Apostlenes gjerninger 22:20
Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.
Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.
Og da blodet til din martyr Stefanus ble utøst, sto også jeg der og samtykket i hans død, og jeg voktet kappene til dem som slo ham i hjel.
Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, stod også jeg der og samtykket, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet til ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto også jeg der og samtykket i hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet av din martyr Stefanus ble utgytt, var jeg også til stede, og godkjente hans død, og passet på klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet fra din martyren Stefanus ble utgydt, var jeg også til stede, og jeg godkjente hans død, og jeg passet på klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet fra din martyr Stefan ble utøst, sto jeg også der og samtykket til hans død, og passet på klærne til dem som drepte ham.
og da Stefanus, ditt vitne, ble drept, sto jeg der og bifalt mordet, og passet på klærne til de som slo ham i hjel.
og da ditt vitnes blod Stephanus ble utgytt, da sto også jeg der og samtykte i det og voktet klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utgytt, var jeg også til stede, og var enig i hans død, og voktet klærne til dem som drepte ham.
og da ditt martyr Stefanus' blod ble utgytt, sto jeg også nær, jeg samtykket i hans død og holdt klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet til din martyr Stefan ble utgytt, sto jeg der, samtykket til hans død og handlet i pakt med dem som drepte ham.
Og da blodet til ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto jeg også der og samtykket i hans død, og holdt klærne for dem som slo ham i hjel.'
Og da blodet til ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto jeg også der og samtykket i hans død, og holdt klærne for dem som slo ham i hjel.'
Da Stefanos, ditt vitnes blod ble utøst, stod jeg også der og ga samtykke til hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.
And when the blood of Your servant Stephen was being shed, I stood there, giving my approval and guarding the clothes of those who were killing him.'
Og når blodet av din tjener Stefanus ble utøst, sto jeg selv nær og godkjente drapet hans, og voktet klærne til de som drepte ham.’
og der Stephani, dit Vidnes, Blod blev udøst, stod jeg og selv hos og havde Behagelighed i hans Mord, og forvarede deres Klæder, som ihjelsloge ham.
And when the blood of thy martyr Stephen was shed, I also was standing by, and consenting unto his death, and kept the raiment of them that slew him.
og da blodet ble utgytt av din martyr Stefanus, sto jeg også der som vitne, gikk med på hans henrettelse og holdt klærne til dem som slo ham i hjel.
And when the blood of your martyr Stephen was shed, I also was standing by, consenting to his death, and kept the clothes of those who killed him.
And when the blood of thy martyr Stephen was shed, I also was standing by, and consenting unto his death, and kept the raiment of them that slew him.
Mens blodet av din vitne Stefanus ble utøst, sto jeg også ved og samtykket i hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.'
og da ditt vitne, Stefanus, sitt blod ble utgytt, sto jeg ved, ga min tilslutning til hans død, og voktet klærne til dem som drepte ham.
Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto jeg også der ved, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som drepte ham.
Og da Stefanus, ditt vitne, ble drept, var jeg der og ga min støtte, og passet på klærne deres som steinet ham.
And when the bloud of thy witnes Steven was sheed I also stode by and consented vnto his deeth and kept the rayment of them that slewe him.
And wha the bloude of Steue thy witnesse was shed, I stode by also, & consented vnto his death, and kepte the clothes of them that slewe him.
And when the blood of thy martyr Steuen was shed, I also stood by, and consented vnto his death, & kept the clothes of them that slew him.
And when the blood of thy wytnesse Steuen was shedde, I also stoode by, and consented vnto his death, and kept the rayment of them that slue hym.
And when the blood of thy martyr Stephen was shed, I also was standing by, and consenting unto his death, and kept the raiment of them that slew him.
When the blood of Stephen, your witness, was shed, I also was standing by, and consenting to his death, and guarding the cloaks of those who killed him.'
and when the blood of thy witness Stephen was being poured forth, I also was standing by and assenting to his death, and keeping the garments of those putting him to death;
and when the blood of Stephen thy witness was shed, I also was standing by, and consenting, and keeping the garments of them that slew him.
and when the blood of Stephen thy witness was shed, I also was standing by, and consenting, and keeping the garments of them that slew him.
And when Stephen your witness was put to death, I was there, giving approval, and looking after the clothing of those who put him to death.
When the blood of Stephen, your witness, was shed, I also was standing by, and consenting to his death, and guarding the cloaks of those who killed him.'
And when the blood of your witness Stephen was shed, I myself was standing nearby, approving, and guarding the cloaks of those who were killing him.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, kom jeg i ekstase,
18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem i all hast; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
9Jeg mente selv at jeg burde gjøre mye som var fiendtlig mot navnet Jesus fra Nasaret.
10Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble drept, ga jeg min stemme for det.
11Gang på gang straffet jeg dem i alle synagogene og tvang dem til å spotte. I mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byene utenfor landet.
12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,
13midt på dagen, på veien, da jeg, konge, så et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det vil bli hardt for deg å stampe mot brodden.
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men reis deg og stå på føttene! For dette viste jeg meg for deg: for å utpeke deg til tjener og vitne både om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:
3Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i denne byen. Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært nøyaktig etter fedrenes lov, og jeg var brennende for Gud, slik dere alle er i dag.
4Denne Veien forfulgte jeg helt til døden; jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsler.
5Det kan både øverstepresten og hele rådet vitne om. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene; jeg var på vei til Damaskus for også å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem, for at de skulle bli straffet.
6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved midt på dagen, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
9De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.
10Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.
11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.
21Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de, idet de løftet røsten: Bort med en slik mann fra jorden! Han bør ikke få leve.
23Mens de ropte, rev de av seg klærne og kastet støv i været,
57Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham,
58og de drev ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som het Saulus.
59Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd.
60Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
22Men fordi jeg har fått hjelp fra Gud, står jeg den dag i dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe annet enn det profetene og Moses har sagt skulle skje,
1Saulus var enig i drapet på ham. Den dagen brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.
2Noen fromme menn gravla Stefanus, og de holdt en stor sørgehøytid over ham.
13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen: at jeg i overmål forfulgte Guds menighet og ville ødelegge den.
20Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,
21annet enn dette ene utropet jeg kom med mens jeg sto blant dem: Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg i dag blir stilt for retten av dere.
1Saulus, som fortsatt pustet trusler og mord mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
14Men dette bekjenner jeg for deg: Etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg fedrenes Gud og tror alt som står skrevet i Loven og hos profetene.
6Men da de satte seg imot og spottet, ristet han støvet av klærne og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode; jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.
5Da både hedninger og jøder sammen med lederne deres gjorde fremstøt for å mishandle og steine dem,
13han kom til meg, sto ved siden av meg og sa: Saul, bror, få synet igjen! Og i samme stund fikk jeg synet igjen og så ham.
23Da det hadde gått en god tid, la jødene planer om å få ham drept.
26Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er uskyldig i alles blod.
4Alle jødene kjenner mitt liv fra ung alder av, helt fra begynnelsen, slik jeg levde det blant mitt eget folk og i Jerusalem.
21Alle som hørte det, ble forundret og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og er han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?
19idet jeg tjente Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som rammet meg ved jødenes anslag.
6i iver: en forfølger av kirken; i rettferd som loven krever: ulastelig.
15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
32I Damaskus holdt landshøvdingen under kong Aretas vakt over damaskenernes by for å arrestere meg;
13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
23De hadde bare hørt: Han som en gang forfulgte oss, forkynner nå den troen som han før ville ødelegge.