Apostlenes gjerninger 26:10
Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble drept, ga jeg min stemme for det.
Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble drept, ga jeg min stemme for det.
Det gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter fullmakt fra yppersteprestene; og når de ble dømt til døden, ga jeg min stemme mot dem.
Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene, og når de ble drept, stemte jeg for det.
Det gjorde jeg også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra øversteprestene og satte mange av de hellige i fengsel. Og når de ble dømt til døden, ga jeg min stemme mot dem.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter at jeg hadde mottatt autoritet fra de øverste prestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme mot dem.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem; jeg fengslet mange av de hellige, med myndighet fra de øverste prestene, og når de ble henrettet, avga jeg stemme mot dem.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem: Jeg satte mange av de hellige i fengsel, etter å ha fått myndighet fra overprestene, og da de ble dømt til døden, gav jeg min stemme mot dem.
noe jeg også gjorde i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra yppersteprestene, og når de ble drept, ga jeg min stemme til det.
Hvilket jeg også gjorde i Jerusalem; og mange av de hellige stengte jeg i fengsler, etter at jeg hadde fått myndighet fra yppersteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme imot dem.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem. Mange av de hellige kastet jeg i fengsel, da jeg hadde fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble dømt til døden, samtykket jeg.
Det gjorde jeg også i Jerusalem: jeg kastet mange av de hellige i fengsel, etter å ha fått autoritet fra overprestene, og når de ble henrettet, ga jeg min stemme imot dem.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og jeg satte mange av de hellige i fengsel med oppdrag og myndighet fra yppersteprestene; og når de ble henrettet, talte jeg imot dem.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene fengslet jeg mange av de hellige. Og når de ble drept, stemte jeg for det.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene fengslet jeg mange av de hellige. Og når de ble drept, stemte jeg for det.
Og det gjorde jeg i Jerusalem: Mange av de hellige fengslet jeg, etter å ha mottatt autoritet fra øversteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme.
And that is what I did in Jerusalem. I locked up many of the saints in prison, having received authority from the chief priests. And when they were condemned to death, I cast my vote against them.
Og dette gjorde jeg i Jerusalem. Mange av de hellige satte jeg i fengsel etter å ha fått myndighet fra yppersteprestene. Når de ble henrettet, ga jeg min stemme imot dem.
hvilket jeg og gjorde i Jerusalem; og jeg kastede mange af de Hellige i Fængsel, der jeg havde faaet Magt dertil af de Ypperstepræster, og naar de bleve myrdede, gav jeg min Stemme dertil.
Which thing I also did in Jerusalem: and many of the saints did I shut up in prison, having received authority from the chief priests; and when they were put to death, I gave my voice against them.
Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel etter å ha fått fullmakt fra yppersteprestene, og når de ble dømt til døden, stemte jeg imot dem.
Which thing I also did in Jerusalem: and many of the saints I shut up in prison, having received authority from the chief priests; and when they were put to death, I cast my vote against them.
Which thing I also did in Jerusalem: and many of the saints did I shut up in prison, having received authority from the chief priests; and when they were put to death, I gave my voice against them.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem. Jeg fengslet mange av de hellige med fullmakt fra øversteprestene, og når de ble dømt til døden ga jeg min stemme mot dem.
Dette gjorde jeg også i Jerusalem, og mange av de hellige satte jeg i fengsel, med myndighet fra yppersteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme mot dem.
Og det gjorde jeg også i Jerusalem: mange av de hellige jeg fengslet med autoritet fra yppersteprestene, og når de ble dømt til døden, stemte jeg imot dem.
Og dette gjorde jeg i Jerusalem. Jeg fengslet mange av de hellige med myndighet fra yppersteprestene, og da de ble henrettet, stemte jeg imot dem.
which thinge I also dyd in Ierusalem. Where many of the sainctes I shut vp in preson and had receaved auctorite of ye hye prestes. And whe they were put to deeth I gave the sentence.
which I dyd at Ierusalem, whan I shut vp many sayntes in preson, whervpon I receaued auctorite of ye hye prestes. And wha they shulde be put to death, I broughte the sentence.
