Apostlenes gjerninger 22:17
Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, kom jeg i ekstase,
Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, kom jeg i ekstase,
Da jeg igjen kom til Jerusalem, hendte det at jeg, mens jeg ba i templet, kom i henrykkelse,
Det hendte at da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase.
Det hendte da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, at jeg falt i henrykkelse.
Og det skjedde, da jeg kom tilbake til Jerusalem, at mens jeg ba i templet, var jeg i en ekstase;
Det skjedde også, da jeg hadde kommet tilbake til Jerusalem og bad i templet, at jeg fikk en intens opplevelse;
Og det skjedde, at da jeg kom tilbake til Jerusalem og bad i templet, var jeg i en ekstase;
Det skjedde mens jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, at jeg ble grepet av en ekstase.
Og det hendte at da jeg kom tilbake til Jerusalem, mens jeg bad i tempelet, kom jeg i en henrykkelse;
Så det skjedde, da jeg vendte tilbake til Jerusalem, mens jeg bad i tempelet, at jeg kom i ekstase,
Det skjedde mens jeg var tilbake i Jerusalem, mens jeg ba i templet, at jeg falt i en ekstase
Og det skjedde at da jeg kom tilbake til Jerusalem, mens jeg var i bønn i tempelet, ble jeg tatt i en slags transe.
Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, falt jeg i ekstase
Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, falt jeg i ekstase
Det skjedde, da jeg vendte tilbake til Jerusalem og bad i tempelet, at jeg kom i en ekstase
After I returned to Jerusalem and was praying in the temple, I fell into a trance.
Da jeg så vendte tilbake til Jerusalem og ba i templet, falt jeg i ekstase
Og det skede mig, der jeg kom tilbage til Jerusalem og bad i Templet, at jeg blev henrykket
And it came to pass, that, when I was come again to Jerusalem, even while I prayed in the temple, I was in a trance;
Og det skjedde, da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, at jeg fikk et syn
And it happened, when I returned to Jerusalem, and while I prayed in the temple, I was in a trance,
And it came to pass, that, when I was come again to Jerusalem, even while I prayed in the temple, I was in a trance;
"Det hendte da jeg var kommet tilbake til Jerusalem, mens jeg ba i tempelet, at jeg falt i transe,
Og det skjedde at da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase,
Og det skjedde, at da jeg var vendt tilbake til Jerusalem og ba i templet, falt jeg i trance,
Da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i templet, fikk jeg et syn,
And it fortuned when I was come agayne to Ierusalem and prayde in the teple yt I was in a trauce
But it fortuned, that whan I was come agayne to Ierusale, and prayed in the temple, I was in a traunce,
And it came to passe, that when I was come againe to Hierusalem, and prayed in the Temple, I was in a traunce,
And it came to passe, that whe I was come agayne to Hierusalem, and prayed in the temple, I was in a traunce,
And it came to pass, that, when I was come again to Jerusalem, even while I prayed in the temple, I was in a trance;
"It happened that, when I had returned to Jerusalem, and while I prayed in the temple, I fell into a trance,
`And it came to pass when I returned to Jerusalem, and while I was praying in the temple, I came into a trance,
And it came to pass, that, when I had returned to Jerusalem, and while I prayed in the temple, I fell into a trance,
And it came to pass, that, when I had returned to Jerusalem, and while I prayed in the temple, I fell into a trance,
And it came about that when I had come back to Jerusalem, while I was at prayer in the Temple, my senses became more than naturally clear,
"It happened that, when I had returned to Jerusalem, and while I prayed in the temple, I fell into a trance,
When I returned to Jerusalem and was praying in the temple, I fell into a trance
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved midt på dagen, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.
10Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.
5Jeg var i byen Joppe og ba. I en henrykkelse så jeg et syn: Et slags kar kom ned, som et stort laken, senket ned fra himmelen ved de fire hjørnene; og det kom helt bort til meg.
6Jeg så nøye på det og gransket det, og jeg så jordens firbeinte dyr, villdyrene, krypdyrene og himmelens fugler.
18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem i all hast; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.
21Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.
13han kom til meg, sto ved siden av meg og sa: Saul, bror, få synet igjen! Og i samme stund fikk jeg synet igjen og så ham.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
16Og nå, hva venter du på? Stå opp, la deg døpe og få vasket bort syndene dine ved å påkalle hans navn.
12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,
13midt på dagen, på veien, da jeg, konge, så et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det vil bli hardt for deg å stampe mot brodden.
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men reis deg og stå på føttene! For dette viste jeg meg for deg: for å utpeke deg til tjener og vitne både om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.
17Jeg vil berge deg fra ditt eget folk og fra folkeslagene; til dem sender jeg deg nå,
21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
3Mens han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.
4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
11Herren sa til ham: Reis deg, gå til gaten som kalles Den rette, og spør i huset til Judas etter en mann ved navn Saulus, fra Tarsos. Se, han ber,
12og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham, for at han skal få synet igjen.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot synet fra himmelen,
22Og nå, se, bundet av Ånden går jeg til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der,
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
10Han ble svært sulten og ønsket å få noe å spise. Mens de holdt på å lage i stand, kom han i ekstase,
11Du kan lett finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
17Etter flere år kom jeg for å bringe almisser til mitt folk og offergaver.
18I denne sammenheng fant de meg renset i templet, uten folkemengde og uten oppstyr.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
17Da gikk Ananias av sted og gikk inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saulus, bror! Herren Jesus, han som viste seg for deg på veien du kom, har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.
18Straks var det som skjell falt fra øynene hans, og han fikk synet igjen. Han sto opp og ble døpt.
19idet jeg tjente Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som rammet meg ved jødenes anslag.
17og dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg; i stedet dro jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
18Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å treffe Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.
30Kornelius sa: «For fire dager siden, omkring denne tiden, fastet jeg, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
10Dette hendte tre ganger, og så ble alt dratt opp igjen til himmelen.
11Og se, straks sto tre menn ved huset der jeg var; de var sendt til meg fra Cæsarea.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:
28Han var sammen med dem i Jerusalem og gikk ut og inn. Han talte frimodig i Herren Jesu navn,
1Å rose seg gagner meg egentlig ikke; nå vil jeg gå over til syner og åpenbaringer fra Herren.
2Jeg kjenner et menneske i Kristus, som for fjorten år siden – om det var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det – en slik en ble rykket bort til den tredje himmel.
29For de hadde tidligere sett efeseren Trofimus sammen med ham i byen, og de mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
4Denne Veien forfulgte jeg helt til døden; jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsler.
16Dette skjedde tre ganger, og straks ble karet tatt opp til himmelen.
13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen: at jeg i overmål forfulgte Guds menighet og ville ødelegge den.