Apostlenes gjerninger 23:1
Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, helt til denne dag har jeg levd med god samvittighet for Gud.»
Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, helt til denne dag har jeg levd med god samvittighet for Gud.»
Paulus så nøye på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til denne dag.
Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har levd for Gud med helt god samvittighet til denne dag.
Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, med god samvittighet har jeg vandret for Gud helt til denne dag.
Og Paulus, idet han alvorlig så på Rådet, sa: "Menn og brødre, jeg har levd i all god samvittighet for Gud inntil denne dag."
Paul så fast på rådet og sa: "Brødre, jeg har levd i en god samvittighet for Gud inntil i dag."
Og Paulus, som så alvorlig på rådet, sa: Menn og brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud inntil denne dag.
Paulus så rett på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud fram til denne dag.
Og Paulus så fast på Rådet og sa: Brødre, jeg har i all god samvittighet vandret for Gud inntil denne dag.
Paulus så intenst på Rådet og sa: «Brødre, med god samvittighet har jeg levd for Gud frem til denne dag.»
Paulus så alvorlig på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud til denne dag.
Og Paulus, som nøye betraktet rådet, sa: «Menn og brødre, jeg har levd med full god samvittighet for Gud helt til denne dag.»
Paulus så nøye på rådet og sa: «Menn og brødre, med helt god samvittighet har jeg levd for Gud inntil denne dag.»
Paulus så nøye på rådet og sa: «Menn og brødre, med helt god samvittighet har jeg levd for Gud inntil denne dag.»
Paulus så intenst på rådet og sa: «Brødre, med god samvittighet har jeg levd for Gud frem til denne dag.»
Gazing intently at the council, Paul said, 'Brothers, I have lived my life with a clear conscience before God up to this day.'
Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, jeg har levd for Gud med en god samvittighet til denne dag.»
Da saae Paulus stivt paa Raadet og sagde: I Mænd, Brødre! jeg haver med al god Samvittighed vandret for Gud indtil denne Dag.
And Paul, earnestly beholding the council, said, Men and brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
Paulus så intenst på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
Paul, earnestly looking at the council, said, Men and brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
And Paul, earnestly beholding the council, said, Men and brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
Paulus så fast på rådet og sa: "Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til i dag."
Paulus så nøye på Rådet og sa: 'Brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud til denne dag.'
Paulus så fast på rådet og sa: Brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag.
Paulus så fast på Rådet og sa: Mine brødre, jeg har levd et liv rettferdig for Gud til denne dagen.
Paul behelde the counsell and sayde: men and brethre I have lived in all good coscience before God vntill this daye.
Paul behelde the councell, and sayde: Ye men and brethren, I haue lyued with all good conscience before God vnto this daye:
And Paul behelde earnestly the Councill, and sayde, Men and brethren, I haue in all good conscience serued God vntill this day.
And Paul earnestlie beholdyng the counsell, saide: Men & brethren, I haue lyued in al good conscience before God vntyll this day.
¶ And Paul, earnestly beholding the council, said, Men [and] brethren, I have lived in all good conscience before God until this day.
Paul, looking steadfastly at the council, said, "Brothers, I have lived before God in all good conscience until this day."
And Paul having earnestly beheld the sanhedrim, said, `Men, brethren, I in all good conscience have lived to God unto this day;'
And Paul, looking stedfastly on the council, said, Brethren, I have lived before God in all good conscience until this day.
And Paul, looking stedfastly on the council, said, Brethren, I have lived before God in all good conscience until this day.
And Paul, looking fixedly at the Sanhedrin, said, My brothers, my life has been upright before God till this day.
Paul, looking steadfastly at the council, said, "Brothers, I have lived before God in all good conscience until this day."
Paul looked directly at the council and said,“Brothers, I have lived my life with a clear conscience before God to this day.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Men noen jøder fra provinsen Asia — de burde ha vært til stede hos deg og lagt fram anklage, dersom de hadde noe mot meg.
20Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,
21annet enn dette ene utropet jeg kom med mens jeg sto blant dem: Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg i dag blir stilt for retten av dere.
