3 Johannesbrev 1:7
For for hans navns skyld dro de ut, uten å ta imot noe fra hedningene.
For for hans navns skyld dro de ut, uten å ta imot noe fra hedningene.
For for hans navns skyld dro de ut og tok ikke imot noe fra hedningene.
For de dro ut for hans navns skyld, uten å ta imot noe fra hedningene.
For de dro ut for hans navns skyld og tar ikke imot noe fra hedningene.
fordi de for hans navns skyld gikk ut og tok ikke imot noe fra nasjonene.
For hans del har de dratt ut i hans navn, og tar ikke imot noe fra nasjonene.
Fordi de for hans navns skyld gikk ut, uten å ta noe fra hedningene.
For for hans navns skyld har de reist ut, og de har ikke tatt imot noe fra hedningene.
For for hans navns skyld dro de ut, uten å ta noe fra hedningene.
For de har dratt ut for hans navns skyld, uten å ta imot noe fra hedningene.
For for hans navns skyld dro de ut, uten å ta noe fra hedningene.
Fordi de for hans navns skyld dro ut, uten å motta noe fra hedningene.
for de dro ut for hans navns skyld, og tok ikke imot noe fra hedningene.
for de dro ut for hans navns skyld, og tok ikke imot noe fra hedningene.
For de har dratt ut for navnets skyld, uten å ta imot noe fra hedningene.
For they went out for the sake of the Name, accepting nothing from the Gentiles.
For for hans navns skyld dro de ut, uten å ta imot noe fra hedningene.
Thi for hans Navns Skyld ere de dragne ud, og de have Intet taget af Hedningerne.
Because that for his name's sake they went forth, taking nothing of the Gentiles.
For for hans navns skyld dro de av sted uten å ta imot noe fra hedningene.
Because for His name's sake they went forth, taking nothing from the Gentiles.
Because that for his name's sake they went forth, taking nothing of the Gentiles.
for for Navnets skyld dro de ut og tok ingenting fra hedningene.
For for hans navns skyld dro de av sted uten å ta imot noe fra hedningene.
For for Navnets skyld dro de ut, uten å ta noe fra hedningene.
For de dro ut for kjærlighet til navnet, uten å ta imot noe fra hedningene.
because that for his names sake they went forth and toke nothinge of the gentyls.
For because of his names sake they wente forth, and toke nothinge of the Heythen.
Because that for his Names sake they went forth, and tooke nothing of the Gentiles.
Because that for his names sake they went foorth, and toke nothyng of the gentiles.
Because that for his name's sake they went forth, taking nothing of the Gentiles.
because for the sake of the Name they went out, taking nothing from the Gentiles.
because for `His' name they went forth, nothing receiving from the nations;
because that for the sake of the Name they went forth, taking nothing of the Gentiles.
because that for the sake of the Name they went forth, taking nothing of the Gentiles.
For they went out for love of the Name, taking nothing from the Gentiles.
because for the sake of the Name they went out, taking nothing from the Gentiles.
For they have gone forth on behalf of“The Name,” accepting nothing from the pagans.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Kjære, du viser deg trofast i alt du gjør for brødrene, også for fremmede.
6De har vitnet for menigheten om din kjærlighet. Du gjør vel i å sende dem videre på en måte som er Gud verdig.
8Derfor skylder vi å ta imot slike, så vi blir medarbeidere for sannheten.
3Sendt av menigheten reiste de gjennom Fønikia og Samaria og fortalte i detalj om hedningenes omvendelse. Dette vakte stor glede hos alle brødrene.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten og av apostlene og de eldste, og de fortalte alt det Gud hadde gjort gjennom dem.
26Derfra seilte de til Antiokia, der de tidligere var blitt overgitt til Guds nåde for det oppdraget som de nå hadde fullført.
27Da de var kommet fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt det Gud hadde gjort sammen med dem, og at han hadde åpnet for hedningene en dør til tro.
3For etter evne, ja, over evne – det vitner jeg – ga de av seg selv.
4De ba oss inntrengende om å få være med i fellesskapet om denne tjenesten for de hellige, om å få ta del.
5Og de gjorde ikke som vi hadde håpet, men ga først seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
6Vi har heller ikke søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
18Sammen med ham sender vi også den broren som av alle menighetene blir rost for sin tjeneste med evangeliet.
19Ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å være vår reisefelle med denne gaven, som vi forvalter til Herrens egen ære og som uttrykk for deres villighet.
20Vi tar våre forholdsregler i dette, for at ingen skal kunne klandre oss i forbindelse med denne rike gaven som vi forvalter.
13Når denne tjenesten blir prøvd, priser de Gud for lydigheten i den bekjennelsen dere har til evangeliet om Kristus, og for deres gavmildhet i hjelpen til dem og til alle.
30Dette gjorde de også; de sendte det til de eldste ved Barnabas’ og Saulus’ hånd.
5Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har lovet, så den ligger ferdig som en velsignelse og ikke som griskhet.
2Gi oss rom i hjertene deres! Vi har ikke gjort urett mot noen, ikke ødelagt noen, ikke utnyttet noen.
8Vi spiste heller ikke noens brød gratis, men i slit og strev, natt og dag, arbeidet vi for ikke å være til byrde for noen av dere.
9Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til et forbilde, så dere skulle etterligne oss.
7Slik ble dere forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia.
8For fra dere har Herrens ord runget ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men overalt har deres tro på Gud blitt kjent, så vi ikke trenger å si noe.
9For de forteller selv om den mottakelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud.
41De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var blitt regnet verdige til å bli vanæret for hans navns skyld.
14For dere, søsken, ble etterfølgere av Guds menigheter i Judea i Kristus Jesus, fordi dere led det samme av deres egne landsmenn som de gjorde av jødene—
3Han sa til dem: Ta ikke med noe på veien, verken stav eller sekk, verken brød eller penger; og ha ikke to kjortler hver.
6Men fra dem som ble regnet som noe – hva de enn var før, det er likegyldig for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – for meg la de som ble regnet som noe, ikke noe til.
3Vi gir ikke noen anstøt i noe, for at tjenesten ikke skal bli vanæret.
19Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender om til Gud,
7Eller gjorde jeg synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyd, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
26'menn som har satt livet på spill for vår Herre Jesu Kristi navn.'
7Der forkynte de evangeliet.
9For dere husker, søsken, vårt strev og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere, mens vi forkynte dere Guds evangelium.
22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas for å reise til Antiokia.
3Ham ville Paulus ha med seg på reisen. Han tok ham med og omskar ham av hensyn til jødene som bodde i de traktene; for alle visste at faren hans var greker.
11For den som ønsker ham velkommen, gjør seg delaktig i hans onde gjerninger.
9og da Jakob, Peter og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
10Bare at vi skulle huske de fattige – og det var nettopp det jeg var ivrig etter å gjøre.
27De har besluttet det, og de står også i gjeld til dem. For har folkeslagene fått del i deres åndelige goder, så skylder de også å tjene dem med materielle goder.
15for at ingen skal si at dere ble døpt til mitt navn.
8Han forbød dem å ta med seg noe på veien, bare en stav – ikke brød, ikke veske, ikke kobberpenger i beltet,
12For dette er vår ros: samvittighetens vitnesbyrd om at vi har opptrådt i verden, og særlig overfor dere, i enkelhet og oppriktighet fra Gud, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
9Da jeg var hos dere og led mangel, lå jeg ikke noen til byrde; for brødrene som kom fra Makedonia, gjorde opp for min mangel. I alle ting har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og det vil jeg også gjøre.
14Simeon har fortalt hvordan Gud fra først av så til å ta ut et folk for sitt navn blant hedningene.
21De sa til ham: «Vi har verken fått brev om deg fra Judea, og heller ikke har noen av brødrene som er kommet, meldt fra eller sagt noe ondt om deg.»
1Apostlene og brødrene som var i Judea fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
15Dere vet jo selv, dere filippere, at i evangeliets begynnelse, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen menighet som hadde del med meg i spørsmålet om å gi og å motta, unntatt dere alene.
3De ble der lenge og talte frimodig i tillit til Herren, som stadfestet ordet om sin nåde ved å la tegn og under skje ved deres hender.
33Etter at de hadde vært der en tid, ble de med fred sendt av sted av brødrene tilbake til apostlene.
1Dere vet jo selv, søsken, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.