Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»
Tre dager senere kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg likevel utlevert som fange fra Jerusalem til romerne.'
Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe som er imot folket vårt eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romerne."
Etter tre dager kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: Brødre, enda jeg ikke har gjort noe mot folket eller mot fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem i romernes hender.
Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende jødene; og da de var kommet sammen, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.'
Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen jødenes første; og da de var samlet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe galt mot mitt folk eller mot våre forfedres skikker; jeg er blitt fengslet i Jerusalem og overgitt fra jødene til romerne."
Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de jødiske lederne; og da de var kommet sammen, sa han til dem: "Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot folket eller våre forfedres skikker, er jeg likevel blitt overlevert som fange fra Jerusalem til de romerske myndigheter."
Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: Menn, brødre! Selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
Og det skjedde etter tre dager at Paulus kalte til seg de ledende blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: Menn, og brødre! Jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, men likevel ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem i romernes hender.
Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: 'Brødre, uten å ha gjort noe mot vårt folk eller våre fedres tradisjoner, ble jeg arrestert i Jerusalem og utlevert til romerne.'
Tre dager senere kalte Paulus jødelederne sammen. Da de var samlet, sa han til dem: 'Menn og brødre, uten å ha gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.'
Etter tre dager kalte Paulus inn de fremste jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller etter tradisjonene til våre forfedre, ble jeg likevel overlevert som fange fra Jerusalem til romerne.»
Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
Det hendte at Paulus, etter tre dager, kalte sammen lederne for jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel fengslet i Jerusalem og overgitt i romernes hender.
Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, men jeg ble likevel fengslet i Jerusalem og overgitt til romerne.
After three days, Paul called together the leaders of the Jews. When they had gathered, he said to them, 'Brothers, though I have done nothing against our people or the customs of our ancestors, I was handed over as a prisoner from Jerusalem into the hands of the Romans.'
Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
Men det skede efter tre Dage, at Paulus sammenkaldte dem, som vare de Fornemste iblandt Jøderne; men der de vare forsamlede, sagde han til dem: I Mænd, Brødre! jeg, som haver Intet gjort mod Folket eller Fædrenes Skikke, er overantvordet fangen fra Jerusalem i de Romeres Hænder,
And it came to pass, that after three days Paul called the chief of the Jews together: and when they were come together, he said unto them, Men and brethren, though I have committed nothing against the people, or customs of our fathers, yet was I delivered prisoner from Jerusalem into the hands of the Romans.
Tre dager senere kalte Paulus sammen lederne for jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overlevert til romerne.
After three days, Paul called the leaders of the Jews together. When they had come together, he said to them, Men and brethren, though I have done nothing against our people or the customs of our fathers, yet I was delivered as a prisoner from Jerusalem into the hands of the Romans.
And it came to pass, that after three days Paul called the chief of the Jews together: and when they were come together, he said unto them, Men and brethren, though I have committed nothing against the people, or customs of our fathers, yet was I delivered prisoner from Jerusalem into the hands of the Romans.
Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen de ledende jødene. Da de hadde kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke hadde gjort noe mot folket eller våre fedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.
Etter tre dager kalte Paulus sammen de fremste av jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn, brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.»
Det skjedde at tre dager senere samlet han de ledende blant jødene, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem til romerne.
Etter tre dager innkalte Paulus de fremste blant jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller fedrenes skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
And it came to pass, that after three days he called together those that were the chief of the Jews: and when they were come together, he said unto them, I, brethren, though I had done nothing against the people, or the customs of our fathers, yet was delivered prisoner from Jerusalem into the hands of the Romans:
And it came to pass, that after three days Paul called the chief of the Jews together: and when they were come together, he said unto them, Men and brethren, though I have committed nothing against the people, or customs of our fathers, yet was I delivered prisoner from Jerusalem into the hands of the Romans.
And it fortuned after thre dayes that Paul called ye chefe of ye Iewes together. And whe they were come he sayde vnto the: Men and brethren though I have comitted nothinge agaynst the people or lawes of oure fathers: yet was I delyvered presoner from Ierusalem in to the hondes of ye Romayns.
After thre dayes it fortuned, yt Paul called ye chefe of ye Iewes together. And wha they were come, he sayde vnto the: Ye me & brethre I haue comytted nothinge agaynst or people, ner agaynst ye lawes of ye fathers, yet was I boude, delyuered out of Ierusale in to ye Romaynes hades:
And the third day after, Paul called the chiefe of the Iewes together: and when they were come, he said vnto them, Men and brethren, though I haue committed nothing against the people, or Lawes of the fathers, yet was I deliuered prisoner from Hierusalem into the handes of the Romanes.
And it came to passe, that after three dayes Paul called ye chiefe of the Iewes together. And whe they were come, he sayde vnto them: Men and brethren, though I haue committed nothyng agaynst the people, or lawes of the fathers, yet was I delyuered prysoner from Hierusalem, into the handes of the Romanes.
¶ And it came to pass, that after three days Paul called the chief of the Jews together: and when they were come together, he said unto them, Men [and] brethren, though I have committed nothing against the people, or customs of our fathers, yet was I delivered prisoner from Jerusalem into the hands of the Romans.
