Matteus 8:24

Norsk lingvistic Aug 2025

Og se, det ble et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 8:23 : 23 Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.
  • Joh 6:17-18 : 17 og steg om bord i en båt og satte over sjøen til Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem. 18 Sjøen ble opprørt fordi det blåste en kraftig vind.
  • Jona 1:4-5 : 4 Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet truet med å bryte i stykker. 5 Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.
  • Mark 4:37-38 : 37 Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles. 38 Selv lå han i akterenden og sov med hodet på puten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
  • Apg 27:14-38 : 14 Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, den såkalte nordøststormen, og den slo ned over dem. 15 Skipet ble revet med, og siden vi ikke kunne holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive. 16 Vi kom i le av en liten øy som heter Kauda og klarte med nød og neppe å få kontroll over livbåten. 17 Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre. 18 Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord. 19 Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen. 20 Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en ikke liten storm lå over oss. Til slutt var all håp om å bli berget ute. 21 Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet. 22 Men nå oppfordrer jeg dere til å ha mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt. 23 For i natt sto en engel fra Gud, han som jeg tilhører og som jeg også tjener, hos meg 24 og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg. 25 Så vær ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg. 26 Vi må likevel strande på en øy. 27 Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg. 28 De loddet og fant tjue favner. Etter en liten stund loddet de igjen og fant femten favner. 29 I frykt for at vi skulle drive på skarpe grunner kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag. 30 Men sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet. De satte livbåten på sjøen under påskudd av at de ville legge ut ankre fra baugen. 31 Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Dersom disse ikke blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget. 32 Da skar soldatene over tauene til livbåten og lot den drive vekk. 33 Like før det ble dag, oppfordret Paulus alle til å ta mat. Han sa: I dag er det den fjortende dagen dere har ventet og holdt dere uten mat uten å ta noe til dere. 34 Derfor oppfordrer jeg dere til å spise; det er nødvendig for å berge dere. For ikke et hår på hodet til noen av dere skal falle. 35 Da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud for det i alles nærvær, brøt det og begynte å spise. 36 Da fikk alle nytt mot og tok også selv til seg mat. 37 Vi var i alt 276 personer om bord i skipet. 38 Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
  • 2 Kor 11:25-26 : 25 Tre ganger ble jeg slått med stokker, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd; et døgn har jeg tilbrakt i dypet. 26 Ofte på reiser, i farer på elver, i farer fra røvere, i farer fra landsmenn, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre;
  • Sal 107:23-27 : 23 De som går ned på havet i skip, som driver sitt arbeid på store vann, 24 de fikk se Herrens gjerninger, hans under i dypet. 25 Han talte og reiste opp en stormvind som løftet bølgene. 26 De steg til værs, de sank i dypet; motet sviktet dem i ulykken. 27 De ravet og vaklet som drukne, all deres klokskap sviktet.
  • Jes 54:11 : 11 Du stakkars, stormkastet og uten trøst! Se, jeg setter dine steiner i antimon og legger grunnmuren din med safirer.
  • Joh 11:5-6 : 5 Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. 6 Da han nå hørte at han var syk, ble han likevel to dager der han var.
  • Joh 11:15 : 15 Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, for at dere skal tro. Men la oss gå til ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Mark 4:35-41
    7 vers
    89%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: La oss dra over til den andre siden.

    36De forlot folkemengden og tok ham med i båten, som han var. Også andre båter var med ham.

    37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Selv lå han i akterenden og sov med hodet på puten. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han våknet, truet vinden og sa til sjøen: Ti stille! Vær rolig! Da la vinden seg, og det ble blikk stille.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?

    41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og sjøen adlyder ham.

  • Luk 8:22-25
    4 vers
    89%

    22En dag hendte det at han gikk om bord i en båt sammen med disiplene, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Så la de ut.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom et voldsomt uvær ned over sjøen; båten holdt på å fylles, og de var i fare.

    24Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.

    25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble grepet av frykt og undret seg og sa til hverandre: Hvem er han? For han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.

  • Matt 8:25-27
    3 vers
    88%

    25De gikk bort til ham, vekket ham og sa: 'Herre, frels oss! Vi går under.'

    26Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

    27Men mennene undret seg og sa: 'Hva er dette for en, siden både vinden og sjøen adlyder ham?'

  • Matt 14:24-26
    3 vers
    85%

    24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden var mot.

    25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel.

  • Matt 8:23
    83%

    23Da han steg i båten, fulgte disiplene hans etter.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    81%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.

    13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.

  • Mark 6:47-51
    5 vers
    81%

    47Da det ble kveld, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land.

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Ved den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen; han ville gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek,

    50for alle så ham og ble forskrekket. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde!

    51Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og forundret seg storlig.

  • Joh 6:16-21
    6 vers
    80%

    16Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen

    17og steg om bord i en båt og satte over sjøen til Kapernaum. Det var allerede blitt mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem.

    18Sjøen ble opprørt fordi det blåste en kraftig vind.

    19Da de hadde rodd omkring fem–seks kilometer, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde!

    21Da ville de ta ham opp i båten, og straks var båten ved land der de skulle.

  • Matt 14:30-33
    4 vers
    80%

    30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd. Og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32Og da de gikk om bord i båten, stilnet vinden.

    33De som var i båten, falt ned og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.

  • Jona 1:4-6
    3 vers
    77%

    4Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet truet med å bryte i stykker.

    5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.

    6Skipsføreren gikk bort til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje vil Gud tenke på oss, så vi ikke går til grunne.

  • Apg 27:18
    75%

    18Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

  • Apg 27:41
    74%

    41Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.

  • Sal 107:29
    74%

    29Han gjorde stormen til stille, og bølgene la seg.

  • Sal 107:24-25
    2 vers
    74%

    24de fikk se Herrens gjerninger, hans under i dypet.

    25Han talte og reiste opp en stormvind som løftet bølgene.

  • Mark 8:13
    74%

    13Så forlot han dem, gikk om bord i båten igjen og dro over til den andre siden.

  • Mark 4:1
    74%

    1Igjen begynte han å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg om ham, så han steg ut i en båt og satte seg ute på sjøen, mens hele folkemengden sto på land ved sjøen.

  • Luk 22:45
    74%

    45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

  • Apg 27:14
    73%

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, den såkalte nordøststormen, og den slo ned over dem.

  • Matt 13:2
    73%

    2Da samlet det seg store folkemengder omkring ham, så han steg i en båt og satte seg, mens hele folkemengden stod på stranden.

  • Luk 5:7
    72%

    7De ga tegn til partnerne i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene, så de holdt på å synke.