Apostlenes gjerninger 7:57
Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham,
Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham,
Da ropte de med høy røst, holdt seg for ørene og styrtet alle som én mot ham,
Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham,
Da ropte de med høy røst og holdt seg for ørene og stormet samstemmig inn på ham.
Da ropte de med høy stemme og stengte ørene og løp mot ham i en enighet,
Da ropte de med høy stemme og stengte ørene sine, og de kastet seg over ham all som en.
Da ropte de med høy røst, stappet ørene igjen, og stormet frem mot ham.
Da ropte de med høy røst, holdt seg for ørene og styrtet mot ham på en gang.
Da ropte de med høy røst, holdt for sine ører, og stormet alle sammen mot ham.
Da ropte de med høy røst, holdt for ørene sine og stormet mot ham alle som en,
Da ropte de høyt, holdt for ørene og stormet mot ham samlet.
Da ropte de med høy stemme, tildekket sine ører og stormet i forening mot ham.
Da ropte de høyt, holdt for ørene og stormet mot ham samlet.
Men de ropte med høy røst og holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham.
At this they covered their ears and, shouting at the top of their voices, they all rushed at him.
De kastet ham ut av byen og begynte å steine ham. Vitnene la sine kapper ved føttene til en ung mann ved navn Saulus.
Men de raabte med høi Røst og holdt for deres Øren, og stormede samdrægtigen ind paa ham.
Then they cried out with a loud voice, and stopped their ears, and ran upon him with one cord,
Da ropte de høyt, holdt for ørene og kastet seg over ham samstemt.
Then they cried out with a loud voice, stopped their ears, and ran at him with one accord,
Then they cried out with a loud voice, and stopped their ears, and ran upon him with one accord,
Men de ropte med høy røst, holdt for ørene og stormet mot ham med én vilje.
De skrek høyt og holdt for ørene, og stormet mot ham i én enhet.
Men de ropte med høy røst, holdt for ørene og stormet mot ham med ett sinn.
Men de ropte med høy stemme, holdt for ørene sine, og stormet mot ham i flokk.
Then they gave a shute with a loude voyce and stopped their eares and ranne apon him all at once
But they cried out with a loude voyce, & stopped their eares, and rane violently vpon him all at once,
Then they gaue a shoute with a loude voyce, and stopped their eares, and ranne vpon him violently all at once,
Then they gaue a shoute with a loude voyce, and stopped their eares, and ran vpon hym all at once,
Then they cried out with a loud voice, and stopped their ears, and ran upon him with one accord,
But they cried out with a loud voice, and stopped their ears, and rushed at him with one accord.
And they, having cried out with a loud voice, stopped their ears, and did rush with one accord upon him,
But they cried out with a loud voice, and stopped their ears, and rushed upon him with one accord;
But they cried out with a loud voice, and stopped their ears, and rushed upon him with one accord;
But with loud cries, and stopping their ears, they made an attack on him all together,
But they cried out with a loud voice, and stopped their ears, and rushed at him with one accord.
But they covered their ears, shouting out with a loud voice, and rushed at him with one intent.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
58og de drev ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som het Saulus.
59Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd.
60Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
54Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de gnisset tenner mot ham.
55Men han, fylt av Den Hellige Ånd, så opp mot himmelen og så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd,
56og han sa: Se, jeg ser himlene åpnet og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.
12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde. De kom brått over ham, grep ham og førte ham fram for Rådet,
13og de stilte fram falske vitner som sa: Denne mannen slutter ikke å tale blasfemiske ord mot dette hellige stedet og mot loven.
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de, idet de løftet røsten: Bort med en slik mann fra jorden! Han bør ikke få leve.
23Mens de ropte, rev de av seg klærne og kastet støv i været,
5Da både hedninger og jøder sammen med lederne deres gjorde fremstøt for å mishandle og steine dem,
6fikk de vite det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omlandet.
28Alle i synagogen ble fylt av raseri da de hørte dette,
29og de reiste seg, drev ham ut av byen og førte ham til kanten av det berget som byen deres var bygd på, for å styrte ham utfor.
33Da de hørte dette, ble de så oppbrakte at de rådslo om å ta livet av dem.
7De mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
34I folkemengden ropte noen ett og andre noe annet. Siden han ikke kunne få visshet på grunn av larmen, befalte han at han skulle føres inn i borgen.
35Da han kom til trappen, hendte det at soldatene måtte bære ham på grunn av volden fra folkemengden.
36For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!
22Også folkemengden gikk til angrep på dem, og bymagistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes med stenger.
30Hele byen kom i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
27Da de hadde ført dem dit, stilte de dem fram for Rådet, og øverstepresten forhørte dem
27Da de sju dagene var i ferd med å ta slutt, så noen jøder fra Asia ham i templet. De satte hele folkemengden i bevegelse og la hendene på ham,
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
11Men de nektet å lytte; de vendte en gjenstridig skulder til og gjorde ørene sine tunge, så de ikke ville høre.
19Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonion, og de fikk overtalt folkemengden. De steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de mente at han var død.
46De la hendene på ham og grep ham.
47Men en av dem som sto der, trakk sverdet, slo til øversteprestens tjener og skar av ham øret.
11Da ble de fylt av raseri, og de snakket med hverandre om hva de kunne gjøre med Jesus.
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine, stormet inn i folkemengden og ropte
59Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg, og han gikk ut av templet. Han gikk midt gjennom dem og kom seg bort slik.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.
57Noen sto fram og vitnet falskt mot ham og sa:
13De ropte igjen: Korsfest ham!
31Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham.
44Noen av dem ville gripe ham, men ingen la hendene på ham.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med stor makt ut av våre hender,
8Dette brakte både folkemengden og byens styresmenn i uro da de hørte det.
15de som drepte Herren Jesus og sine egne profeter og som også forfulgte oss; de behager ikke Gud og er fiendtlige mot alle mennesker,
39Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble drept, ga jeg min stemme for det.
9Det ble stor larm. Noen av de skriftlærde fra fariseernes parti sto fram og kjempet heftig og sa: «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Hva om en ånd eller en engel har talt til ham? La oss ikke kjempe mot Gud.»
67Så spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttnevene; andre slo ham med flathånden
53De førte Jesus til øverstepresten, og alle overprestene, de eldste og de skriftlærde kom sammen.
16Så jaget han dem bort fra dommersetet.
21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det vil bli hardt for deg å stampe mot brodden.