kong Agrippa, anser jeg meg lykkelig som i dag skal få forsvare meg for deg,
3særlig fordi du kjenner godt til alle skikker og stridsspørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg høre tålmodig på meg.
4Alle jødene kjenner mitt liv fra ung alder av, helt fra begynnelsen, slik jeg levde det blant mitt eget folk og i Jerusalem.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
13Da de hadde blitt stille, tok Jakob til orde og sa: 'Brødre, hør på meg!'
8Mens han forsvarte seg: Verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.
10Da landshøvdingen ga tegn til at han skulle tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
19Men da jødene sa imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.
6Og nå står jeg her som tiltalt for håpet om det løftet Gud gav våre fedre,
13Det de nå anklager meg for, kan de heller ikke bevise for deg.
14Men dette bekjenner jeg for deg: Etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg fedrenes Gud og tror alt som står skrevet i Loven og hos profetene.
26Brødre, sønner av Abrahams slekt, og dere som her frykter Gud: Til oss er ordet om denne frelse sendt.
27Da de hadde ført dem dit, stilte de dem fram for Rådet, og øverstepresten forhørte dem
33Fra folkemengden skjøv de fram Alexander, som jødene hadde dyttet fram. Alexander gjorde tegn med hånden og ville holde sitt forsvar for forsamlingen.
35sa han: «Jeg skal gi deg en høring når også anklagerne dine er kommet.» Og han befalte at han skulle holdes i varetekt i Herodes’ palass.
39Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.
40Da han ga tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga folket tegn med hånden. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
21De sa til ham: «Vi har verken fått brev om deg fra Judea, og heller ikke har noen av brødrene som er kommet, meldt fra eller sagt noe ondt om deg.»
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de, idet de løftet røsten: Bort med en slik mann fra jorden! Han bør ikke få leve.
1Da sa øverstepresten: Er det virkelig slik?
19De tok ham med seg og førte ham opp på Areopagos og sa: "Kan vi få vite hva denne nye læren er som du taler om?"
29«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»
30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»
13Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus. Ham overga dere og fornektet i Pilatus’ nærvær, enda han hadde bestemt å løslate ham.
18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem i all hast; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
11Hvis jeg gjør urett og har gjort noe som er dødsverdig, nekter jeg ikke å dø; men er det ikke noe i det disse anklager meg for, har ingen myndighet til å gi meg i deres hånd. Jeg anker til keiseren.
21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
15Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er mennesker av samme slag som dere. Vi forkynner evangeliet for dere, for at dere skal vende dere bort fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
8og han befalte at hans anklagere skulle komme til deg. Ved å forhøre ham selv kan du finne ut alt dette som vi anklager ham for.
24Festus sa: Kong Agrippa og alle dere som er til stede sammen med oss, dere ser denne mannen som hele jødefolket har klaget over for meg, både i Jerusalem og her, mens de ropte at han ikke burde få leve lenger.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
40For også vi står i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, uten at vi har noe grunnlag vi kan legge fram som forklaring på denne sammenstimlingen.» Etter dette løste han opp forsamlingen.
22Hva skal vi så gjøre? Det vil helt sikkert komme sammen en mengde, for de vil høre at du er kommet.