Apostlenes gjerninger 22:20

Norsk lingvistic Aug 2025

Og da blodet til Stefanus, ditt vitne, ble utøst, sto også jeg der, ga min tilslutning og passet på klærne til dem som tok livet av ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 7:58 : 58 og de drev ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som het Saulus.
  • Apg 8:1 : 1 Saulus var enig i drapet på ham. Den dagen brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.
  • Rom 1:32 : 32 De vet om Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, er verdige til døden. Likevel gjør de ikke bare det selv, men de bifaller også dem som gjør det.
  • Åp 2:13 : 13 Jeg vet hvor du bor – der Satan har sin trone. Men du holder fast ved mitt navn, og du fornektet ikke troen på meg, selv i de dagene da Antipas, mitt trofaste vitne, ble drept hos dere – der Satan bor.
  • Åp 17:6 : 6 Jeg så at kvinnen var drukken av blodet til de hellige og av blodet til Jesu vitner. Da jeg så henne, undret jeg meg storlig.
  • Apg 26:10 : 10 Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble drept, ga jeg min stemme for det.
  • Luk 11:48 : 48 Slik vitner dere at dere både er enige med og samtykker i fedrenes gjerninger: De drepte dem, og dere bygger gravene deres.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    17Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, kom jeg i ekstase,

    18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem i all hast; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.

    19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.

  • 81%

    9Jeg mente selv at jeg burde gjøre mye som var fiendtlig mot navnet Jesus fra Nasaret.

    10Det gjorde jeg også i Jerusalem: Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter å ha fått fullmakt fra overprestene. Og når de ble drept, ga jeg min stemme for det.

    11Gang på gang straffet jeg dem i alle synagogene og tvang dem til å spotte. I mitt raseri mot dem forfulgte jeg dem helt til byene utenfor landet.

    12I dette ærendet var jeg på vei til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra overprestene,

    13midt på dagen, på veien, da jeg, konge, så et lys fra himmelen, klarere enn solens glans. Det strålte omkring meg og dem som reiste sammen med meg.

    14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det vil bli hardt for deg å stampe mot brodden.

    15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

    16Men reis deg og stå på føttene! For dette viste jeg meg for deg: for å utpeke deg til tjener og vitne både om det du har sett, og om det jeg vil åpenbare for deg.

  • 77%

    2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:

    3Jeg er jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst her i denne byen. Ved Gamaliels føtter ble jeg opplært nøyaktig etter fedrenes lov, og jeg var brennende for Gud, slik dere alle er i dag.

    4Denne Veien forfulgte jeg helt til døden; jeg bandt og overleverte både menn og kvinner til fengsler.

    5Det kan både øverstepresten og hele rådet vitne om. Fra dem fikk jeg også brev til brødrene; jeg var på vei til Damaskus for også å føre dem som var der, bundet, til Jerusalem, for at de skulle bli straffet.

    6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved midt på dagen, strålte plutselig et sterkt lys fra himmelen omkring meg.

    7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?

    8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.

    9De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.

    10Da sa jeg: Hva skal jeg gjøre, Herre? Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus; der skal du få vite alt som er bestemt at du skal gjøre.

    11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.

  • 76%

    21Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.

    22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de, idet de løftet røsten: Bort med en slik mann fra jorden! Han bør ikke få leve.

    23Mens de ropte, rev de av seg klærne og kastet støv i været,

  • 75%

    57Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham,

    58og de drev ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som het Saulus.

    59Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd.

    60Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Da han hadde sagt dette, sovnet han inn.

  • 74%

    21For dette grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.

    22Men fordi jeg har fått hjelp fra Gud, står jeg den dag i dag og vitner for både små og store. Jeg sier ikke noe annet enn det profetene og Moses har sagt skulle skje,

  • Apg 8:1-2
    2 vers
    74%

    1Saulus var enig i drapet på ham. Den dagen brøt det ut en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt omkring i områdene Judea og Samaria, unntatt apostlene.

    2Noen fromme menn gravla Stefanus, og de holdt en stor sørgehøytid over ham.

  • 13Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen: at jeg i overmål forfulgte Guds menighet og ville ødelegge den.

  • 72%

    20Eller la disse selv si om de fant noe lovbrudd hos meg da jeg sto fram for Rådet,

    21annet enn dette ene utropet jeg kom med mens jeg sto blant dem: Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg i dag blir stilt for retten av dere.

  • 1Saulus, som fortsatt pustet trusler og mord mot Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.

  • 14Men dette bekjenner jeg for deg: Etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg fedrenes Gud og tror alt som står skrevet i Loven og hos profetene.

  • 6Men da de satte seg imot og spottet, ristet han støvet av klærne og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode; jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.

  • 5Da både hedninger og jøder sammen med lederne deres gjorde fremstøt for å mishandle og steine dem,

  • 13han kom til meg, sto ved siden av meg og sa: Saul, bror, få synet igjen! Og i samme stund fikk jeg synet igjen og så ham.

  • 23Da det hadde gått en god tid, la jødene planer om å få ham drept.

  • 26Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er uskyldig i alles blod.

  • 4Alle jødene kjenner mitt liv fra ung alder av, helt fra begynnelsen, slik jeg levde det blant mitt eget folk og i Jerusalem.

  • 21Alle som hørte det, ble forundret og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og er han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?

  • 19idet jeg tjente Herren med all ydmykhet, med mange tårer og prøvelser som rammet meg ved jødenes anslag.

  • 6i iver: en forfølger av kirken; i rettferd som loven krever: ulastelig.

  • 15For du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.

  • 32I Damaskus holdt landshøvdingen under kong Aretas vakt over damaskenernes by for å arrestere meg;

  • 13Ananias svarte: Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.

  • 23De hadde bare hørt: Han som en gang forfulgte oss, forkynner nå den troen som han før ville ødelegge.