Apostlenes gjerninger 20:13
Vi gikk om bord i skipet og seilte til Assos, der vi skulle ta Paulus om bord; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.
Vi gikk om bord i skipet og seilte til Assos, der vi skulle ta Paulus om bord; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.
Vi gikk da i forveien til skipet og seilte til Assos, der vi hadde tenkt å ta om bord Paulus; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.
Vi gikk i forveien til skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle ta Paulus om bord; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.
Vi dro i forveien til skipet og seilte til Assos, der vi skulle ta Paulus om bord. For slik hadde han ordnet det, da han selv ville gå til fots.
Og vi gikk foran til skipet, og seilte til Assos, hvor vi hadde tenkt å ta imot Paulus; for så hadde han bestemt, da han selv ville gå til fots.
Men vi gikk foran til skipet og seilte til Assos, for der var det bestemt; han selv ønsket å gå til fots.
Og vi gikk om bord i skipet og seilte til Assos, da vi planla å ta Paulus om bord, for han hadde bestemt seg for å gå til fots.
Vi, som gikk i forveien med båt, dro til Assos, hvor vi skulle ta Paulus om bord, slik han hadde bestemt, ettersom han selv hadde tenkt å gå til fots.
Vi dro så i forveien til skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle ta inn Paulus; for så hadde han bestemt, da han selv ville gå til fots.
Vi hadde allerede gått ombord i skipet og seilt til Assos, hvor vi skulle hente Paulus; det var slik han hadde bestemt, da han selv ville gå dit til fots.
Vi dro først til skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle ta Paulus om bord, for han hadde bestemt seg for å reise til fots.
Vi gikk foran til skipet og seilte til Assos for å hente Paulus, for han hadde bestemt seg for å reise til fots.
Vi gikk i forveien til skipet, og seilte mot Assos; der skulle vi ta Paulus om bord, for slik hadde han bestemt, ettersom han selv hadde tenkt å gå til fots.
Vi gikk i forveien til skipet, og seilte mot Assos; der skulle vi ta Paulus om bord, for slik hadde han bestemt, ettersom han selv hadde tenkt å gå til fots.
Vi dro i forveien til skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle ta imot Paulus, for han hadde bestemt seg for å reise til fots.
But we went ahead to the ship and set sail for Assos, where we intended to take Paul on board, for that was his arrangement since he planned to travel there on foot.
Vi gikk om bord i skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle hente Paulus, for slik hadde han bestemt seg, da han selv ville gå til fots.
Men vi, som vare gangne forud tilskibs, fore til Assus, og skulde derfra tage Paulus ind; thi saaledes havde han befalet, da han selv vilde gaae tilfods.
And we went before to ship, and sailed unto Assos, there intending to take in Paul: for so had he appointed, minding himself to go afoot.
Vi dro til skipet og seilte til Assos, der vi skulle ta med Paulus; da han hadde bestemt seg for å gå dit til fots.
Then we went ahead to the ship and sailed to Assos, intending to take Paul on board; for so he had arranged, intending himself to go on foot.
And we went before to ship, and sailed unto Assos, there intending to take in Paul: for so had he appointed, minding himself to go afoot.
Men vi som hadde gått foran til skipet, seilte til Assos, for å ta Paulus ombord der, for slik hadde han bestemt, da han selv ville reise til fots.
Vi gikk om bord i skipet og seilte til Assos, hvor vi skulle ta med oss Paulus, for det hadde han bestemt, da han selv ønsket å gå til fots.
Vi gikk foran til skipet og seilte til Assos for å ta Paulus om bord der, for han hadde bestemt seg for å gå dit til fots.
Men vi, som gikk i forveien med skip, dro til Assos for å ta Paulus ombord der: for han hadde gitt instruksjoner om å komme dit til fots.
And we went a fore to shippe and lowsed vnto Asson there to receave Paul. For so had he apoynted and wolde him selfe goo a fote.
But we wente afore in to the shippe, and sayled towarde Asson, wyllinge there to receaue Paul. For so had he appoynted, and wolde himselfe go on fote.
Then we went before to shippe, and sailed vnto the citie Assos, that wee might receiue Paul there: for so had hee appointed, and would himselfe goe afoote.
And we went afore to shippe, & loosed vnto Asson, there to receaue Paul: For so had he appoynted, and woulde hym selfe go a foote.
¶ And we went before to ship, and sailed unto Assos, there intending to take in Paul: for so had he appointed, minding himself to go afoot.
But we who went ahead to the ship set sail for Assos, intending to take Paul aboard there, for he had so arranged, intending himself to go by land.
And we having gone before unto the ship, did sail to Assos, thence intending to take in Paul, for so he had arranged, intending himself to go on foot;
But we going before to the ship set sail for Assos, there intending to take in Paul: for so had he appointed, intending himself to go by land.
But we going before to the ship set sail for Assos, there intending to take in Paul: for so had he appointed, intending himself to go by land.
But we, going before him by ship, went to Assos with the purpose of taking Paul in there: for so he had given orders, because he himself was coming by land.
