Apostlenes gjerninger 5:40
Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og forbød dem å tale i Jesu navn. Deretter løslot de dem.
Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og forbød dem å tale i Jesu navn. Deretter løslot de dem.
De fulgte rådet hans. De lot kalle inn apostlene, pisket dem, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
De kalte så inn apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
De lot seg overtale av ham, og de kalte apostlene inn, lot dem piske, ga dem befaling om ikke å tale i Jesu navn, og lot dem gå.
Og de enedes med ham; og da de hadde tilkalt apostlene og pisket dem, befalte de at de ikke skulle tale i Jesu navn, og lot dem gå.
Og de kalte apostlene inn, ga dem piskeslag og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og slapp dem.
Og de var enige med ham: og da de hadde kalt apostlene, og pisket dem, befalte de at de skulle ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
De fulgte hans råd. De kalte apostlene inn, lot dem piske, og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
Og de fulgte hans råd; og da de hadde kalt apostlene inn igjen, slo de dem og påla dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og befalte dem ikke å tale i Jesu navn, og deretter lot de dem gå.
Og de ble enige med ham. De kalte inn apostlene, lot dem piske og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
Og de gikk med på dette. Da de hadde hentet apostlene, slo de dem og befalte at de ikke skulle tale i Jesu navn, før de slapp dem fri.
De lyttet til ham, tilkalte apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri.
De lyttet til ham, tilkalte apostlene, lot dem piske, forbød dem å tale i Jesu navn og slapp dem fri.
De kalte apostlene inn igjen, slo dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
They called the apostles in and had them flogged. Then they ordered them not to speak in the name of Jesus and released them.
De kalte inn apostlene, pisket dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn og sendte dem bort.
Da adløde de ham; og de fremkaldte Apostlerne og lode dem hudstryge, og bøde dem ikke at tale i Jesu Navn, og de lode dem fare.
And to him they agreed: and when they had called the apostles, and beaten them, they commanded that they should not speak in the name of Jesus, and let them go.
De var enige med ham, og da de hadde kalt apostlene inn igjen, ga de dem stokkeslag og forbød dem å tale i Jesu navn og lot dem gå.
And they agreed with him: and when they had called the apostles, and beaten them, they commanded them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
And to him they agreed: and when they had called the apostles, and beaten them, they commanded that they should not speak in the name of Jesus, and let them go.
De var enige med ham. De kalte inn apostlene, slo dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
De ble enige med ham, og etter å ha pisket apostlene, befalte de dem å ikke tale i Jesu navn og lot dem gå.
Til dette godtok de, og de kalte apostlene inn igjen, slo dem og forbød dem å tale i Jesu navn, og lot dem gå.
De ble enige med ham, og de kalte inn apostlene, ga dem juling og forbød dem å tale i Jesu navn, og lot dem gå.
And to him they agreed and called the Apostles and bet them and comaunded that they shuld not speake in ye name of Iesu and let them goo.
Then they agreed vnto him, and called the Apostles, and bet them, and commaunded them, that they shulde speake nothinge in the name of Iesu, and let them go.
And to him they agreed, and called the Apostles: and when they had beaten them, they commaunded that they should not speake in the Name of Iesus, and let them goe.
And to hym agreed the other: And when they had called the Apostles, they beat them, and commaunded that they shoulde not speake in the name of Iesu, and let them go.
And to him they agreed: and when they had called the apostles, and beaten [them], they commanded that they should not speak in the name of Jesus, and let them go.
They agreed with him. Summoning the apostles, they beat them and charged them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
And to him they agreed, and having called near the apostles, having beaten `them', they commanded `them' not to speak in the name of Jesus, and let them go;
And to him they agreed: and when they had called the apostles unto them, they beat them and charged them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
And to him they agreed: and when they had called the apostles unto them, they beat them and charged them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
And he seemed to them to be right: and they sent for the Apostles, and, after having them whipped and giving them orders to give no teaching in the name of Jesus, they let them go.
They agreed with him. Summoning the apostles, they beat them and commanded them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
and they summoned the apostles and had them beaten. Then they ordered them not to speak in the name of Jesus and released them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var blitt regnet verdige til å bli vanæret for hans navns skyld.
