Apostlenes gjerninger 26:9
Jeg mente selv at jeg burde gjøre mye som var fiendtlig mot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg mente selv at jeg burde gjøre mye som var fiendtlig mot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte selv at jeg burde gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg selv mente at jeg måtte gjøre mye som var imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg mente selv at jeg burde gjøre mye mot Jesu, nasareerens, navn.
Jeg tenkte i mitt hjerte at jeg måtte gjøre mange ting imot navnet til Jesus fra Nasaret.
Jeg trodde selv at jeg måtte handle voldsomt mot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg trodde virkelig at jeg måtte gjøre mange ting imot Jesus fra Nasaret.
Jeg mente selv også at jeg burde gjøre mye imot navnet til Jesus fra Nasaret,
Jeg mente selv at jeg burde gjøre mange ting imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte også en gang selv at jeg burde handle mye imot navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte i sannhet at jeg burde gjøre mye mot navnet til Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte virkelig for meg selv at jeg burde gjøre mange ting i strid med navnet til Jesus fra Nasaret.
Selv trodde jeg en gang at jeg måtte gjøre mye imot Jesu, nasareerens, navn.
Selv trodde jeg en gang at jeg måtte gjøre mye imot Jesu, nasareerens, navn.
Jeg trodde selv at jeg burde gjøre mye imot Jesu navn fra Nasaret.
Indeed, I myself was convinced that I ought to do many things to oppose the name of Jesus of Nazareth.
Selv mente jeg også en gang at jeg burde gjøre mye for å bekjempe navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg selv haver vel og meent, at det burde mig at gjøre meget imod Jesu, den Nazareers, Navn,
I verily thought with myself, that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
Jeg trodde selv en gang at jeg måtte gjøre mange ting i motsetning til navnet Jesus fra Nasaret.
I truly thought with myself, that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
I verily thought with myself, that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
Jeg trodde selv en gang at jeg burde gjøre mye for å motarbeide navnet Jesus fra Nasaret.
Jeg tenkte selv at jeg måtte gjøre mange ting mot Jesu navn fra Nasaret.
Jeg tenkte selv at jeg måtte gjøre mange ting mot Jesu navn fra Nasaret.
Jeg trodde selv at jeg burde gjøre mange ting mot Jesus fra Nasaret.
I also verely thought in my selfe that I ought to do many cotrary thinges clene agaynst the name of Iesus of Nazareth:
I also verely thoughte by my selfe, that I oughte to do many cotrary thinges cleane agaynst the name off Iesus off Nazareth,
I also verely thought in my selfe, that I ought to doe many contrarie things against the Name of Iesus of Nazareth.
I also veryly thought in my selfe that I ought to do many contrary thynges, cleane agaynst the name of Iesus of Nazareth:
I verily thought with myself, that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
"I myself most assuredly thought that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
`I, indeed, therefore, thought with myself, that against the name of Jesus of Nazareth it behoved `me' many things to do,
I verily thought with myself that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
I verily thought with myself that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
For I, truly, was of the opinion that it was right for me to do a number of things against the name of Jesus of Nazareth.
"I myself most certainly thought that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
Of course, I myself was convinced that it was necessary to do many things hostile to the name of Jesus the Nazarene.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble drept, ga jeg min stemme for det.
11Gang på gang straffet jeg dem i alle synagogene og tvang dem til å spotte. I mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byene utenfor landet.
12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,
13midt på dagen, på veien, da jeg, konge, så et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det vil bli hardt for deg å stampe mot brodden.
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.
13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen: at jeg i overmål forfulgte Guds menighet og ville ødelegge den.
14Jeg gikk også lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk og var enda mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
3Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i denne byen. Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært nøyaktig etter fedrenes lov, og jeg var brennende for Gud, slik dere alle er i dag.
4Denne Veien forfulgte jeg helt til døden; jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsler.
5Det kan både øverstepresten og hele rådet vitne om. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene; jeg var på vei til Damaskus for også å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem, for at de skulle bli straffet.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved midt på dagen, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.
10Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.
21Alle som hørte det, ble forundret og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og er han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?
13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
4Alle jødene kjenner mitt liv fra ung alder av, helt fra begynnelsen, slik jeg levde det blant mitt eget folk og i Jerusalem.
5De vet om meg fra lenge av, hvis de vil vitne, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.
21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
14Men dette bekjenner jeg for deg: Etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg fedrenes Gud og tror alt som står skrevet i Loven og hos profetene.
1Saulus, som fortsatt pustet trusler og mord mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
2Han ba om brev til synagogene i Damaskus, så han, dersom han fant noen som tilhørte Veien, både menn og kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem.
6i iver: en forfølger av kirken; i rettferd som loven krever: ulastelig.
13enda jeg før var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk barmhjertighet fordi jeg handlet i uvitenhet, i vantro.
23De hadde bare hørt: Han som en gang forfulgte oss, forkynner nå den troen som han før ville ødelegge.
9For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.
23Da det hadde gått en god tid, la jødene planer om å få ham drept.
19Men da jødene sa imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.
15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.
16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
8Hvorfor regnes det som utrolig hos dere at Gud reiser opp døde?
4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
5Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det er hardt for deg å stampe mot brodden.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
20Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,
29«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»
20Jeg var i villrede om hvordan jeg skulle behandle denne saken, og spurte om han ville reise til Jerusalem og bli dømt der i disse spørsmålene.
2Om alt det jeg blir anklaget for av jødene, kong Agrippa, anser jeg meg lykkelig som i dag skal få forsvare meg for deg,
26Da han kom til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene; men alle var redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
27Da tok Barnabas ham med seg, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.
18Men da anklagerne sto fram, førte de ikke fram noen anklage av det jeg hadde ventet.
8Mens han forsvarte seg: Verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot synet fra himmelen,
10Paulus sa: For keiserens domstol står jeg, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du svært godt.