Apostlenes gjerninger 20:12
De førte gutten bort i live, og de ble sterkt trøstet.
De førte gutten bort i live, og de ble sterkt trøstet.
De førte den unge mannen med seg i live og ble sterkt trøstet.
De førte gutten bort i live og ble svært trøstet.
De førte den unge mannen hjem i live og ble ikke lite trosted.
Og de brakte gutten levende tilbake, og de ble ikke lite trøstet.
Og de førte gutten levende tilbake, hvilket ga dem stor oppmuntring.
De bragte ham tilbake, levende, og de var glade.
De tok med seg den unge mannen som var levende, og de var ikke lite oppmuntret.
Og de førte den unge mannen levende inn, og var ikke lite trøstet.
De tok den unge mannen hjem i live, og ble meget oppmuntret.
Gutten ble brakt levende, og de ble ikke lite oppmuntret.
De fant den unge mannen levende igjen, og det ga dem stor trøst.
De brakte den unge mannen levende bort, og var uimåtelig trøstet.
De brakte den unge mannen levende bort, og var uimåtelig trøstet.
De tok den unge mannen med seg levende, og de ble sterkt oppmuntret.
They took the young man home alive and were greatly comforted.
De tok den unge mannen med seg levende, og ble svært trøstet.
Men de bragte det unge Menneske levende (op) og vare ikke lidet trøstede.
And they brought the young man alive, and were not a little comforted.
De brakte den unge mannen levende, og de ble svært trøstet.
And they brought the young man alive, and were very comforted.
And they brought the young man alive, and were not a little comforted.
De førte gutten inn levende, og ble meget oppmuntret.
De førte den unge mannen hjem i live, og det var til stor trøst for dem alle.
Og de førte den unge mannen levende tilbake, og de ble ikke lite oppmuntret.
Og de tok gutten med seg, i live, og ble sterkt oppmuntret.
And they brought the youge man a lyve and were not alytell comforted.
As for the yoge man, they broughte him alyue, and were not a litle conforted.
And they brought the boye aliue, and they were not a litle comforted.
And they brought the young man alyue, and were not a litle comforted.
And they brought the young man alive, and were not a little comforted.
They brought the boy in alive, and were greatly comforted.
and they brought up the lad alive, and were comforted in no ordinary measure.
And they brought the lad alive, and were not a little comforted.
And they brought the lad alive, and were not a little comforted.
And they took the boy in, living, and were greatly comforted.
They brought the boy in alive, and were greatly comforted.
They took the boy home alive and were greatly comforted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Følgende fulgte ham helt til Asia: Sopater fra Beroia; fra Tessalonika også Aristark og Sekundus; Gajus fra Derbe og Timoteus; og fra Asia Tykikos og Trofimos.
5Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas.
6Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.
7På den første dag i uken, da disiplene var samlet for å bryte brødet, holdt Paulus en tale til dem, for han skulle reise neste dag; han fortsatte talen til midnatt.
8Det var mange lamper i den øvre salen hvor vi var samlet.
9En ung mann som het Eutykos satt i vinduet; da Paulus talte lenge, ble han overveldet av dyp søvn, og han falt ned fra tredje etasje og ble tatt opp død.
10Paulus gikk ned, kastet seg over ham og la armene om ham og sa: «Ikke vær urolige! For han har livet i seg.»
11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og etter å ha samtalt lenge, helt til daggry, dro han av sted.
13Vi gikk om bord i skipet og seilte til Assos, der vi skulle ta Paulus om bord; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.
14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mytilene.
15Derfra seilte vi videre, og neste dag nådde vi fram rett utenfor Kios; dagen etter la vi til på Samos og ble i Trogyllion; den følgende dagen kom vi til Milet.
37Alle brast i gråt, de falt Paulus om halsen og kysset ham igjen og igjen,
38særlig bedrøvet over ordet han hadde sagt, at de ikke lenger skulle få se ansiktet hans. Så fulgte de ham til skipet.
36Da fikk alle nytt mot og tok også selv til seg mat.
13Derfor ble vi trøstet ved den trøsten dere fikk. Og mer enn det, vi gledet oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd har fått ny styrke hos dere alle.
19Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonion, og de fikk overtalt folkemengden. De steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de mente at han var død.
20Men da disiplene hadde samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.
21De forkynte evangeliet i den byen og vant mange disipler; deretter vendte de tilbake til Lystra, Ikonion og Antiokia,
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: «Vær frimodig, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en ikke liten storm lå over oss. Til slutt var all håp om å bli berget ute.
21Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
22Men nå oppfordrer jeg dere til å ha mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.
14Der fant vi noen søsken, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik kom vi til Roma.
15Derfra hørte søsknene om oss og kom oss i møte helt til Appius Forum og De tre vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
1Da uroen hadde lagt seg, sendte Paulus bud på disiplene; han tok avskjed med dem og dro av sted til Makedonia.
2Han reiste gjennom de traktene og oppmuntret dem med mange ord; deretter kom han til Hellas.
31Da de hadde lest det, gledet de seg over den oppmuntringen det gav.
44og at de andre skulle følge etter, noen på planker, andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
25Så vær ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene oss imot med glede.
17Paulus kalte til seg en av offiserene og sa: «Før denne unge mannen til tribunen; han har noe å melde ham.»
18Han tok ham med og førte ham til tribunen og sa: «Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg; han har noe å si deg.»
40Da de gikk ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. De møtte brødrene, oppmuntret dem og dro videre.
27Da de var kommet fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt det Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.
28Og de ble der lenge sammen med disiplene.
4Vi fant disiplene og ble der i sju dager. De sa ved Ånden til Paulus at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.
5Da dagene var til ende, brøt vi opp og dro videre. Alle fulgte oss ut av byen, sammen med kvinner og barn. Nede på stranden knelte vi og ba.
6Etter at vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
7Vi avsluttet sjøreisen fra Tyrus og kom til Ptolemais. Der hilste vi på brødrene og ble hos dem én dag.
18Trøst derfor hverandre med disse ordene.
7Det var omkring tolv menn i alt.
6Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' komme.
7Ikke bare ved hans komme, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg gledet meg enda mer.
18Da de kom til ham, sa han: «Dere vet selv, fra den første dagen jeg satte min fot i Asia, hvordan jeg hele tiden var sammen med dere,
7Derfor ble vi, søsken, oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut, seilte vi rett til Kos; dagen etter til Rodos, og derfra til Patara.
3Sendt av menigheten reiste de gjennom Fønikia og Samaria og fortalte i detalj om hedningenes omvendelse. Dette vakte stor glede hos alle brødrene.
1Da vi var kommet velberget i land, forsto vi at øya heter Malta.
23og da de ikke fant kroppen hans, kom de og fortalte at de også hadde sett et syn av engler som sier at han lever.