Apostlenes gjerninger 27:44

Norsk lingvistic Aug 2025

og at de andre skulle følge etter, noen på planker, andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:22 : 22 Men nå oppfordrer jeg dere til å ha mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.
  • Apg 27:24 : 24 og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
  • Apg 27:31 : 31 Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Dersom disse ikke blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
  • 2 Kor 1:8-9 : 8 Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet. 9 Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, han som reiser opp de døde. 10 Han har fridd oss ut fra en så stor dødsfare og frir oss; til ham har vi satt vårt håp at han også fortsatt vil fri oss ut.
  • 1 Pet 4:18 : 18 Og om den rettferdige så vidt blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen?
  • Sal 107:28-30 : 28 Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene. 29 Han gjorde stormen til stille, og bølgene la seg. 30 De gledet seg da det stilnet, og han førte dem til havnen de ønsket.
  • Amos 9:9 : 9 For se, jeg befaler, og jeg rister Israels hus blant alle folkeslag – slik en rister med et sold – uten at en stein faller til jorden.
  • Joh 6:39-40 : 39 Og dette er hans vilje, han som har sendt meg: at jeg ikke skal miste noe av det han har gitt meg, men reise det opp på den siste dag. 40 For dette er min Fars vilje: at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv; og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:36-43
    8 vers
    83%

    36Da fikk alle nytt mot og tok også selv til seg mat.

    37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet; men de fikk øye på en bukt med strand. Dit besluttet de, hvis de kunne, å drive skipet.

    40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet bindingene på rorene. Så heiste de forseilet for vinden og holdt kurs mot stranden.

    41Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatene ville nå drepe fangene for at ingen skulle svømme fra og rømme.

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å fullføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg i land,

  • Apg 27:24-32
    9 vers
    79%

    24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

    25Så vær ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.

    26Vi må likevel strande på en øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.

    28De loddet og fant tjue favner. Etter en liten stund loddet de igjen og fant femten favner.

    29I frykt for at vi skulle drive på skarpe grunner kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag.

    30Men sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet. De satte livbåten på sjøen under påskudd av at de ville legge ut ankre fra baugen.

    31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Dersom disse ikke blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.

    32Da skar soldatene over tauene til livbåten og lot den drive vekk.

  • Apg 27:6-22
    17 vers
    77%

    6Der fant offiseren et alexandrinsk skip som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7I mange dager kom vi bare langsomt fram, og med nød og neppe nådde vi forbi Knidos, siden vinden ikke lot oss komme videre. Da seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.

    8Med stor møye holdt vi oss langs kysten og kom til et sted som kalles De gode havner; nær ved lå byen Lasea.

    9Det hadde nå gått lang tid, og seilasen var blitt farlig, for også fastedagen var allerede forbi. Da ga Paulus dem råd

    10og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.

    11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsføreren enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen var uegnet til å ligge i vinter, ble flertallet enige om å legge ut derfra, om de kunne nå Føniks, en havn på Kreta, for å overvintre der, en havn som vender mot sørvest og nordvest.

    13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta på nært hold.

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, den såkalte nordøststormen, og den slo ned over dem.

    15Skipet ble revet med, og siden vi ikke kunne holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som heter Kauda og klarte med nød og neppe å få kontroll over livbåten.

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre.

    18Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen.

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en ikke liten storm lå over oss. Til slutt var all håp om å bli berget ute.

    21Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

    22Men nå oppfordrer jeg dere til å ha mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.

  • Apg 28:1
    75%

    1Da vi var kommet velberget i land, forsto vi at øya heter Malta.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    73%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.

    13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.

  • Apg 21:1-2
    2 vers
    70%

    1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut, seilte vi rett til Kos; dagen etter til Rodos, og derfra til Patara.

    2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, gikk om bord og la ut.

  • Luk 8:23
    69%

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.

  • Mark 4:36-37
    2 vers
    69%

    36De forlot folkemengden og tok ham med i båten, som han var. Også andre båter var med ham.

    37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

  • Matt 14:32
    69%

    32Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.

  • Apg 21:6
    69%

    6Etter at vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.

  • Joh 6:21
    68%

    21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

  • Apg 20:12
    68%

    12De førte gutten bort i live, og de ble sterkt trøstet.

  • Matt 8:24
    68%

    24Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

  • Apg 28:10
    68%

    10De hedret oss også med mange hedersbevisninger, og da vi skulle seile, skaffet de oss det vi trengte til reisen.

  • Luk 5:7
    68%

    7De ga tegn til partnerne i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de holdt på å synke.