16Derfor bestreber jeg meg på alltid å ha en ren samvittighet for Gud og mennesker.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner sammen med meg i Den hellige ånd,
10Da landshøvdingen ga tegn til at han skulle tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
11Du kan lett finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
1Brødre og fedre, hør hva jeg nå har å si til mitt forsvar.
18Be for oss! Vi er overbevist om at vi har en god samvittighet; vi vil i alle ting opptre rett.
8Mens han forsvarte seg: Verken mot jødenes lov, mot tempelet eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.
2Da befalte øverstepresten Ananias dem som sto nær ham, å slå ham på munnen.
3Da sa Paulus til ham: «Gud skal slå deg, du kalkede vegg! Sitter du der og dømmer meg etter loven, og bryter loven ved å befale at jeg skal bli slått?»
4De som sto der, sa: «Skjeller du ut Guds øversteprest?»
5Paulus svarte: «Jeg visste ikke, brødre, at han er øversteprest. For det står skrevet: «En leder for ditt folk skal du ikke tale ille om.»»
6Da Paulus forsto at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i Rådet: «Brødre, jeg er fariseer, sønn av fariseere. Det er på grunn av håpet om de dødes oppstandelse at jeg står for retten.»
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»
10Paulus sa: For keiserens domstol står jeg, der jeg skal dømmes. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du svært godt.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: «Vær frimodig, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
14Men dette bekjenner jeg for deg: Etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg fedrenes Gud og tror alt som står skrevet i Loven og hos profetene.
4Alle jødene kjenner mitt liv fra ung alder av, helt fra begynnelsen, slik jeg levde det blant mitt eget folk og i Jerusalem.
5De vet om meg fra lenge av, hvis de vil vitne, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retning innen vår religion.
15Alle som satt i Rådet, så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
1Agrippa sa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus hånden ut og begynte sitt forsvar:
2Om alt det jeg blir anklaget for av jødene, kong Agrippa, anser jeg meg lykkelig som i dag skal få forsvare meg for deg,
30Dagen etter, fordi han ville få klarhet i hva jødene anklaget ham for, lot han ham løses fra lenkene og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle møtes. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
15Da jeg kom til Jerusalem, la øversteprestene og de eldste blant jødene fram sine anklager mot ham og ba om dom over ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi et menneske til undergang før den anklagede har møtt sine anklagere ansikt til ansikt og også har fått anledning til forsvar mot anklagen.
17Da de så hadde kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18Men da anklagerne sto fram, førte de ikke fram noen anklage av det jeg hadde ventet.
23Jeg kaller Gud til vitne over min sjel at det var for å skåne dere jeg ikke kom til Korint igjen.
22Men fordi jeg har fått hjelp fra Gud, står jeg den dag i dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe annet enn det profetene og Moses har sagt skulle skje,
12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,
26Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er uskyldig i alles blod.
27For jeg har ikke holdt meg tilbake fra å forkynne dere hele Guds råd.
15«Så gjør dere nå det klart for tribunen sammen med Rådet at han skal føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil undersøke saken nærmere om ham. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»
29Paulus sa: Jeg ber til Gud at både på kort og lang sikt, ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli slik som jeg – bortsett fra disse lenkene.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
9Det ble stor larm. Noen av de skriftlærde fra fariseernes parti sto fram og kjempet heftig og sa: «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Hva om en ånd eller en engel har talt til ham? La oss ikke kjempe mot Gud.»
25Så vær ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
9Men Saulus – som også kalles Paulus – fylt av Den hellige ånd, så fast på ham
18Da de kom til ham, sa han: «Dere vet selv, fra den første dagen jeg satte min fot i Asia, hvordan jeg hele tiden var sammen med dere,
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.
19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
3Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i denne byen. Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært nøyaktig etter fedrenes lov, og jeg var brennende for Gud, slik dere alle er i dag.
12For dette er vår ros: samvittighetens vitnesbyrd om at vi har opptrådt i verden, og særlig overfor dere, i enkelhet og oppriktighet fra Gud, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen: at jeg i overmål forfulgte Guds menighet og ville ødelegge den.
13han kom til meg, sto ved siden av meg og sa: Saul, bror, få synet igjen! Og i samme stund fikk jeg synet igjen og så ham.
20Han sa: «Jødene har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville få greie på noe mer nøyaktig om ham.»