Apostlenes gjerninger 22:4

Norsk lingvistic Aug 2025

Denne Veien forfulgte jeg helt til døden; jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsler.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 22:19-20 : 19 Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg. 20 Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.
  • Apg 26:9-9 : 9 Jeg mente selv at jeg burde gjøre mye som var fiendtlig mot navnet Jesus fra Nasaret. 10 Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble drept, ga jeg min stemme for det. 11 Gang på gang straffet jeg dem i alle synagogene og tvang dem til å spotte. I mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byene utenfor landet.
  • Apg 8:1-4 : 1 Saulus var enig i drapet på ham. Den dagen brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene. 2 Noen fromme menn gravla Stefanus, og de holdt en stor sørgehøytid over ham. 3 Men Saulus herjet i menigheten; han gikk fra hus til hus, dro både menn og kvinner ut og fikk dem kastet i fengsel. 4 De som var blitt spredt, dro omkring og forkynte ordet.
  • Apg 9:1-2 : 1 Saulus, som fortsatt pustet trusler og mord mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten. 2 Han ba om brev til synagogene i Damaskus, så han, dersom han fant noen som tilhørte Veien, både menn og kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem.
  • Apg 9:13-14 : 13 Ananias svarte: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. 14 Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
  • Apg 9:21 : 21 Alle som hørte det, ble forundret og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og er han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?
  • Apg 16:17 : 17 Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menneskene er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere veien til frelse.»
  • Apg 18:26 : 26 Han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Akvila og Priskilla hørte ham, tok de ham til seg og forklarte ham Guds vei enda nøyere.
  • Apg 19:9 : 9 Men da noen forherdet seg og nektet å tro, og talte ille om Veien i hele forsamlingens påhør, brøt han opp fra dem, skilte disiplene fra dem og samtalte daglig i Tyrannus’ skole.
  • Apg 19:23 : 23 På den tiden oppsto det ikke liten uro om Veien.
  • 1 Kor 15:9 : 9 For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.
  • Fil 3:6 : 6 i iver: en forfølger av kirken; i rettferd som loven krever: ulastelig.
  • 1 Tim 1:13-15 : 13 enda jeg før var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro. 14 Og vår Herres nåde ble overmåte rik, sammen med tro og kjærlighet i Kristus Jesus. 15 Dette er et troverdig ord og fullt verd å ta imot: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere – og blant dem er jeg den største.
  • Apg 24:14 : 14 Men dette bekjenner jeg for deg: Etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg fedrenes Gud og tror alt som står skrevet i Loven og hos profetene.
  • Apg 7:58 : 58 og de drev ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som het Saulus.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    5Det kan både øverstepresten og hele rådet vitne om. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene; jeg var på vei til Damaskus for også å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem, for at de skulle bli straffet.

    6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved midt på dagen, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.

    7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

    8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.

    9De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.

    10Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.

    11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.

  • 83%

    9Jeg mente selv at jeg burde gjøre mye som var fiendtlig mot navnet Jesus fra Nasaret.

    10Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble drept, ga jeg min stemme for det.

    11Gang på gang straffet jeg dem i alle synagogene og tvang dem til å spotte. I mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byene utenfor landet.

    12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,

    13midt på dagen, på veien, da jeg, konge, så et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.

    14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det vil bli hardt for deg å stampe mot brodden.

    15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

  • Apg 9:1-5
    5 vers
    82%

    1Saulus, som fortsatt pustet trusler og mord mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.

    2Han ba om brev til synagogene i Damaskus, så han, dersom han fant noen som tilhørte Veien, både menn og kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem.

    3Mens han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.

    4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?

    5Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe mot brodden.

  • 80%

    19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.

    20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.

    21Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.

    22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de, idet de løftet røsten: Bort med en slik mann fra jorden! Han bør ikke få leve.

  • 3Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i denne byen. Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært nøyaktig etter fedrenes lov, og jeg var brennende for Gud, slik dere alle er i dag.

  • 79%

    13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen: at jeg i overmål forfulgte Guds menighet og ville ødelegge den.

    14Jeg gikk også lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk og var enda mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.

  • 77%

    21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.

    22Men fordi jeg har fått hjelp fra Gud, står jeg den dag i dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe annet enn det profetene og Moses har sagt skulle skje,

  • 3Men Saulus herjet i menigheten; han gikk fra hus til hus, dro både menn og kvinner ut og fikk dem kastet i fengsel.

  • 14Men dette bekjenner jeg for deg: Etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg fedrenes Gud og tror alt som står skrevet i Loven og hos profetene.

  • 21Alle som hørte det, ble forundret og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og er han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?

  • 6i iver: en forfølger av kirken; i rettferd som loven krever: ulastelig.

  • 73%

    22Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus.

    23De hadde bare hørt: Han som en gang forfulgte oss, forkynner nå den troen som han før ville ødelegge.

  • 73%

    4Alle jødene kjenner mitt liv fra ung alder av, helt fra begynnelsen, slik jeg levde det blant mitt eget folk og i Jerusalem.

    5De vet om meg fra lenge av, hvis de vil vitne, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.

  • 32I Damaskus holdt landshøvdingen under kong Aretas vakt over damaskenernes by for å arrestere meg;

  • 1Saulus var enig i drapet på ham. Den dagen brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.

  • 9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.

  • 17Jeg vil berge deg fra ditt eget folk og fra folkeslagene; til dem sender jeg deg nå,

  • 70%

    29«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»

    30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»

  • 22Og nå, se, bundet av Ånden går jeg til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der,

  • 19idet jeg tjente Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som rammet meg ved jødenes anslag.

  • 11mine forfølgelser og lidelser, alt det som hendte meg i Antiokia, Ikonion og Lystra. Slike forfølgelser bar jeg, og Herren fridde meg ut av dem alle.

  • 17Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, kom jeg i ekstase,

  • 23Da det hadde gått en god tid, la jødene planer om å få ham drept.

  • 13enda jeg før var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.

  • 17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»

  • 14Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.