Apostlenes gjerninger 16:20
De førte dem til bymagistratene og sa: «Disse mennene skaper stor uro i byen vår; de er jøder,»
De førte dem til bymagistratene og sa: «Disse mennene skaper stor uro i byen vår; de er jøder,»
De førte dem fram for dommerne og sa: Disse mennene, som er jøder, skaper stor uro i byen vår,
De førte dem fram for magistratene og sa: «Disse mennene skaper uro i byen vår, de er jøder,
De førte dem for dommerne og sa: Disse mennene, som er jøder, skaper stor uro i vår by.
Og de førte dem til magistratene og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by svært mye.
Og de viste dem til stadtholderne og sa: "Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by,"
Og de brakte dem til magistratene og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer våre byer.
De førte dem til dommerne og sa: 'Disse menneskene, som er jøder, forstyrrer byen vår grundig.
og førte dem fram for styresmennene, og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by meget,
De førte dem fram for magistratene og sa: «Disse menn skaper uro i byen, siden de er jøder,
De førte dem til magistratene og sa: Disse mennene, som er jøder, forstyrrer byen vår sterkt.
De førte dem til magistratene og sa: 'Disse menn, som er jøder, bringer store vanskeligheter over vår by.'
Og de førte dem fram for dommerne og sa: «Disse mennene lager voldsom uro i byen vår, og de er jøder!
Og de førte dem fram for dommerne og sa: «Disse mennene lager voldsom uro i byen vår, og de er jøder!
De førte dem fram for magistratene og sa: 'Disse mennene forstyrrer vår by, de er jøder.'
They brought them before the magistrates and said, 'These men are Jews, and they are causing an uproar in our city.'
De førte dem fram for dommerne og sa: 'Disse mennene forstyrrer byen vår. De er jøder
Og de førte dem til Høvedsmændene og sagde: Disse Mennesker, som ere Jøder, forvirre aldeles vor Stad;
And brought them to the magistrates, saying, These men, being Jews, do exceedingly trouble our city,
De førte dem til dommerne og sa: «Disse mennene, som er jøder, forstyrrer vår by.
And brought them to the magistrates, saying, These men, being Jews, exceedingly trouble our city,
And brought them to the magistrates, saying, These men, being Jews, do exceedingly trouble our city,
De førte dem fram til magistratene og sa: "Disse mennene, som er jøder, skaper uro i byen vår,
De førte dem til magistratene og sa: "Disse mennene skaper stor uro i byen vår; de er jøder,
De førte dem til magistratene og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer vår by tungt,
De førte dem fram for dommerne og sa: Disse mennene, som er jøder, skaper stor uro i byen vår.
and brought them to the officers sayinge: These men trouble oure cite which are Iewes
& broughte the vnto the officers, and sayde: These men trouble oure cyte, & are Iewes,
And brought them to the gouernours, saying, These men which are Iewes, trouble our citie,
And brought them to the officers, saying: These men trouble our citie, being Iewes:
And brought them to the magistrates, saying, These men, being Jews, do exceedingly trouble our city,
When they had brought them to the magistrates, they said, "These men, being Jews, are agitating our city,
and having brought them to the magistrates, they said, `These men do exceedingly trouble our city, being Jews;
and when they had brought them unto the magistrates, they said, These men, being Jews, do exceedingly trouble our city,
and when they had brought them unto the magistrates, they said, These men, being Jews, do exceedingly trouble our city,
And when they had taken them before the authorities, they said, These men, who are Jews, are greatly troubling our town;
When they had brought them to the magistrates, they said, "These men, being Jews, are agitating our city,
When they had brought them before the magistrates, they said,“These men are throwing our city into confusion. They are Jews
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Men jødene som nektet å tro, ble misunnelige. De fikk med seg noen onde menn fra torget, dannet en mobb og satte byen i opprør. De rykket fram mot Jasons hus og lette etter dem for å føre dem fram for folkeforsamlingen.
6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens styresmenn og ropte: "De som har satt hele verden på hodet, er nå også kommet hit.