42Og hver dag, både i tempelet og i hjemmene, holdt de ikke opp med å undervise og forkynne at Jesus er Messias.
13Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og forstod at de var ulærde menn og lekmenn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
14Men da de så den helbredede mannen stå sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot.
15De befalte dem å gå ut av rådet og rådslo med hverandre,
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et kjent tegn har hendt ved dem, og vi kan ikke fornekte det.
17Men for at det ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss true dem strengt på at de ikke lenger skal tale til noen i dette navnet.
18De kalte dem inn og forbød dem på det strengeste verken å tale eller å undervise i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.
20For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
21Etter å ha truet dem ytterligere, løslot de dem, siden de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde hendt.
38Derfor sier jeg dere nå: Hold dere unna disse mennene og la dem være! For er dette råd eller dette verk av mennesker, vil det bli ødelagt.
39Men er det av Gud, kan dere ikke ødelegge det; pass på at dere ikke blir funnet å kjempe mot Gud. De lot seg overbevise av ham.
22Også folkemengden gikk til angrep på dem, og bymagistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes med stenger.
23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde dem forsvarlig bevoktede.
25Da kom det en og meldte: Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og lærer folket.
26Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenestemennene og hentet dem, men uten å bruke vold; for de var redde for folket, at de kunne bli steinet.
27Da de hadde ført dem dit, stilte de dem fram for Rådet, og øverstepresten forhørte dem
28og sa: Vi påla dere strengt at dere ikke skulle undervise i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære, og dere vil føre denne mannens blod over oss.
29Da svarte Peter og apostlene: En må lyde Gud mer enn mennesker.
23Da de var blitt løslatt, kom de til sine egne og fortalte alt det overprestene og de eldste hadde sagt til dem.
18De la hendene på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19Men om natten åpnet en Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
20Gå av sted, still dere fram og tal i tempelet til folket alle ordene om dette livet.
21Da de hørte det, gikk de ved daggry inn i tempelet og begynte å undervise. Øverstepresten kom så, sammen med dem som var med ham, og de kalte Rådet sammen og hele eldsterådet for Israels barn og sendte til fengselet for å få dem hentet.
22Men tjenestemennene som kom dit, fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og meldte:
5Da både hedninger og jøder sammen med lederne deres gjorde fremstøt for å mishandle og steine dem,
33Da de hørte dette, ble de så oppbrakte at de rådslo om å ta livet av dem.
33Etter at de hadde vært der en tid, ble de med fred sendt av sted av brødrene tilbake til apostlene.
6De sa det slik Jesus hadde sagt, og de lot dem gå.
35Da det ble dag, sendte bymagistratene offiserene og sa: «Løslat disse mennene.»
12De hisset opp folket og de eldste og de skriftlærde. De kom brått over ham, grep ham og førte ham fram for Rådet,
7De stilte dem midt foran seg og spurte: Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Rådsherrer for folket og Israels eldste,
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
4Igjen sendte han en annen tjener. Ham kastet de stein på, slo i hodet og sendte bort vanæret.
3De la hendene på dem og satte dem i forvaring til neste dag; for det var allerede kveld.
37Men Paulus sa til dem: «De har slått oss offentlig uten dom og kastet oss i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem komme selv og føre oss ut.»
39De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.
19Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg i synagogene fengslet og pisket dem som trodde på deg.
51De ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonion.
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de, idet de løftet røsten: Bort med en slik mann fra jorden! Han bør ikke få leve.
3De ble der lenge og talte frimodig i tillit til Herren, som stadfestet ordet om sin nåde ved å la tegn og under skje ved deres hender.
12Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket. Alle holdt seg i enighet i Salomos søylehall.
31Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.
65Noen begynte å spytte på ham, de dekket til ansiktet hans, slo ham med knyttnevene og sa: Profetér! Og vaktene ga ham ørefiker.
9Men dere selv, se til! De skal føre dere fram for domstoler, og i synagogene skal dere bli pisket; dere skal stilles fram for stattholdere og konger for min skyld, som et vitnesbyrd for dem.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten og av apostlene og de eldste, og de fortalte alt det Gud hadde gjort gjennom dem.
57Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham,
5Dagen etter samlet rådsherrene, de eldste og de skriftlærde seg i Jerusalem,