2 Korinterbrev 11:32
I Damaskus holdt landshøvdingen under kong Aretas vakt over damaskenernes by for å arrestere meg;
I Damaskus holdt landshøvdingen under kong Aretas vakt over damaskenernes by for å arrestere meg;
I Damaskus holdt stattholderen under kong Aretas vakt over damaskenernes by med en garnison for å pågripe meg.
I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas vakt over byen Damaskus for å gripe meg,
I Damaskus holdt stattholderen under kong Aretas vakt over damascenernes by for å gripe meg.
I Damaskus holdt guvernøren under Aretas kongen byen til Damaskenerne med en garnison, ivrig etter å fange meg;
I Damaskus ble byen voktet av en guvernør ved navn Areta, som ønsket å arrestere meg.
I Damaskus holdt guvernøren under Aretas, kongen, byen Damaskus med en garnison som var ivrig etter å pågripe meg.
I Damaskus voktet kong Aretas' guvernør byen for å gripe meg.
I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas vakthold i byen Damaskus for å gripe meg;
I Damaskus holdt etnarken under kong Aretas vakt over byen for å fange meg.
I Damaskus voktet guvernøren under kong Aretas byen for å fange meg,
I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas byen bevoktet med en garnison, med hensikt å fange meg:
I Damaskus satte stattholderen under kong Aretas ut vakter for å bevokte damaskenernes by, siden han ville pågripe meg.
I Damaskus satte stattholderen under kong Aretas ut vakter for å bevokte damaskenernes by, siden han ville pågripe meg.
I Damaskus satte guvernøren under kong Aretas vakt ved damaskenernes by for å fange meg.
In Damascus, the governor under King Aretas had the city of the Damascenes guarded to arrest me,
I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas byens damaskener under vakt for å gripe meg.
I Damascus lod Kong Aretæ Landshøvding de Damasceners Stad bevogte, da han vilde gribe mig,
In Damascus the governor under Aretas the king kept the city of the Damascenes with a garrison, desirous to apprehend me:
I Damaskus holdt stattholderen under kong Aretas byen damaskenerne bevoktet for å fange meg.
In Damascus the governor, under Aretas the king, was guarding the city of the Damascenes with a garrison, desiring to arrest me;
In Damascus the governor under Aretas the king kept the city of the Damascenes with a garrison, desirous to apprehend me:
I Damaskus voktet guvernøren under kong Aretas byen med damaskenerne for å fange meg.
I Damaskus holdt guvernøren under kong Aretas byen under oppsikt for å arrestere meg.
I Damaskus voktet stattholderen under kong Aretas damaskenerbyen for å gripe meg;
I Damaskus holdt landshøvdingen under kong Aretas vakt over byen for å fange meg,
In ye citie of Damascon the governer of ye people vnder kynge Aretas layde watche in ye citie of the Damasces and wolde have caught me
At Damascon the gouernoure of ye people vnder kynge Aretas, kepte ye cite of the Damascenes, & wolde haue taken me.
In Damascus the gouernour of the people vnder King Aretas, layde watch in the citie of the Damascens, and would haue caught me.
In the citie of Damascus, Aretas the kynges gouernour of the people, layde watche in the citie of the Damascens, and woulde haue caught me:
In Damascus the governor under Aretas the king kept the city of the Damascenes with a garrison, desirous to apprehend me:
In Damascus the governor under Aretas the king guarded the city of the Damascenes desiring to arrest me.
In Damascus the ethnarch of Aretas the king was watching the city of the Damascenes, wishing to seize me,
In Damascus the governor under Aretas the king guarded the city of the Damascenes in order to take me:
In Damascus the governor under Aretas the king guarded the city of the Damascenes in order to take me:
In Damascus, the ruler under Aretas the king kept watch over the town of the people of Damascus, in order to take me:
In Damascus the governor under King Aretas guarded the city of the Damascenes desiring to arrest me.
In Damascus, the governor under King Aretas was guarding the city of Damascus in order to arrest me,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33og gjennom en vindusåpning i muren ble jeg firet ned i en korg, og jeg kom meg unna hans hender.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble drept, ga jeg min stemme for det.
11Gang på gang straffet jeg dem i alle synagogene og tvang dem til å spotte. I mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byene utenfor landet.
12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,
13midt på dagen, på veien, da jeg, konge, så et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
10Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.
4Denne Veien forfulgte jeg helt til døden; jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsler.
5Det kan både øverstepresten og hele rådet vitne om. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene; jeg var på vei til Damaskus for også å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem, for at de skulle bli straffet.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved midt på dagen, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
31Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver.
17og dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; i stedet dro jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
17Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, kom jeg i ekstase,
18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem i all hast; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.
24Men Saulus fikk vite om komplottet. De holdt vakt ved portene dag og natt for å drepe ham.
25Men disiplene tok ham om natten og firte ham ned gjennom muren i en kurv.
7Men kommandanten Lysias kom til og tok ham med stor makt ut av våre hender,
10Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.
2Han ba om brev til synagogene i Damaskus, så han, dersom han fant noen som tilhørte Veien, både menn og kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem.
11mine forfølgelser og lidelser, alt det som hendte meg i Antiokia, Ikonion og Lystra. Slike forfølgelser bar jeg, og Herren fridde meg ut av dem alle.
30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»
31Soldatene tok da Paulus, slik de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom nær, grep ham og befalte at han skulle bindes med to lenker. Han spurte så hvem han var og hva han hadde gjort.
3De ba om en gunst mot ham: at han skulle sende etter ham til Jerusalem, mens de la en bakholdsfelle for å drepe ham på veien.
27«Denne mannen ble grepet av jødene og var i ferd med å bli drept av dem. Jeg kom til med soldatene og reddet ham, da jeg fikk vite at han er romersk borger.»
13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen: at jeg i overmål forfulgte Guds menighet og ville ødelegge den.
15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot synet fra himmelen,
26Ofte på reiser, i farer på elver, i farer fra røvere, i farer fra landsmenn, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre;
16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til kommandanten for livvakten. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»
18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
31så jeg blir berget fra dem som er vantro i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem må bli godt mottatt av de hellige,
5Da både hedninger og jøder sammen med lederne deres gjorde fremstøt for å mishandle og steine dem,
19Herodes lette etter ham, men fant ham ikke. Han forhørte vaktene og befalte at de skulle føres bort og henrettes. Deretter dro han ned fra Judea til Cæsarea og ble der.
22Og nå, se, bundet av Ånden går jeg til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der,
23annet enn at Den hellige ånd vitner fra by til by og sier at lenker og trengsler venter meg.
20Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,
19idet jeg tjente Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som rammet meg ved jødenes anslag.
13Ham ville jeg gjerne ha beholdt hos meg, for at han på dine vegne kunne tjene meg i lenkene for evangeliet.
21Deretter kom jeg til områdene i Syria og Kilikia.
13Slik er det blitt kjent i hele pretoriet og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet.
23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem forsvarlig bevoktede.