Apostlenes gjerninger 18:20
Da de ba ham om å bli lenger hos dem, samtykket han ikke.
Da de ba ham om å bli lenger hos dem, samtykket han ikke.
Da de ba ham bli lenger hos dem, ville han ikke.
Da de ba ham om å bli lenger hos dem, samtykket han ikke.
Da de ba ham bli lenger tid, samtykket han ikke,
Da de bad ham om å bli lenger hos dem, ga han ikke sitt samtykke.
Da de spurte om han kunne bli lenger, ga han ikke tillatelse,
Da de ønsket at han skulle bli lenger hos dem, ga han ikke etter;
Da de ba ham om å bli lenger, sa han nei,
Når de ba ham om å bli lenger tid hos dem, ga han ikke sitt samtykke;
De bad ham om å bli hos dem en lengre tid, men han gikk ikke med på det.
Da de ba ham om å bli hos dem en lengre tid, sa han nei.
Da de ba ham om å bli lenger, samtykket han ikke;
Da de ba ham om å bli lengre, samtykket han ikke,
Da de ba ham om å bli lengre, samtykket han ikke,
Da de ba ham om å bli lenger, samtykket han ikke.
When they asked him to stay longer with them, he declined.
De ba ham om å bli lenger, men han gikk ikke med på det.
Men der de bade ham at blive længere Tid hos dem, vilde han ikke samtykke,
When they desired him to tarry longer time with them, he consented not;
Da de ba ham om å bli lenger, samtykket han ikke,
When they asked him to stay a longer time with them, he did not consent,
When they desired him to tarry longer time with them, he consented not;
Da de ba ham om å bli lenger, sa han nei;
Da de ba ham om å bli lenger hos dem, sa han ikke ja til det,
Da de ba ham bli lenger, sa han nei,
De ba ham om å bli der lenger, men han sa nei;
When they desyred him to tary longer tyme with the he consented no
And they desyred him, that he wolde tary with them a longer season. And he cosented not,
Who desired him to tarie a longer time with them: but he would not consent,
When they desired him to tary longer tyme with them, he consented not:
When they desired [him] to tarry longer time with them, he consented not;
When they asked him to stay with them a longer time, he declined;
and they having requested `him' to remain a longer time with them, he did not consent,
And when they asked him to abide a longer time, he consented not;
And when they asked him to abide a longer time, he consented not;
And being requested by them to be there for a longer time, he said, No;
When they asked him to stay with them a longer time, he declined;
When they asked him to stay longer, he would not consent,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Men han tok avskjed med dem og sa: Jeg må for enhver pris holde den kommende høytiden i Jerusalem; men jeg skal komme tilbake til dere, om Gud vil. Så seilte han fra Efesos.
22Da han kom til Cæsarea, dro han opp og hilste på menigheten, og derfra dro han ned til Antiokia.
23Etter å ha oppholdt seg der en tid, dro han av sted og reiste i tur og orden gjennom Galatia-området og Frygia, idet han styrket alle disiplene.
18Paulus ble der en god tid til og tok avskjed med brødrene; så seilte han til Syria. Med ham fulgte Priskilla og Akvila. I Kenkreæ klippet han håret, for han hadde et løfte.
19Han kom til Efesos, og der lot han dem bli; selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene.
15Derfra seilte vi videre, og neste dag nådde vi fram rett utenfor Kios; dagen etter la vi til på Samos og ble i Trogyllion; den følgende dagen kom vi til Milet.
16For Paulus hadde bestemt å seile forbi Efesos, for at han ikke skulle bli forsinket i Asia. Han skyndte seg nemlig for, om det var mulig for ham, å være i Jerusalem på pinsedagen.
28Og de ble der lenge sammen med disiplene.
2Han reiste gjennom de traktene og oppmuntret dem med mange ord; deretter kom han til Hellas.
3Der ble han i tre måneder. Da jødene la planer mot ham da han skulle til å dra sjøveien til Syria, besluttet han å vende tilbake gjennom Makedonia.
7For jeg vil ikke se dere nå bare i forbifarten; jeg håper tvert imot å bli en tid hos dere, om Herren vil.
8Men jeg blir i Efesos til pinse.
14Da han ikke lot seg overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje.
15Etter disse dagene gjorde vi oss reiseklare og dro opp til Jerusalem.
30Paulus ville gå inn i forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
38Men Paulus mente det ikke var riktig å ta med en som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke hadde gått sammen med dem til arbeidet.
4Vi fant disiplene og ble der i sju dager. De sa ved Ånden til Paulus at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
11Så ble han der ett år og seks måneder og underviste blant dem Guds ord.
12Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
6Etter at vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
7Vi avsluttet sjøreisen fra Tyrus og kom til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem én dag.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det riktig å bli igjen alene i Aten.
12Når det gjelder vår bror Apollos, har jeg inntrengende bedt ham om å reise til dere sammen med brødrene; men det var på ingen måte hans vilje å komme nå. Han vil komme når han får en passende anledning.
33Etter at de hadde vært der en tid, ble de med fred sendt av sted av brødrene tilbake til apostlene.
34Men Silas besluttet å bli der.
18Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.
18Da de kom til ham, sa han: «Dere vet selv, fra den første dagen jeg satte min fot i Asia, hvordan jeg hele tiden var sammen med dere,
28De nærmet seg landsbyen som de var på vei til, og han lot som om han ville gå videre.
29Men de trengte seg inn på ham og sa: Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli hos dem.
21Da sa han til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort, til hedningene.
33Så gikk Paulus bort fra dem.
8Han gikk inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder; han samtalte og overbeviste dem om det som hører Guds rike til.
9Men da noen forherdet seg og nektet å tro, og talte ille om Veien i hele forsamlingens påhør, brøt han opp fra dem, skilte disiplene fra dem og samtalte daglig i Tyrannus’ skole.
13Paulus og de som var med ham, la så ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og forlat Jerusalem i all hast; for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
38særlig bedrøvet over ordet han hadde sagt, at de ikke lenger skulle få se ansiktet hans. Så fulgte de ham til skipet.
5Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas.
6Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart ville reise dit.
14Da sendte brødrene straks Paulus av sted for å dra ned mot kysten, men Silas og Timoteus ble værende der.
22Han sendte to av sine medarbeidere, Timoteus og Erastos, til Makedonia, men selv ble han en tid i Asia.
11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og etter å ha samtalt lenge, helt til daggry, dro han av sted.
40Da samaritanene kom til ham, ba de ham bli hos dem, og han ble der i to dager.
27Da han ønsket å dra over til Akhaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de skulle ta imot ham. Da han kom, var han til stor hjelp for dem som ved nåden var kommet til tro.
6Etter å ha oppholdt seg hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; neste dag tok han sete på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
14Der fant vi noen søsken, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik kom vi til Roma.
9Dette sa han, og han ble i Galilea.
43Da forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene etter Paulus og Barnabas; de samtalte med dem og overtalte dem til å holde fast ved Guds nåde.
39De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.
13Vi gikk om bord i skipet og seilte til Assos, der vi skulle ta Paulus om bord; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.