Apostlenes gjerninger 16:40

Norsk lingvistic Aug 2025

Da de gikk ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. De møtte brødrene, oppmuntret dem og dro videre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 16:14 : 14 En kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Tyatira som tilba Gud, lyttet; og Herren åpnet hjertet hennes så hun ga akt på det som ble sagt av Paulus.
  • 2 Kor 1:3-7 : 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud. 4 Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøsten vi selv blir trøstet med av Gud. 5 For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, slik får vi også rikelig trøst ved Kristus. 6 Om vi blir trengt, er det til deres trøst og frelse, den som virker ved utholdenhet i de samme lidelsene som også vi lider; og om vi blir trøstet, er det til deres trøst og frelse. 7 Vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere har del i lidelsene, har dere også del i trøsten.
  • 2 Kor 4:8-9 : 8 På alle kanter er vi trengt, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke uten råd. 9 Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; vi blir slått ned, men ikke gått til grunne. 10 Alltid bærer vi Jesu død med oss i kroppen, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp. 11 For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp. 12 Slik er døden virksom i oss, men livet i dere.
  • 2 Kor 4:16-18 : 16 Derfor mister vi ikke motet. Selv om det ytre mennesket vårt brytes ned, blir det indre fornyet dag for dag. 17 For vår trengsel, som er lett og bare varer et øyeblikk, virker for oss ut over all måte en evig tyngde av herlighet. 18 Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige er for en tid, men det usynlige er evig.
  • 1 Tess 3:2-3 : 2 Og vi sendte Timoteus, vår bror, Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i troen, 3 så ingen skulle la seg ryste av disse trengslene; for dere vet selv at til dette er vi satt.
  • Apg 4:23 : 23 Da de var blitt løslatt, kom de til sine egne og fortalte alt det overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
  • Apg 12:12-17 : 12 Da han hadde skjønt dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes, som blir kalt Markus; der var mange samlet og ba. 13 Da Peter banket på døren i porten, kom en tjenestejente for å åpne; hun het Rode. 14 Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten i sin glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor porten. 15 De sa til henne: Du er fra deg! Men hun holdt fast ved at det var slik. Da sa de: Det er hans engel. 16 Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt ute av seg av undring. 17 Han ga dem tegn med hånden for at de skulle tie, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Så sa han: Fortell dette til Jakob og brødrene. Så gikk han ut og dro til et annet sted.
  • Apg 14:22 : 22 og styrket disiplene, formante dem til å holde fast ved troen og sa at gjennom mange trengsler må vi gå inn i Guds rike.
  • Apg 16:2 : 2 Han hadde godt vitnesbyrd fra brødrene i Lystra og Ikonion.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    34Han førte dem opp i huset sitt og satte fram mat; og han gledet seg sammen med hele sitt hus, fordi han var kommet til tro på Gud.

    35Da det ble dag, sendte bymagistratene offiserene og sa: «Løslat disse mennene.»

    36Fangevokteren meldte dette til Paulus: «Magistratene har sendt beskjed om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»

    37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom og kastet oss i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem komme selv og føre oss ut.»

    38Offiserene fortalte dette til bymagistratene; da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.

    39De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.

  • 78%

    12Derfra til Filippi, som er en ledende by i denne delen av Makedonia, en romersk koloni. I denne byen ble vi noen dager.

    13På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten til elven, der vi mente det var en bønneplass. Vi satte oss ned og talte til kvinnene som var kommet sammen.

    14En kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Tyatira som tilba Gud, lyttet; og Herren åpnet hjertet hennes så hun ga akt på det som ble sagt av Paulus.

    15Da hun og hele huset hennes var blitt døpt, ba hun oss og sa: «Dersom dere mener at jeg er tro mot Herren, kom inn i huset mitt og bli der.» Og hun fikk overtalt oss.

    16En gang vi var på vei til bønneplassen, møtte vi en slavejente som hadde en spådomsånd. Hun brakte eierne sine stor inntekt ved å spå.

  • 33Etter at de hadde vært der en tid, ble de med fred sendt av sted av brødrene tilbake til apostlene.

  • 74%

    23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem forsvarlig bevoktede.

    24Da han hadde fått slik ordre, satte han dem i det innerste fengselet og festet føttene deres i blokken.

    25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.

    26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnvollene i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og alle lenkene ble løst.

    27Fangevokteren våknet, og da han så at fengselsdørene sto åpne, dro han sverdet og var i ferd med å ta sitt eget liv, fordi han trodde at fangene var rømt.

  • 73%

    9De løslot dem etter å ha fått kausjon fra Jason og de andre.

    10Straks samme natt sendte brødrene Paulus og Silas av sted til Berea. Da de kom fram, gikk de til jødenes synagoge.

  • 10De gikk forbi den første og den andre vaktposten og kom til den jernporten som førte inn til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.

  • 73%

    29Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas.

    30Deretter førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»

    31De svarte: «Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.»

    32Og de talte Herrens ord til ham og til alle som var i huset hans.

  • 19Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:

  • 19Men da eierne hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.

  • 71%

    20Men da disiplene hadde samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.

    21De forkynte evangeliet i den byen og vant mange disipler; deretter vendte de tilbake til Lystra, Ikonion og Antiokia,

  • 70%

    16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt ute av seg av undring.

    17Han ga dem tegn med hånden for at de skulle tie, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Så sa han: Fortell dette til Jakob og brødrene. Så gikk han ut og dro til et annet sted.

  • 70%

    6fikk de vite det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omlandet.

    7Der forkynte de evangeliet.

  • 70%

    22Men tjenestemennene som kom dit, fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og meldte:

    23Vi fant fengselet forsvarlig lukket og vaktene stående foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.

  • 70%

    27Da de var kommet fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt det Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.

    28Og de ble der lenge sammen med disiplene.

  • 40men Paulus valgte Silas og dro av sted, betrodd til Guds nåde av brødrene.

  • 6Etter at vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.

  • 69%

    24Så reiste de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.

    25Og etter at de hadde talt ordet i Perge, dro de ned til Attalia.

  • 31Da de hadde lest det, gledet de seg over den oppmuntringen det gav.

  • 14Da sendte brødrene straks Paulus av sted for å dra ned mot kysten, men Silas og Timoteus ble værende der.

  • 1Da uroen hadde lagt seg, sendte Paulus bud på disiplene; han tok avskjed med dem og dro av sted til Makedonia.

  • 7Så gikk han derfra og tok inn i huset til en mann ved navn Justus, en som dyrket Gud; huset hans lå inntil synagogen.

  • 8Så dro de forbi Mysia og kom ned til Troas.

  • 15Derfra hørte søsknene om oss og kom oss i møte helt til Appius Forum og De tre vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.

  • 12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

  • 23Da de var blitt løslatt, kom de til sine egne og fortalte alt det overprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 23Da bød han dem inn og tok imot dem som gjester. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med.

  • 10Da han hadde sett synet, forsøkte vi straks å reise til Makedonia, fordi vi skjønte at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.