Apostlenes gjerninger 13:51
De ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonion.
De ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonion.
Da rystet de støvet av føttene mot dem og dro til Ikonion.
Men de ristet støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikonion.
Men de ristet stovet av fottene mot dem og dro til Ikonium.
Men de ristet av seg støvet fra sine føtter mot dem, og kom til Ikonion.
Men de ristet støvet av føttene sine og dro til Ikonion.
Men de ristet støvet av sine føtter mot dem og kom til Ikonium.
Men de ristet støvet av føttene sine i protest mot dem og kom til Ikonion.
Men de rystet støvet av sine føtter mot dem og dro til Ikonium.
Da ristet de støvet av sine føtter mot dem og dro til Ikonium.
Men de ristet støvet av føttene mot dem og dro videre til Ikonium.
De ristet så støvet av føttene og dro videre til Ikonium.
Men de ristet støvet av føttene mot dem og dro videre til Ikonium.
De ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium.
So they shook the dust off their feet as a testimony against them and went to Iconium.
Disse ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium.
Men de rystede Støvet af deres Fødder over dem og kom til Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
Men de børstet støvet av føttene av seg mot dem og dro til Ikonium.
But they shook off the dust from their feet against them, and came to Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
Men de ristet støvet av føttene imot dem og dro til Ikonium.
De ristet da støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium.
Men de ristet støvet av sine føtter mot dem, og dro til Ikonium.
Men de ristet støvet av føttene sine mot dem og dro til Ikonium.
And they shouke of ye duste of their fete agaynst them and came vnto Iconiu.
But they shoke of the dust of their fete agaynst them, and came to Iconium.
But they shooke off the dust of their feete against them, and came vnto Iconium.
But they shoke of the dust of their feete against them, and came vnto Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came to Iconium.
and they having shaken off the dust of their feet against them, came to Iconium,
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came unto Iconium.
But they, shaking off the dust of that place from their feet, came to Iconium.
But they shook off the dust of their feet against them, and came to Iconium.
So after they shook the dust off their feet in protest against them, they went to Iconium.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
50Men jødene hetset opp de gudfryktige og fornemme kvinnene og byens ledende menn; de satte i gang en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
4Når dere kommer inn i et hus, skal dere bli der, og derfra skal dere dra videre.
5Men er det noen som ikke tar imot dere, så gå bort fra den byen og rist støvet av føttene deres som et vitnesbyrd mot dem.
6Så drog de av sted og gikk fra landsby til landsby; de forkynte evangeliet og helbredet overalt.
14Og om noen ikke tar imot dere og ikke vil høre deres ord, så gå bort fra det huset eller den byen og rist støvet av føttene deres.
5Da både hedninger og jøder sammen med lederne deres gjorde fremstøt for å mishandle og steine dem,
6fikk de vite det og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til omlandet.
7Der forkynte de evangeliet.
6Men da de satte seg imot og spottet, ristet han støvet av klærne og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode; jeg er uten skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.
18Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.
19Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonion, og de fikk overtalt folkemengden. De steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de mente at han var død.
20Men da disiplene hadde samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.
21De forkynte evangeliet i den byen og vant mange disipler; deretter vendte de tilbake til Lystra, Ikonion og Antiokia,
10Han sa til dem: Når dere går inn i et hus, så bli der til dere drar videre.
11Og hvis noen ikke tar imot dere og ikke vil høre på dere, så gå bort derfra og rist støvet under føttene deres til et vitnesbyrd mot dem. Sannelig, jeg sier dere: Det skal være mer tålelig for Sodoma og Gomorra på dommens dag enn for den byen.
12Så gikk de ut og forkynte at folk skulle vende om.
52Og disiplene ble fylt av glede og av Den hellige ånd.
1I Ikonion gikk de sammen inn i jødenes synagoge og talte slik at en stor mengde både jøder og grekere kom til tro.
2Men jødene som nektet å tro, hisset opp hedningene og forbitret dem mot brødrene.
10Men når dere kommer inn i en by og de ikke tar imot dere, gå ut på gatene og si:
11"Til og med støvet fra byen deres, som har klebet seg til oss, tørker vi av oss foran dere. Men dette skal dere vite: at Guds rike er kommet nær til dere."
13Paulus og de som var med ham, la så ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
14De reiste videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia. På sabbaten gikk de inn i synagogen og satte seg.
40Så kalte de inn apostlene, lot dem piske og forbød dem å tale i Jesu navn. Deretter løslot de dem.
41De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var blitt regnet verdige til å bli vanæret for hans navns skyld.
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de, idet de løftet røsten: Bort med en slik mann fra jorden! Han bør ikke få leve.
23Mens de ropte, rev de av seg klærne og kastet støv i været,
13Men da jødene fra Thessalonika fikk vite at Guds ord også ble forkynt av Paulus i Berea, kom de dit og hisset opp folkemengdene.
45Men da jødene så folkemengdene, ble de fylt av misunnelse, og de talte imot det Paulus sa, og motsa ham og spottet.
46Da sa Paulus og Barnabas frimodig: Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene.
33Så gikk Paulus bort fra dem.
29og de reiste seg, drev ham ut av byen og førte ham til kanten av det berget som byen deres var bygd på, for å styrte ham utfor.
30Men han gikk midt gjennom dem og dro sin vei.
22Også folkemengden gikk til angrep på dem, og bymagistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes med stenger.
14Da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine, stormet inn i folkemengden og ropte
39De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.
24Så reiste de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.
25Og etter at de hadde talt ordet i Perge, dro de ned til Attalia.
15de som drepte Herren Jesus og sine egne profeter og som også forfulgte oss; de behager ikke Gud og er fiendtlige mot alle mennesker,
8Dette brakte både folkemengden og byens styresmenn i uro da de hørte det.
22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas for å reise til Antiokia.
1Etter å ha reist gjennom Amfipolis og Apollonia kom de til Thessalonika, der jødene hadde en synagoge.
57Da skrek de høyt, holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham,
33Etter at de hadde vært der en tid, ble de med fred sendt av sted av brødrene tilbake til apostlene.
5Men jødene som nektet å tro, ble misunnelige. De fikk med seg noen onde menn fra torget, dannet en mobb og satte byen i opprør. De rykket fram mot Jasons hus og lette etter dem for å føre dem fram for folkeforsamlingen.
30De ble så sendt av sted og kom til Antiokia. Der samlet de menigheten og overleverte brevet.
3Da fastet og ba de, la hendene på dem og lot dem reise.
4Utsendt av Den hellige ånd dro de ned til Seleukia, og derfra seilte de til Kypros.
19De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som brøt ut i forbindelse med Stefanus, dro omkring helt til Fønikia, Kypros og Antiokia; de forkynte ikke ordet for andre enn jøder.
7For for hans navns skyld dro de ut, uten å ta imot noe fra hedningene.