But we who went ahead to the ship set sail for Assos, intending to take Paul aboard there, for he had so arranged, intending himself to go by land.
The Voyage to Miletus We went on ahead to the ship and put out to sea for Assos, intending to take Paul aboard there, for he had arranged it this way. He himself was intending to go there by land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mytilene.
15Derfra seilte vi videre, og neste dag nådde vi fram rett utenfor Kios; dagen etter la vi til på Samos og ble i Trogyllion; den følgende dagen kom vi til Milet.
16For Paulus hadde bestemt å seile forbi Efesos, for at han ikke skulle bli forsinket i Asia. Han skyndte seg nemlig for, om det var mulig for ham, å være i Jerusalem på pinsedagen.
1Da uroen hadde lagt seg, sendte Paulus bud på disiplene; han tok avskjed med dem og dro av sted til Makedonia.
2Han reiste gjennom de traktene og oppmuntret dem med mange ord; deretter kom han til Hellas.
3Der ble han i tre måneder. Da jødene la planer mot ham da han skulle til å dra sjøveien til Syria, besluttet han å vende tilbake gjennom Makedonia.
4Følgende fulgte ham helt til Asia: Sopater fra Beroia; fra Tessalonika også Aristark og Sekundus; Gajus fra Derbe og Timoteus; og fra Asia Tykikos og Trofimos.
5Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas.
6Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius i den keiserlige kohorten.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle seile til steder langs kysten av Asia, og satte ut. Aristarkos, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.
3Neste dag anløp vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham lov til å gå til vennene sine for å få den omsorgen han trengte.
4Derfra satte vi seil og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
5Etter å ha krysset havet langs Kilikia og Pamfylia kom vi til Myra i Lykia.
6Der fant offiseren et alexandrinsk skip som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7I mange dager kom vi bare langsomt fram, og med nød og neppe nådde vi forbi Knidos, siden vinden ikke lot oss komme videre. Da seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.
8Med stor møye holdt vi oss langs kysten og kom til et sted som kalles De gode havner; nær ved lå byen Lasea.
9Det hadde nå gått lang tid, og seilasen var blitt farlig, for også fastedagen var allerede forbi. Da ga Paulus dem råd
1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut, seilte vi rett til Kos; dagen etter til Rodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, gikk om bord og la ut.
3Da vi fikk Kypros i siktet og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; der skulle skipet losse lasten.
4Vi fant disiplene og ble der i sju dager. De sa ved Ånden til Paulus at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
5Da dagene var til ende, brøt vi opp og dro videre. Alle fulgte oss ut av byen, sammen med kvinner og barn. Nede på stranden knelte vi og ba.
6Etter at vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
7Vi avsluttet sjøreisen fra Tyrus og kom til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem én dag.
15Etter disse dagene gjorde vi oss reiseklare og dro opp til Jerusalem.
16Også noen av disiplene fra Cæsarea fulgte med oss; de førte oss til en vi skulle bo hos, Mnason fra Kypros, en tidlig disippel.
10Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å reise til Makedonia, fordi vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.
11Vi la derfor ut fra Troas og seilte rett til Samothrake, og dagen etter til Neapolis.
11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og etter å ha samtalt lenge, helt til daggry, dro han av sted.
12De førte gutten bort i live, og de ble sterkt trøstet.
38særlig bedrøvet over ordet han hadde sagt, at de ikke lenger skulle få se ansiktet hans. Så fulgte de ham til skipet.
13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter fikk vi sønnavind, og to dager senere kom vi til Puteoli.
14Der fant vi noen søsken, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik kom vi til Roma.
15Derfra hørte søsknene om oss og kom oss i møte helt til Appius Forum og De tre vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
21Da alt dette var ferdig, la Paulus i Ånden en plan om å reise gjennom Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem. Han sa: «Når jeg har vært der, må jeg også se Roma.»
16og gjennom dere reise videre til Makedonia, og fra Makedonia igjen komme til dere, og av dere bli fulgt på veien til Judea.
13Paulus og de som var med ham, la så ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
12Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Men Paulus svarte: Hva er det dere gjør? Dere gråter og bryter mitt hjerte. For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
14Da sendte brødrene straks Paulus av sted for å dra ned mot kysten, men Silas og Timoteus ble værende der.
15De som fulgte Paulus, førte ham helt til Aten, og de dro av sted etter å ha fått med seg et bud til Silas og Timoteus om å komme til ham så snart som mulig.
18Da de kom til ham, sa han: «Dere vet selv, fra den første dagen jeg satte min fot i Asia, hvordan jeg hele tiden var sammen med dere,
30Men sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet. De satte livbåten på sjøen under påskudd av at de ville legge ut ankre fra baugen.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det riktig å bli igjen alene i Aten.
22Og nå, se, bundet av Ånden går jeg til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der,
8Så dro de forbi Mysia og kom ned til Troas.
26Vi må likevel strande på en øy.
40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet bindingene på rorene. Så heiste de forseilet for vinden og holdt kurs mot stranden.
27Da han ønsket å dra over til Akhaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de skulle ta imot ham. Da han kom, var han til stor hjelp for dem som ved nåden var kommet til tro.