Apostlenes gjerninger 16:37
Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom og kastet oss i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem komme selv og føre oss ut.»
Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom og kastet oss i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem komme selv og føre oss ut.»
Men Paulus sa til dem: De har offentlig slått oss uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig ikke! La dem komme selv og føre oss ut.
Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, slett ikke! La dem komme selv og føre oss ut.»
Men Paulus sa til dem: De har pisket oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, langt ifra! La dem selv komme og føre oss ut!
Men Paul sa til dem: De har piska oss offentlig, uten dom, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de trekke oss ut i hemmelighet? Nei, virkelig; men la dem komme selv og hente oss ut.
Men Paulus sa til dem: "De pisket oss offentlig uten dom, og vi er romerske borgere; nå vil de slippe oss ut i hemmelighet? Nei, tvert imot; la dem selv komme og føre oss ut."
Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten domfellelse, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, absolutt ikke; men la dem komme selv og hente oss ut.
Men Paulus sa til dem: 'De har offentlig pisket oss uten dom, vi som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem selv komme og føre oss ut.'
Men Paulus sa til dem: De har pisket oss offentlig uten dom, oss romerske borgere, og kastet oss i fengsel; og nå driver de oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig; la dem selv komme og føre oss ut.
Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Ikke en sjanse! La dem komme og sette oss fri selv.»
Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de må komme selv og føre oss ut.
Men Paul sa til dem: 'De har banket oss offentlig, uten å ha dømt oss, siden vi er romere, og kastet oss i fengsel. Skal de nå slippe oss ut i smug? Nei, la dem heller komme og hente oss selv!'
Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»
Men Paulus svarte: «De har offentlig mishandlet oss, ustraffede romerske borgere, og så kastet oss i fengsel. Vil de nå sende oss ut i hemmelighet? Aldeles ikke! La dem komme selv og følge oss ut!»
Men Paulus sa til dem: 'De har slått oss offentlig, uten domsavsigelse, vi som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de hemmelig slippe oss? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.'
But Paul said to them, 'They have publicly beaten us without a trial, even though we are Roman citizens, and threw us into prison. Now they want to release us secretly? Certainly not! Let them come themselves and escort us out!'
Men Paulus sa til dem: 'De har slått oss offentlig uten rettssak, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.'
Men Paulus sagde til dem: De have hudstrøget os offentligen udømte, vi, som dog ere romerske Mænd, og kastet os i Fængsel, og nu jage de os hemmeligen bort. Ikke saa! men lader dem selv komme og føre os ud.
But Paul said unto them, They have beaten us openly uncondemned, being Romans, and have cast us into prison; and now do they thrust us out privily? nay verily; but let them come themselves and fetch us out.
Paulus svarte: «Etter å ha slått oss offentlig uten å ha dømt oss, og vi som er romerske borgere, kastet de oss i fengsel, og nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, la dem selv komme og føre oss ut.»
But Paul said to them, They have beaten us openly, uncondemned Romans, and have thrown us into prison. And now do they press us out secretly? No indeed! Let them come themselves and get us out.
But Paul said unto them, They have beaten us openly uncondemned, being Romans, and have cast us into prison; and now do they thrust us out privily? nay verily; but let them come themselves and fetch us out.
Paulus sa til dem: "De har pisket oss offentlig, uten rettssak, oss som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut!"
Men Paulus sa til dem: "De har offentlig slått oss, uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og hente oss ut!"
Men Paulus sa til dem: De har offentlig pisket oss, ufordømte, menn som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og ta oss ut.
Men Paulus svarte dem: De har pisket oss offentlig uten rettssak, og vi er romerske borgere. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og føre oss ut.
Then sayde Paul vnto them: they have beaten vs openly vncomdempned for all yt we are Romayns and have cast vs into preson: and now wolde they sende vs awaye prevely? Naye not so but let them come the selves and set vs out.
But Paul sayde vnto them: They haue beaten vs openly vncondempned (where as we are yet Romaynes) and haue cast vs in preson, and shulde they now thrust vs out preuely? Not so, but let them come them selues, and brynge vs out.
Then sayde Paul vnto them, After that they haue beaten vs openly vncodemned, which are Romanes, they haue cast vs into prison, and nowe would they put vs out priuily? nay verely: but let them come and bring vs out.
Then sayde Paul vnto them: They haue beaten vs openly vncondempned, beyng Romanes, and haue cast vs into pryson: and nowe woulde they thrust vs out priuily? Nay veryly, but let them come them selues, and fet vs out.
But Paul said unto them, They have beaten us openly uncondemned, being Romans, and have cast [us] into prison; and now do they thrust us out privily? nay verily; but let them come themselves and fetch us out.
