Apostlenes gjerninger 14:19
Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonion, og de fikk overtalt folkemengden. De steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de mente at han var død.
Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonion, og de fikk overtalt folkemengden. De steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de mente at han var død.
Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium; de overtalte folket, og de steinet Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.
Da kom det jøder fra Antiokia og Ikonion; de fikk folkemengden med seg, steinet Paulus og dro ham ut av byen fordi de mente at han var død.
Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonium som fikk folkemengden på sin side. De steinet Paulus og dro ham ut av byen, for de mente han var død.
Og det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium, og de overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, og trodde han var død.
Men da det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonion og overtalte folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, da de trodde han var død.
Og det kom dit noen jøder fra Antiokia og Ikonium, som overtalte folket. Da de hadde steinet Paulus, dro de ham ut av byen, for de trodde han var død.
Men så kom det jøder fra Antiokia og Iconium som overbeviste folkemengden; de steinet Paulus og slepte ham ut av byen, da de trodde han var død.
Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, og overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, og trodde han var død.
Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, og de vant over folket; de steinet Paulus og trakk ham ut av byen, i den tro at han var død.
Og det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium, som overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, trakk de ham ut av byen, i den tro at han var død.
Så kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium, som overtalte folket, og etter å ha steinet Paul, førte de ham ut av byen, antakende at han var død.
Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium som egget opp folket; og etter å ha steinet Paulus, dro de ham utenfor byen, og trodde han var død.
Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium som egget opp folket; og etter å ha steinet Paulus, dro de ham utenfor byen, og trodde han var død.
Men fra Antiokia og Ikonium kom det jøder. De overtalte mengden, og de steinet Paulus og slepte ham utenfor byen, fordi de trodde han var død.
But some Jews from Antioch and Iconium arrived, persuaded the crowds, and they stoned Paul and dragged him out of the city, thinking he was dead.
Da kom jøder fra Antiokia og Ikonium og overtalte folkemengden; de steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de trodde han var død.
Men der kom Jøder fra Antiochia og Iconium dertil og overtalede Mængden; og de stenede Paulus og slæbte ham ud af Staden, da de meente, at han var død.
And there came thither certain Jews from Antioch and Iconium, who persuaded the people, and, having stoned Paul, drew him out of the city, supposing he had been dead.
Og det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium som overtalte folkene, og da de hadde steinet Paulus, dro de ham ut av byen, idet de trodde han var død.
Then certain Jews from Antioch and Iconium came there; and having persuaded the people, they stoned Paul and dragged him out of the city, supposing him to be dead.
And there came thither certain Jews from Antioch and Iconium, who persuaded the people, and, having stoned Paul, drew him out of the city, supposing he had been dead.
Men noen jøder fra Antiokia og Iconium kom dit, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, da de trodde han var død.
Fra Antiokia og Iconium kom det jøder, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, idet de trodde han var død.
Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonium, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.
Men noen jøder kom fra Antiokia og Ikonium, fikk folket over på sin side, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, da de trodde han var død.
Thither came certayne Iewes fro Antioche and Iconium and optayned the peoples consent and stoned Paul and drewe him oute of the cyte supposynge he had bene deed.
But there came thither certayne Iewes from Antioche and Iconiu, and persuaded the people, and stoned Paul, and drue him out of the cite, supposinge he had bene deed.
Then there came certaine Iewes from Antiochia and Iconium, which when they had persuaded the people, stoned Paul, and drewe him out of the citie, supposing he had bene dead.
Then thyther came certayne Iewes from Antioche and Iconium: which, whe they had perswaded the people, and had stoned Paule, drewe hym out of the citie, supposyng he had ben dead.
¶ And there came thither [certain] Jews from Antioch and Iconium, who persuaded the people, and, having stoned Paul, drew [him] out of the city, supposing he had been dead.
But some Jews from Antioch and Iconium came there, and having persuaded the multitudes, they stoned Paul, and dragged him out of the city, supposing that he was dead.
And there came thither, from Antioch and Iconium, Jews, and they having persuaded the multitudes, and having stoned Paul, drew him outside of the city, having supposed him to be dead;
But there came Jews thither from Antioch and Iconium: and having persuaded the multitudes, they stoned Paul, and dragged him out of the city, supposing that he was dead.
