Apostlenes gjerninger 16:39
De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.
Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom og bad dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
Og de kom og bad dem, og førte dem ut, og ba dem dra ut av byen.
Og de kom og ba dem, førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
Og de kom og bad dem, og brakte dem ut, og ba dem om å forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
Og de kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom og bad om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom, tryglet dem, førte dem ut og beordret at de skulle forlate byen.
Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.
Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom og bad dem, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.
So they came to appease them, escorted them out of the prison, and requested them to leave the city.
De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem om å forlate byen.
Og de kom og gave dem gode Ord, og førte dem ud og bade dem at drage ud af Staden.
And they came and besought them, and brought them out, and desired them to depart out of the city.
Så kom de og bønnfalt dem, og førte dem ut, og ba dem om å forlate byen.
Then they came and pleaded with them and brought them out, and asked them to depart from the city.
And they came and besought them, and brought them out, and desired them to depart out of the city.
De kom og ba dem om unnskyldning. Så førte de dem ut og bad dem om å forlate byen.
De kom og ba dem innstendig om unnskyldning, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem dra bort fra byen.
Da kom de og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og bad dem forlate byen.
and came and besought them and brought them out and desyred them to departe out of the cite.
and came and besoughte them, and prayed the to departe out of the cite.
Then came they and praied them, and brought them out, and desired them to depart out of the citie.
And they came and besought them, and brought them out, and desired the to depart out of the citie.
And they came and besought them, and brought [them] out, and desired [them] to depart out of the city.
and they came and begged them. When they had brought them out, they asked them to depart from the city.
and having come, they besought them, and having brought `them' forth, they were asking `them' to go forth from the city;
and they came and besought them; and when they had brought them out, they asked them to go away from the city.
and they came and besought them; and when they had brought them out, they asked them to go away from the city.
Then they came and made prayers to them, requesting them, when they had taken them out, to go away from the town.
and they came and begged them. When they had brought them out, they asked them to depart from the city.
and came and apologized to them. After they brought them out, they asked them repeatedly to leave the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Da de gikk ut av fengselet, gikk de hjem til Lydia. De møtte brødrene, oppmuntret dem og dro videre.
35Da det ble dag, sendte bymagistratene offiserene og sa: «Løslat disse mennene.»
36Fangevokteren meldte dette til Paulus: «Magistratene har sendt beskjed om at dere skal løslates. Gå derfor ut nå og dra i fred.»
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom og kastet oss i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem komme selv og føre oss ut.»
38Offiserene fortalte dette til bymagistratene; da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.
29Han ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas.
30Deretter førte han dem ut og sa: «Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?»
15Da hun og hele huset hennes var blitt døpt, ba hun oss og sa: «Dersom dere mener at jeg er tro mot Herren, kom inn i huset mitt og bli der.» Og hun fikk overtalt oss.
16En gang vi var på vei til bønneplassen, møtte vi en slavejente som hadde en spådomsånd. Hun brakte eierne sine stor inntekt ved å spå.
17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: «Disse menneskene er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere veien til frelse.»
18Dette gjorde hun i mange dager. Da ble Paulus oppbrakt, snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å fare ut av henne.» Og den fór ut i samme stund.
19Men da eierne hennes så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem med seg til torget, fram for myndighetene.
20De førte dem til bymagistratene og sa: «Disse mennene skaper stor uro i byen vår; de er jøder,»
21«og de forkynner skikker som det ikke er tillatt for oss, som er romere, å ta imot eller følge.»
22Også folkemengden gikk til angrep på dem, og bymagistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes med stenger.
23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem forsvarlig bevoktede.
24Da han hadde fått slik ordre, satte han dem i det innerste fengselet og festet føttene deres i blokken.
8Dette brakte både folkemengden og byens styresmenn i uro da de hørte det.
9De løslot dem etter å ha fått kausjon fra Jason og de andre.
10Straks samme natt sendte brødrene Paulus og Silas av sted til Berea. Da de kom fram, gikk de til jødenes synagoge.
6fikk de vite det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omlandet.
12Derfra til Filippi, som er en ledende by i denne delen av Makedonia, en romersk koloni. I denne byen ble vi noen dager.
13På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten til elven, der vi mente det var en bønneplass. Vi satte oss ned og talte til kvinnene som var kommet sammen.
34Og se, hele byen gikk ut for å møte Jesus. Da de så ham, ba de ham om å dra bort fra området deres.
33Etter at de hadde vært der en tid, ble de med fred sendt av sted av brødrene tilbake til apostlene.
19Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
26Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenestemennene og hentet dem, men uten å bruke vold; for de var redde for folket, at de kunne bli steinet.
27Da de hadde ført dem dit, stilte de dem fram for Rådet, og øverstepresten forhørte dem
10De gikk forbi den første og den andre vaktposten og kom til den jernporten som førte inn til byen; den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og gikk én gate fram, og straks forlot engelen ham.
42Da de gikk ut av synagogen, ba hedningene om å få disse ordene talt til dem neste sabbat.
30De gikk da ut av byen og kom til ham.
21Da de hørte det, gikk de ved daggry inn i tempelet og begynte å undervise. Øverstepresten kom så, sammen med dem som var med ham, og de kalte Rådet sammen og hele eldsterådet for Israels barn og sendte til fengselet for å få dem hentet.
22Men tjenestemennene som kom dit, fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og meldte:
17Da begynte de å be ham om å dra bort fra området deres.
27Da de var kommet fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt det Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.
29For de hadde tidligere sett efeseren Trofimus sammen med ham i byen, og de mente at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30Hele byen kom i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av templet, og straks ble dørene lukket.
40Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og forbød dem å tale i Jesu navn. Deretter løslot de dem.
6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens styresmenn og ropte: "De som har satt hele verden på hodet, er nå også kommet hit.
21Etter å ha truet dem ytterligere, løslot de dem, siden de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde hendt.
31Og de ba ham om ikke å befale dem å fare ned i avgrunnen.
23Da de var blitt løslatt, kom de til sine egne og fortalte alt det overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
21De forkynte evangeliet i den byen og vant mange disipler; deretter vendte de tilbake til Lystra, Ikonion og Antiokia,
12Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
18Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.
19Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonion, og de fikk overtalt folkemengden. De steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de mente at han var død.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned mot dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
29Hele byen kom i forvirring; de stormet alle som én inn i teateret og dro med seg Gaius og Aristarkos, makedonere, Paulus’ reisefeller.
10Da uroen ble stor, ble tribunen redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han ga soldatene ordre om å gå ned, rive ham bort fra dem og føre ham inn i festningen.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten og av apostlene og de eldste, og de fortalte alt det Gud hadde gjort gjennom dem.