But Paul said to them, "They have beaten us publicly, without a trial, men who are Romans, and have cast us into prison! Do they now release us secretly? No, most assuredly, but let them come themselves and bring us out!"
and Paul said to them, `Having beaten us publicly uncondemned -- men, Romans being -- they did cast `us' to prison, and now privately do they cast us forth! why no! but having come themselves, let them bring us forth.'
But Paul said unto them, They have beaten us publicly, uncondemned, men that are Romans, and have cast us into prison; and do they now cast us out privily? Nay verily; but let them come themselves and bring us out.
But Paul said unto them, They have beaten us publicly, uncondemned, men that are Romans, and have cast us into prison; and do they now cast us out privily? Nay verily; but let them come themselves and bring us out.
But Paul said to them, They have given us who are Romans a public whipping without judging us, and have put us in prison. Will they now send us out secretly? no, truly, let them come themselves and take us out.
But Paul said to them, "They have beaten us publicly, without a trial, men who are Romans, and have cast us into prison! Do they now release us secretly? No, most certainly, but let them come themselves and bring us out!"
But Paul said to the police officers,“They had us beaten in public without a proper trial– even though we are Roman citizens– and they threw us in prison. And now they want to send us away secretly? Absolutely not! They themselves must come and escort us out!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38Offiserene fortalte dette til bymagistratene; da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.
39De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.
40Da de gikk ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. De møtte brødrene, oppmuntret dem og dro videre.
35Da det ble dag, sendte bymagistratene offiserene og sa: «Løslat disse mennene.»
36Fangevokteren meldte dette til Paulus: «Magistratene har sendt beskjed om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»
19Men da eierne hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
20De førte dem til bymagistratene og sa: «Disse mennene skaper stor uro i byen vår; de er jøder,»
21«og de forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss, som er romere, å ta imot eller følge.»
22Også folkemengden gikk til angrep på dem, og bymagistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes med stenger.
23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem forsvarlig bevoktede.
24Da han hadde fått slik ordre, satte han dem i det innerste fengselet og festet føttene deres i blokken.
25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnvollene i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og alle lenkene ble løst.
27Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, dro han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene var rømt.
28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er alle her.»
23Mens de ropte, rev de av seg klærne og kastet støv i været,
24beordret kommandanten at han skulle føres inn i borgen og sa at han skulle forhøres under pisking, for å finne ut av hvilken grunn de ropte slik mot ham.
25Da de strakte ham ut med remmene, sa Paulus til centurionen som sto der: Er det lov for dere å piske en romersk borger som ikke er dømt?
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom nær, grep ham og befalte at han skulle bindes med to lenker. Han spurte så hvem han var og hva han hadde gjort.
16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til kommandanten for livvakten. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»
18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
10Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.
9De løslot dem etter å ha fått kausjon fra Jason og de andre.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med stor makt ut av våre hender,
21Da de hørte det, gikk de ved daggry inn i tempelet og begynte å undervise. Øverstepresten kom så, sammen med dem som var med ham, og de kalte Rådet sammen og hele eldsterådet for Israels barn og sendte til fengselet for å få dem hentet.
22Men tjenestemennene som kom dit, fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og meldte:
23Vi fant fengselet forsvarlig lukket og vaktene stående foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
30Deretter førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
29Straks trakk de seg unna, de som skulle til å forhøre ham; og kommandanten ble også redd da han skjønte at han var romersk borger, og at han hadde latt binde ham.
30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
40Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og forbød dem å tale i Jesu navn. Deretter løslot de dem.
15«Så gjør dere nå det klart for tribunen sammen med Rådet at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere om ham. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
30Hele byen kom i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
26Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenestemennene og hentet dem, men uten å bruke vold; for de var redde for folket, at de kunne bli steinet.
18Han tok ham med og førte ham til tribunen og sa: «Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
19Tribunen tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enrum: «Hva er det du har å melde meg?»
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og også har fått anledning til forsvar mot anklagen.
17Da de så hadde kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius i den keiserlige kohorten.
40For også vi står i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, uten at vi har noe grunnlag vi kan legge fram som forklaring på denne sammenstimlingen.» Etter dette løste han opp forsamlingen.
19Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
23Han ga også ordre til hundremannen om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha en viss frihet, og at ingen av hans egne skulle hindres i å tjene ham eller komme til ham.
19Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonion, og de fikk overtalt folkemengden. De steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de mente at han var død.
6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens styresmenn og ropte: "De som har satt hele verden på hodet, er nå også kommet hit.
36For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!
31Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
31De trakk seg tilbake og snakket med hverandre: Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.
17Da tok alle grekerne Sostenes, forstanderen for synagogen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om noe av dette.