Apostlenes gjerninger 21:19
Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Da han hadde hilst dem, fortalte han nøye hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Han hilste på dem og fortalte i detalj alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Og da han hilste dem, refererte han spesielt hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.
Og han hilste dem, og fortalte én etter én hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.
Og da han hilste dem, forklarte han grundig hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom sin tjeneste.
Etter å ha hilst på dem, fortalte Paulus i detalj alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Og da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.
Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.
Da han hadde hilst dem, fortalte han i detalj hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Etter å ha hilst dem, forklarte han i detalj hvilke gjerninger Gud hadde utført blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Paulus hilste dem og fortalte i detalj alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
After greeting them, Paul gave a detailed account of everything God had done among the Gentiles through his ministry.
Paulus hilste på dem og fortalte dem i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Og der han havde hilset dem, fortalte han det Ene efter det Andet, hvad Gud havde gjort iblandt Hedningerne ved hans Tjeneste.
And when he had saluted them, he declared particularly what things God had wrought among the Gentiles by his ministry.
Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
And when he had greeted them, he declared in detail what things God had done among the Gentiles by his ministry.
And when he had saluted them, he declared particularly what things God had wrought among the Gentiles by his ministry.
Da han hadde hilst på dem, fortalte han om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste, én etter én.
Etter å ha hilst på dem, begynte han å fortelle detaljert om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
And when he had saluted them he tolde by order all thinges that God had wrought amoge the getyls by his ministracion.
And whan he had saluted them, he tolde by order, what God had done amoge the Heythen by his mynistracion.
And when he had embraced them, hee tolde by order all things, that God had wrought among the Gentiles by his ministration.
And when he had saluted them, he tolde by order all thinges that God had wrought among the gentiles by his ministerie.
And when he had saluted them, he declared particularly what things God had wrought among the Gentiles by his ministry.
When he had greeted them, he reported one by one the things which God had worked among the Gentiles through his ministry.
and having saluted them, he was declaring, one by one, each of the things God did among the nations through his ministration,
And when he had saluted them, he rehearsed one by one the things which God had wrought among the Gentiles through his ministry.
And when he had saluted them, he rehearsed one by one the things which God had wrought among the Gentiles through his ministry.
And when he had said how glad he was to see them, he gave them a detailed account of the things which God had done through his work among the Gentiles.
When he had greeted them, he reported one by one the things which God had worked among the Gentiles through his ministry.
When Paul had greeted them, he began to explain in detail what God had done among the Gentiles through his ministry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Da de hørte det, priste de Herren og sa til ham: Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som har kommet til tro, og alle er nidkjære for loven.
21Men de er blitt informert om deg at du lærer alle jødene blant hedningene å frafalle Moses, idet du sier at de ikke skal omskjære barna sine og heller ikke leve etter skikkene.
22Hva skal vi så gjøre? Det vil helt sikkert komme sammen en mengde, for de vil høre at du er kommet.
26Derfra seilte de til Antiokia, der de tidligere var blitt overgitt til Guds nåde for det oppdraget som de nå hadde fullført.
27Da de var kommet fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt det Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.
17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene oss imot med glede.
18Neste dag gikk Paulus sammen med oss til Jakob, og alle de eldste møtte fram.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte om de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
3Sendt av menigheten reiste de gjennom Fønikia og Samaria og fortalte i detalj om hedningenes omvendelse. Dette vakte stor glede hos alle brødrene.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten og av apostlene og de eldste, og de fortalte alt det Gud hadde gjort gjennom dem.
10Dette pågikk i to år, slik at alle som bodde i Asia, både jøder og grekere, fikk høre Herrens ord.
11Gud gjorde også uvanlige kraftige gjerninger ved Paulus’ hender,
5Da dagene var til ende, brøt vi opp og dro videre. Alle fulgte oss ut av byen, sammen med kvinner og barn. Nede på stranden knelte vi og ba.
6Etter at vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
7Vi avsluttet sjøreisen fra Tyrus og kom til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem én dag.
18Da de kom til ham, sa han: «Dere vet selv, fra den første dagen jeg satte min fot i Asia, hvordan jeg hele tiden var sammen med dere,
19idet jeg tjente Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som rammet meg ved jødenes anslag.
20Jeg har ikke holdt noe tilbake av det som er til gagn, men forkynte dere og lærte dere både offentlig og i husene,
21og vitnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.
27Da han ønsket å dra over til Akhaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de skulle ta imot ham. Da han kom, var han til stor hjelp for dem som ved nåden var kommet til tro.
21Da alt dette var ferdig, la Paulus i Ånden en plan om å reise gjennom Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem. Han sa: «Når jeg har vært der, må jeg også se Roma.»
2Han reiste gjennom de traktene og oppmuntret dem med mange ord; deretter kom han til Hellas.
21De sa til ham: «Vi har verken fått brev om deg fra Judea, og heller ikke har noen av brødrene som er kommet, meldt fra eller sagt noe ondt om deg.»
22Da han kom til Cæsarea, dro han opp og hilste på menigheten, og derfra dro han ned til Antiokia.
20Alle brødrene hilser dere. Hils hverandre med et hellig kyss.
21Hilsenen skriver jeg, Paulus, med egen hånd.
24Og de priste Gud på grunn av meg.
23Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et fast forsett i hjertet.
29For de hadde tidligere sett efeseren Trofimus sammen med ham i byen, og de mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
15Derfra hørte søsknene om oss og kom oss i møte helt til Appius Forum og De tre vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
21Hils alle de hellige i Kristus Jesus. Brødrene som er sammen med meg, hilser dere.
21De forkynte evangeliet i den byen og vant mange disipler; deretter vendte de tilbake til Lystra, Ikonion og Antiokia,
20men jeg forkynte først i Damaskus og i Jerusalem, siden i hele Judea og for folkeslagene, at de skulle vende om og komme til Gud, og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe imot folket eller fedrenes skikker. Likevel ble jeg som fange utlevert fra Jerusalem til romernes hender.»
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, ved ord og gjerning,
19ved kraften i tegn og under, ved Guds Ånds kraft. Slik har jeg fra Jerusalem og rundt omkring helt til Illyria fullført forkynnelsen av Kristi evangelium.
18Må Herren la ham finne barmhjertighet hos Herren på den dagen! Og alt det han tjente meg med i Efesos, vet du best.
21Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.
19Han kom til Efesos, og der lot han dem bli; selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene.
36Da han hadde sagt dette, falt han på kne sammen med dem alle og ba.
1Apostlene og brødrene som var i Judea fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
27Da tok Barnabas ham med seg, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.
36Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: 'La oss vende tilbake og besøke våre brødre i hver by der vi forkynte Herrens ord, og se hvordan det står til med dem.'
21Alle som hørte det, ble forundret og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og er han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
1Etter å ha reist gjennom Amfipolis og Apollonia kom de til Thessalonika, der jødene hadde en synagoge.
21Herrens hånd var med dem, og en stor mengde kom til tro og vendte om til Herren.
4Han samtalte i synagogen hver sabbat og forsøkte å overbevise både jøder og grekere.
40Da han ga tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga folket tegn med hånden. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
7Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann. Han sendte bud på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.