Apostlenes gjerninger 24:20

Norsk lingvistic Aug 2025

Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    18I denne sammenheng fant de meg renset i templet, uten folkemengde og uten oppstyr.

    19Men noen jøder fra provinsen Asia — de burde ha vært til stede hos deg og lagt fram anklage, dersom de hadde noe mot meg.

  • 21annet enn dette ene utropet jeg kom med mens jeg sto blant dem: Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg i dag blir stilt for retten av dere.

  • 79%

    8og han befalte at hans anklagere skulle komme til deg. Ved å forhøre ham selv kan du finne ut alt dette som vi anklager ham for.

    9Jødene sluttet seg også til og hevdet at det forholdt seg slik.

    10Da landshøvdingen ga tegn til at han skulle tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.

    11Du kan lett finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.

    12Hverken i templet fant de meg i ordskifte med noen eller i ferd med å skape oppløp i en folkemengde, verken i synagogene eller i byen.

    13Det de nå anklager meg for, kan de heller ikke bevise for deg.

    14Men dette bekjenner jeg for deg: Etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg fedrenes Gud og tror alt som står skrevet i Loven og hos profetene.

  • 77%

    10Paulus sa: For keiserens domstol står jeg, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du svært godt.

    11Hvis jeg gjør urett og har gjort noe som er dødsverdig, nekter jeg ikke å dø; men er det ikke noe i det disse anklager meg for, har ingen myndighet til å gi meg i deres hånd. Jeg anker til keiseren.

  • 76%

    15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.

    16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og også har fått anledning til forsvar mot anklagen.

    17Da de så hadde kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.

    18Men da anklagerne sto fram, førte de ikke fram noen anklage av det jeg hadde ventet.

  • 1Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, helt til denne dag har jeg levd med god samvittighet for Gud.»

  • 8Mens han forsvarte seg: Verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.

  • 1Brødre og fedre, hør hva jeg nå har å si til mitt forsvar.

  • 75%

    28«Da jeg ønsket å få greie på hva de anklaget ham for, førte jeg ham ned til deres råd.»

    29«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»

    30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»

  • 75%

    17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»

    18De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.

    19Men da jødene sa imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke som om jeg hadde noe å anklage mitt eget folk for.

  • 27Da de hadde ført dem dit, stilte de dem fram for Rådet, og øverstepresten forhørte dem

  • 14og sa til dem: Dere har brakt denne mannen til meg som en som forfører folket. Og se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og har ikke funnet noe grunnlag for de anklagene dere reiser mot ham,

  • 5Så, sa han, la de som er innflytelsesrike blant dere, reise ned sammen med meg; er det noe galt med denne mannen, får de legge fram anklage mot ham.

  • 2Om alt det jeg blir anklaget for av jødene, kong Agrippa, anser jeg meg lykkelig som i dag skal få forsvare meg for deg,

  • 9Det ble stor larm. Noen av de skriftlærde fra fariseernes parti sto fram og kjempet heftig og sa: «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Hva om en ånd eller en engel har talt til ham? La oss ikke kjempe mot Gud.»

  • 40For også vi står i fare for å bli anklaget for opprør på grunn av det som har skjedd i dag, uten at vi har noe grunnlag vi kan legge fram som forklaring på denne sammenstimlingen.» Etter dette løste han opp forsamlingen.

  • 16Derfor bestreber jeg meg på alltid å ha en ren samvittighet for Gud og mennesker.

  • 4De som sto der, sa: «Skjeller du ut Guds øversteprest?»

  • 26Men jeg har ikke noe sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret har funnet sted, kan ha noe å skrive.

  • 72%

    30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.

    31De trakk seg tilbake og snakket med hverandre: Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.

  • 26Kongen kjenner til dette, og til ham taler jeg også åpent og frimodig. Jeg er overbevist om at ingenting av dette har gått ham forbi; for dette har ikke skjedd i en avkrok.

  • 20Jeg var i villrede om hvordan jeg skulle behandle denne saken, og spurte om han ville reise til Jerusalem og bli dømt der i disse spørsmålene.

  • 12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde. De kom brått over ham, grep ham og førte ham fram for Rådet,

  • 21De sa til ham: «Vi har verken fått brev om deg fra Judea, og heller ikke har noen av brødrene som er kommet, meldt fra eller sagt noe ondt om deg.»

  • 24Festus sa: Kong Agrippa og alle dere som er til stede sammen med oss, dere ser denne mannen som hele jødefolket har klaget over for meg, både i Jerusalem og her, mens de ropte at han ikke burde få leve lenger.

  • 72%

    19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.

    20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.

  • 20Han sa: «Jødene har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville få greie på noe mer nøyaktig om ham.»

  • 6Og nå står jeg her som tiltalt for håpet om det løftet Gud gav våre fedre,

  • 3Dette er mitt forsvar overfor dem som undersøker meg:

  • 21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.

  • 22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de, idet de løftet røsten: Bort med en slik mann fra jorden! Han bør ikke få leve.

  • 16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et kjent tegn har hendt ved dem, og vi kan ikke fornekte det.

  • 35sa han: «Jeg skal gi deg en høring når også anklagerne dine er kommet.» Og han befalte at han skulle holdes i varetekt i Herodes’ palass.