But there came Jews thither from Antioch and Iconium: and having persuaded the multitudes, they stoned Paul, and dragged him out of the city, supposing that he was dead.
But some Jews came to that place from Antioch and Iconium, and got control over the people; and after stoning Paul, they had him pulled out of the town, taking him for dead.
But some Jews from Antioch and Iconium came there, and having persuaded the multitudes, they stoned Paul, and dragged him out of the city, supposing that he was dead.
But Jews came from Antioch and Iconium, and after winning the crowds over, they stoned Paul and dragged him out of the city, presuming him to be dead.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Men da disiplene hadde samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.
21De forkynte evangeliet i den byen og vant mange disipler; deretter vendte de tilbake til Lystra, Ikonion og Antiokia,
4Men folkemengden i byen ble delt: Noen holdt med jødene, andre med apostlene.
5Da både hedninger og jøder sammen med lederne deres gjorde fremstøt for å mishandle og steine dem,
6fikk de vite det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omlandet.
7Der forkynte de evangeliet.
18Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.
29For de hadde tidligere sett efeseren Trofimus sammen med ham i byen, og de mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30Hele byen kom i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
50Men jødene hetset opp de gudfryktige og fornemme kvinnene og byens ledende menn; de satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
51De ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonion.
29Hele byen kom i forvirring; de stormet alle som én inn i teateret og dro med seg Gaius og Aristarkos, makedonere, Paulus’ reisefeller.
30Paulus ville gå inn i forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
1I Ikonion gikk de sammen inn i jødenes synagoge og talte slik at en stor mengde både jøder og grekere kom til tro.
2Men jødene som nektet å tro, hisset opp hedningene og forbitret dem mot brødrene.
57Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham,
58og de drev ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som het Saulus.
21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
13Presten ved Zevs-tempelet, som lå utenfor byen, kom til byportene med okser og kranser og ville sammen med folkemengden ofre.
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine, stormet inn i folkemengden og ropte
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: Gudene er kommet ned til oss i menneskeskikkelse!
33Så gikk Paulus bort fra dem.
27Da de sju dagene var i ferd med å ta slutt, så noen jøder fra Asia ham i templet. De satte hele folkemengden i bevegelse og la hendene på ham,
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de, idet de løftet røsten: Bort med en slik mann fra jorden! Han bør ikke få leve.
12Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Men Paulus svarte: Hva er det dere gjør? Dere gråter og bryter mitt hjerte. For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
22Også folkemengden gikk til angrep på dem, og bymagistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes med stenger.
13Men da jødene fra Thessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Berea, kom de dit og hisset opp folkemengdene.
39De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.
10Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»
18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
19Men da eierne hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
12Mens Gallio var stattholder i Akhaia, gikk jødene samstemt til angrep på Paulus og førte ham fram for dommersetet,
29og de reiste seg, drev ham ut av byen og førte ham til kanten av det berget som byen deres var bygd på, for å styrte ham utfor.
19Det dreide seg bare om noen spørsmål i deres egen gudsdyrkelse og om en viss Jesus, som var død, men som Paulus hevdet lever.
5Men jødene som nektet å tro, ble misunnelige. De fikk med seg noen onde menn fra torget, dannet en mobb og satte byen i opprør. De rykket fram mot Jasons hus og lette etter dem for å føre dem fram for folkeforsamlingen.
26Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenestemennene og hentet dem, men uten å bruke vold; for de var redde for folket, at de kunne bli steinet.
13Paulus og de som var med ham, la så ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
14De reiste videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia. På sabbaten gikk de inn i synagogen og satte seg.
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom og kastet oss i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem komme selv og føre oss ut.»
19De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som brøt ut i forbindelse med Stefanus, dro omkring helt til Fønikia, Kypros og Antiokia; de forkynte ikke ordet for andre enn jøder.
19Han kom til Efesos, og der lot han dem bli; selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene.
11Gud gjorde også uvanlige kraftige gjerninger ved Paulus’ hender,
30Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham derfra til Tarsos.
2Noen fromme menn gravla Stefanus, og de holdt en stor sørgehøytid over ham.
44Neste sabbat samlet nesten hele byen seg for å høre Guds ord.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.