It happened that after three days Paul called together those who were the leaders of the Jews. When they had come together, he said to them, "I, brothers, though I had done nothing against the people, or the customs of our fathers, still was delivered prisoner from Jerusalem into the hands of the Romans,
And it came to pass after three days, Paul called together those who are the principal men of the Jews, and they having come together, he said unto them: `Men, brethren, I -- having done nothing contrary to the people, or to the customs of the fathers -- a prisoner from Jerusalem, was delivered up to the hands of the Romans;
And it came to pass, that after three days he called together those that were the chief of the Jews: and when they were come together, he said unto them, I, brethren, though I had done nothing against the people, or the customs of our fathers, yet was delivered prisoner from Jerusalem into the hands of the Romans:
And it came to pass, that after three days he called together those that were the chief of the Jews: and when they were come together, he said unto them, I, brethren, though I had done nothing against the people, or the customs of our fathers, yet was delivered prisoner from Jerusalem into the hands of the Romans:
Then after three days he sent for the chief men of the Jews: and when they had come together, he said to them, My brothers, though I had done nothing against the people or the ways of our fathers, I was given, a prisoner from Jerusalem, into the hands of the Romans.
It happened that after three days Paul called together those who were the leaders of the Jews. When they had come together, he said to them, "I, brothers, though I had done nothing against the people, or the customs of our fathers, still was delivered prisoner from Jerusalem into the hands of the Romans,
Paul Addresses the Jewish Community in Rome After three days Paul called the local Jewish leaders together. When they had assembled, he said to them,“Brothers, although I had done nothing against our people or the customs of our ancestors, from Jerusalem I was handed over as a prisoner to the Romans.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da jødene sa imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus saken mot Paulus fram for kongen og sa: Det er en mann som Feliks har latt bli sittende som fange.
15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og også har fått anledning til forsvar mot anklagen.
17Da de så hadde kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18Men da anklagerne sto fram, førte de ikke fram noen anklage av det jeg hadde ventet.
29Straks trakk de seg unna, de som skulle til å forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.
30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
14Der fant vi noen søsken, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik kom vi til Roma.
15Derfra hørte søsknene om oss og kom oss i møte helt til Appius Forum og De tre vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til kommandanten for livvakten. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; neste dag tok han sete på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
7Da han kom, stilte jødene som var kommet ned fra Jerusalem seg omkring ham og la fram mange og tunge anklager mot Paulus, som de ikke var i stand til å bevise.
8Mens han forsvarte seg: Verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.
27«Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.»
28«Da jeg ønsket å få greie på hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.»
29«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»
30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»
31Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
21De sa til ham: «Vi har verken fått brev om deg fra Judea, og heller ikke har noen av brødrene som er kommet, meldt fra eller sagt noe ondt om deg.»
2Overpresten og de fremste blant jødene la fram anklager mot Paulus og ba ham inntrengende.
12Mens Gallio var stattholder i Akhaia, gikk jødene samstemt til angrep på Paulus og førte ham fram for dommersetet,
13og sa: Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud i strid med loven.
27Da de sju dagene var i ferd med å ta slutt, så noen jøder fra Asia ham i templet. De satte hele folkemengden i bevegelse og la hendene på ham,
28og ropte: Israelittiske menn, kom til hjelp! Dette er mannen som overalt lærer alle å være imot folket, loven og dette stedet. Han har til og med ført grekere inn i templet og har vanhelliget dette hellige stedet.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med stor makt ut av våre hender,
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom nær, grep ham og befalte at han skulle bindes med to lenker. Han spurte så hvem han var og hva han hadde gjort.
18Han tok ham med og førte ham til tribunen og sa: «Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
19Tribunen tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enrum: «Hva er det du har å melde meg?»
20Han sa: «Jødene har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville få greie på noe mer nøyaktig om ham.»
23Han ga også ordre til hundremannen om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha en viss frihet, og at ingen av hans egne skulle hindres i å tjene ham eller komme til ham.
20De førte dem til bymagistratene og sa: «Disse mennene skaper stor uro i byen vår; de er jøder,»
21«og de forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss, som er romere, å ta imot eller følge.»
10Paulus sa: For keiserens domstol står jeg, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du svært godt.
21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
1Brødre og fedre, hør hva jeg nå har å si til mitt forsvar.
2Som han pleide, gikk Paulus inn til dem, og i tre sabbater samtalte han med dem ut fra Skriftene.
10Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31De trakk seg tilbake og snakket med hverandre: Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom og kastet oss i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem komme selv og føre oss ut.»
19Men noen jøder fra provinsen Asia — de burde ha vært til stede hos deg og lagt fram anklage, dersom de hadde noe mot meg.
11Du kan lett finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
15«Så gjør dere nå det klart for tribunen sammen med Rådet at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere om ham. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
39Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.
24beordret kommandanten at han skulle føres inn i borgen og sa at han skulle forhøres under pisking, for å finne ut av hvilken grunn de ropte slik mot ham.