7Jason har tatt imot dem, og de handler alle i strid med keiserens forordninger når de sier at det er en annen konge: Jesus."
8Dette brakte både folkemengden og byens styresmenn i uro da de hørte det.
9De løslot dem etter å ha fått kausjon fra Jason og de andre.
21«og de forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss, som er romere, å ta imot eller følge.»
22Også folkemengden gikk til angrep på dem, og bymagistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes med stenger.
23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem forsvarlig bevoktede.
19Men da eierne hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom og kastet oss i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem komme selv og føre oss ut.»
38Offiserene fortalte dette til bymagistratene; da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.
39De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.
12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde. De kom brått over ham, grep ham og førte ham fram for Rådet,
35Da det ble dag, sendte bymagistratene offiserene og sa: «Løslat disse mennene.»
13Men da jødene fra Thessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Berea, kom de dit og hisset opp folkemengdene.
50Men jødene hetset opp de gudfryktige og fornemme kvinnene og byens ledende menn; de satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
28Da de hørte dette, ble de fulle av raseri og ropte: «Stor er efesernes Artemis!»
29Hele byen kom i forvirring; de stormet alle som én inn i teateret og dro med seg Gaius og Aristarkos, makedonere, Paulus’ reisefeller.
27Da de sju dagene var i ferd med å ta slutt, så noen jøder fra Asia ham i templet. De satte hele folkemengden i bevegelse og la hendene på ham,
28og ropte: Israelittiske menn, kom til hjelp! Dette er mannen som overalt lærer alle å være imot folket, loven og dette stedet. Han har til og med ført grekere inn i templet og har vanhelliget dette hellige stedet.
29For de hadde tidligere sett efeseren Trofimus sammen med ham i byen, og de mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30Hele byen kom i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
12Mens Gallio var stattholder i Akhaia, gikk jødene samstemt til angrep på Paulus og førte ham fram for dommersetet,
13og sa: Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud i strid med loven.
37For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelranere eller spotter deres gudinne.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»
26Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenestemennene og hentet dem, men uten å bruke vold; for de var redde for folket, at de kunne bli steinet.
27Da de hadde ført dem dit, stilte de dem fram for Rådet, og øverstepresten forhørte dem
5Da både hedninger og jøder sammen med lederne deres gjorde fremstøt for å mishandle og steine dem,
40For også vi står i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, uten at vi har noe grunnlag vi kan legge fram som forklaring på denne sammenstimlingen.» Etter dette løste han opp forsamlingen.
6Han har også forsøkt å vanhellige tempelet; vi grep ham og ønsket å dømme ham etter vår lov.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med stor makt ut av våre hender,
20Han sa: «Jødene har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville få greie på noe mer nøyaktig om ham.»
7Da han kom, stilte jødene som var kommet ned fra Jerusalem seg omkring ham og la fram mange og tunge anklager mot Paulus, som de ikke var i stand til å bevise.
18Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.
10Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.
30Deretter førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
23Mens de ropte, rev de av seg klærne og kastet støv i været,
2De var sterkt opprørt over at de underviste folket og forkynte ved Jesus oppstandelsen fra de døde.
2Men jødene som nektet å tro, hisset opp hedningene og forbitret dem mot brødrene.
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et kjent tegn har hendt ved dem, og vi kan ikke fornekte det.
17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menneskene er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere veien til frelse.»
24'Vi har hørt at noen av oss har reist ut og forstyrret dere med ord og gjort sinnene deres urolige ved å si at dere må omskjæres og holde loven – dem har vi ikke gitt noe påbud.'
19De tok ham med seg og førte ham opp på Areopagos og sa: "Kan vi få vite hva denne nye læren er som du taler om?"
28«Da jeg ønsket å få greie på hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.»
19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender om til Gud,
16Så jaget han dem bort fra dommersetet.
17Da de så hadde kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
2Da han ble kalt fram, begynte Tertullus å føre anklage og sa: Siden vi nyter stor fred ved deg, og forbedringer skjer for dette folket ved din omsorg,