Apostlenes gjerninger 22:21
Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.
Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.
Og han sa til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
Da sa han til meg: «Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.»
Og han sa til meg: Gå av sted! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.
Og han sa til meg: Dra bort; for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
Og han sa til meg: Gå, for jeg sender deg langt bort til hedningene.
Og han sa til meg: Dra bort, for jeg vil sende deg langt herfra til hedningene.
Han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
Og han sa til meg: Dra avsted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til hedningene.
Men han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
Han sa til meg: Dra bort, for jeg skal sende deg langt bort til hedningene.
Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'
Men han sa til meg: 'Gå av sted, for jeg vil sende deg langt bort, til hedningefolkene.'
Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
Then He said to me, 'Go, because I am sending you far away to the Gentiles.'
Og han sa til meg: ‘Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.’
Og han sagde til mig: Reis hen; thi jeg vil udsende dig langt bort til Hedningerne.
And he said unto me, Depart: for I will send thee far hence unto the Gentiles.
Og han sa til meg: Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
And he said to me, Depart, for I will send you far away to the Gentiles.
And he said unto me, Depart: for I will send thee far hence unto the Gentiles.
"Han sa til meg: 'Reis bort, for jeg vil sende deg langt herfra til folkeslagene.'"}, {
Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til folkeslagene.
Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt av sted, til hedningene.
Og han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
And he sayde vnto me: departe for I will sende the a farre hence vnto the Gentyls.
And he sayde vnto me: Go thy waye, for I wil sende the farre amonge the Hey then.
Then he sayd vnto me, Depart: for I will send thee farre hence vnto the Gentiles.
And he sayde vnto me: depart, for I wyll sende thee farre hence vnto the gentiles.
And he said unto me, ‹Depart: for I will send thee far hence unto the Gentiles.›
"He said to me, 'Depart, for I will send you out far from here to the Gentiles.'"
and he said unto me, Go, because to nations far off I will send thee.'
And he said unto me, Depart: for I will send thee forth far hence unto the Gentiles.
And he said unto me, Depart: for I will send thee forth far hence unto the Gentiles.
And he said to me, Go, for I will send you far away to the Gentiles.
"He said to me, 'Depart, for I will send you out far from here to the Gentiles.'"
Then he said to me,‘Go, because I will send you far away to the Gentiles.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,
13midt på dagen, på veien, da jeg, konge, så et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det vil bli hardt for deg å stampe mot brodden.
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men reis deg og stå på føttene! For dette viste jeg meg for deg: for å utpeke deg til tjener og vitne både om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.
17Jeg vil berge deg fra ditt eget folk og fra folkeslagene; til dem sender jeg deg nå,
17Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, kom jeg i ekstase,
18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem i all hast; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
20Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de, idet de løftet røsten: Bort med en slik mann fra jorden! Han bør ikke få leve.
4Denne Veien forfulgte jeg helt til døden; jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsler.
5Det kan både øverstepresten og hele rådet vitne om. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene; jeg var på vei til Damaskus for også å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem, for at de skulle bli straffet.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved midt på dagen, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.
10Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.
15Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for hedningene og konger og Israels barn.
16For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot synet fra himmelen,
20men jeg forkynte først i Damaskus og i Jerusalem, siden i hele Judea og for folkeslagene, at de skulle vende om og komme til Gud, og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen.
21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
22Og nå, se, bundet av Ånden går jeg til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der,
23annet enn at Den hellige ånd vitner fra by til by og sier at lenker og trengsler venter meg.
6Skjelvende og forferdet sa han: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Herren sa til ham: Reis deg, gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre.
46Da sa Paulus og Barnabas frimodig: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
47For slik har Herren befalt oss: Jeg har gjort deg til et lys for hedningene, for at du skal være til frelse til jordens ende.
28Så skal dere vite at denne Guds frelse er sendt til hedningene; de skal også høre.
14Han sa: Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre en røst fra hans egen munn.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
6Men da de satte seg imot og spottet, ristet han støvet av klærne og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode; jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.
11Herren sa til ham: Reis deg, gå til gaten som kalles Den rette, og spør i huset til Judas etter en mann ved navn Saulus, fra Tarsos. Se, han ber,
33Så gikk Paulus bort fra dem.
19Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
12Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Men Paulus svarte: Hva er det dere gjør? Dere gråter og bryter mitt hjerte. For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
30Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham derfra til Tarsos.
4Han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?
30«Da det ble meldt meg at jødene hadde en sammensvergelse mot ham, sendte jeg ham straks til deg, og jeg påla også anklagerne å føre saken mot ham for deg. Lev vel!»
25Og nå, se, jeg vet at dere alle som jeg har gått omkring hos og forkynte Guds rike, ikke lenger skal se mitt ansikt.
22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas for å reise til Antiokia.
2Mens de tjente Herren og fastet, sa Den hellige ånd: Skill ut for meg Barnabas og Saulus til det arbeidet jeg har kalt dem til.
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,
22Tribunen lot den unge mannen gå og befalte ham å ikke fortelle noen at han hadde gitt ham dette til kjenne.
8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
20Da de ba ham om å bli lenger hos dem, samtykket han ikke.
21Men han tok avskjed med dem og sa: Jeg må for enhver pris holde den kommende høytiden i Jerusalem; men jeg skal komme tilbake til dere, om Gud vil. Så seilte han fra Efesos.
1Saulus var enig i drapet på ham. Den dagen brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.