Which thing I also did in Hierusalem: for many of the Saints I shut vp in prison, hauing receiued authoritie of the hie Priests, and when they were put to death, I gaue my sentence.
Which thyng I also dyd in Hierusalem. And many of the Saintes dyd I shut vp in pryson, hauyng receaued aucthoritie of the hye priestes: And when they were put to death, I gaue the sentence.
Which thing I also did in Jerusalem: and many of the saints did I shut up in prison, having received authority from the chief priests; and when they were put to death, I gave my voice against [them].
This I also did in Jerusalem. I both shut up many of the saints in prisons, having received authority from the chief priests, and when they were put to death I gave my vote against them.
which also I did in Jerusalem, and many of the saints I in prison did shut up, from the chief priests having received the authority; they also being put to death, I gave my vote against them,
And this I also did in Jerusalem: and I both shut up many of the saints in prisons, having received authority from the chief priests, and when they were put to death I gave my vote against them.
And this I also did in Jerusalem: and I both shut up many of the saints in prisons, having received authority from the chief priests, and when they were put to death I gave my vote against them.
And this I did in Jerusalem: and numbers of the saints I put in prison, having had authority given to me from the chief priests, and when they were put to death, I gave my decision against them.
This I also did in Jerusalem. I both shut up many of the saints in prisons, having received authority from the chief priests, and when they were put to death I gave my vote against them.
And that is what I did in Jerusalem: Not only did I lock up many of the saints in prisons by the authority I received from the chief priests, but I also cast my vote against them when they were sentenced to death.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Gang på gang straffet jeg dem i alle synagogene og tvang dem til å spotte. I mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byene utenfor landet.
12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,
13midt på dagen, på veien, da jeg, konge, så et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det vil bli hardt for deg å stampe mot brodden.
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
9Jeg mente selv at jeg burde gjøre mye som var fiendtlig mot navnet Jesus fra Nasaret.
3Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i denne byen. Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært nøyaktig etter fedrenes lov, og jeg var brennende for Gud, slik dere alle er i dag.
4Denne Veien forfulgte jeg helt til døden; jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsler.
5Det kan både øverstepresten og hele rådet vitne om. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene; jeg var på vei til Damaskus for også å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem, for at de skulle bli straffet.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved midt på dagen, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.
10Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.
17Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, kom jeg i ekstase,
18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem i all hast; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.
21Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.
13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen: at jeg i overmål forfulgte Guds menighet og ville ødelegge den.
14Jeg gikk også lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk og var enda mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
1Saulus, som fortsatt pustet trusler og mord mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
2Han ba om brev til synagogene i Damaskus, så han, dersom han fant noen som tilhørte Veien, både menn og kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem.
13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
4Alle jødene kjenner mitt liv fra ung alder av, helt fra begynnelsen, slik jeg levde det blant mitt eget folk og i Jerusalem.
5De vet om meg fra lenge av, hvis de vil vitne, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.
15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.
14Men dette bekjenner jeg for deg: Etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg fedrenes Gud og tror alt som står skrevet i Loven og hos profetene.
21Alle som hørte det, ble forundret og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og er han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?
6i iver: en forfølger av kirken; i rettferd som loven krever: ulastelig.
22Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.
23De hadde bare hørt: Han som en gang forfulgte oss, forkynner nå den troen som han før ville ødelegge.
13enda jeg før var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.
3Men Saulus herjet i menigheten; han gikk fra hus til hus, dro både menn og kvinner ut og fikk dem kastet i fengsel.
1Saulus var enig i drapet på ham. Den dagen brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.
23Da det hadde gått en god tid, la jødene planer om å få ham drept.
4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
20Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,
21annet enn dette ene utropet jeg kom med mens jeg sto blant dem: Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg i dag blir stilt for retten av dere.
57Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham,
58og de drev ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som het Saulus.
29«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»
30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»
32I Damaskus holdt landshøvdingen under kong Aretas vakt over damaskenernes by for å arrestere meg;
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»
5Da både hedninger og jøder sammen med lederne deres gjorde fremstøt for å mishandle og steine dem,