2 Korinterbrev 9:5
Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har lovet, så den ligger ferdig som en velsignelse og ikke som griskhet.
Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har lovet, så den ligger ferdig som en velsignelse og ikke som griskhet.
Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har fått melding om, så den kan være klar som en gave av gavmildhet, og ikke som noe presset fram av griskhet.
Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene om å dra i forveien til dere og ordne på forhånd den gaven dere tidligere har lovt, så den kan være klar som en velsignelse og ikke som gjerrighet.
Derfor fant jeg det nødvendig å formane brødrene om å dra i forveien til dere og ordne på forhånd den velsignelsen dere har lovt, slik at den kan være klar som en velsignelse og ikke som gjerrighet.
Derfor mente jeg det nødvendig å oppmuntre brødrene til å gå foran til dere og forberede på forhånd den gaven dere allerede har fått beskjed om, slik at den kan være klar, som en gave og ikke som en utpresning.
Det er derfor viktig at jeg oppfordrer brødrene til å dra til dere for å forberede det støttebidraget dere har lovet, slik at det er klart, og ikke som en gave under tvang.
Derfor synes jeg det er nødvendig å oppmuntre brødrene til å dra foran til dere for å forberede gavene deres, som dere allerede er varslet om. Slik kan de være klare, som en gave og ikke som en tvangshandling.
Derfor så jeg det nødvendig å oppmuntre brødrene til å dra i forveien til dere og sørge for at deres tidligere lovede gave er klar, slik at den kan være en velsignet gave og ikke en gjerrig en.
Derfor tenkte jeg det nødvendig å oppfordre brødrene, at de skulle gå foran til dere, og forberede i forveien deres velsignelse, hvorom dere hadde fått varsel tidligere, at den samme kunne være klar, som en velsignelse, og ikke som gjerrighet.
Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å gå i forveien til dere og forberede den velsignelsen dere tidligere har lovet, slik at den kan være klar med dette som en velsignelse og ikke som griskhet.
Derfor anså jeg det som nødvendig å oppfordre brødrene til å dra i forveien til dere, og ordne deres gaver på forhånd, slik som det tidligere ble kunngjort, for at det kan være klart som en generøs gave, og ikke noe gitt av grådighet.
Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å gå foran dere og sørge for at den gaven dere tidligere ble informert om, blir gjort klar på forhånd, slik at den fremstår som et uttrykk for gavmildhet og ikke grådighet.
Derfor fant jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å dra i forveien til dere og på forhånd ordne med den gave dere tidligere har lovet. På den måten kan den være klar som en velsignelse, og ikke som noe gitt av gjerrighet.
Derfor fant jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å dra i forveien til dere og på forhånd ordne med den gave dere tidligere har lovet. På den måten kan den være klar som en velsignelse, og ikke som noe gitt av gjerrighet.
Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å reise i forveien til dere og forberede den velsignelsen dere har lovet på forhånd, slik at den er klar som en velsignelse, og ikke som grådighet.
So I considered it necessary to urge the brothers to go ahead to you and prepare in advance the generous gift you had promised, so that it may be ready as a blessing, and not as something given reluctantly.
Derfor anså jeg det som nødvendig å be brødrene komme i forveien til dere og gjøre i stand den velsignelse som ble lovt, så den er klar som en velsignelse og ikke som grådighet.
Derfor agtede jeg det fornødent at formane Brødrene, at de skulde i Forveien drage til eder og forud bringe denne eders tilforn lovede Gave istand, paa det at den kan være rede som en velsignet og ikke som en karrig Gave.
Therefore I thought it necessary to exhort the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your bounty, whereof ye had notice before, that the same might be ready, as a matter of bounty, and not as of covetousness.
Derfor mente jeg det var nødvendig å oppmuntre brødrene til å dra i forveien til dere, og forberede den generøse gaven dere har blitt varslet om, slik at den kan være klar som en gave frivillig gitt, og ikke som noe utvunget.
Therefore I thought it necessary to urge the brethren, that they would go ahead to you and prepare in advance your generous gift, which had been promised before, that it might be ready as a matter of generosity, and not as of covetousness.
Therefore I thought it necessary to exhort the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your bounty, whereof ye had notice before, that the same might be ready, as a matter of bounty, and not as of covetousness.
Derfor anså jeg det som nødvendig å be brødrene om å dra foran til dere og ordne på forhånd den gavmilde gaven dere tidligere lovte, slik at den kan være klar som en gavmildhet, og ikke som grådighet.
Derfor mente jeg det var nødvendig å oppmuntre brødrene til å reise i forveien og ordne den forhåndslovede velsignelsen, slik at den er klar som en velsignelse og ikke som griskhet.
Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene gå i forveien til dere, og forberede den tidligere lovede gaven, slik at den kan være klar som en viljeakt, og ikke som tvang.
Derfor syntes jeg det var klokt for brødrene å gå i forveien og sørge for at beløpet dere har lovet å gi er klart, så det kan være en årsak til ros, og ikke som om vi skulle ha tatt fordel av dere.
Wherfore I thought it necessary to exhorte the brethren to come before hode vnto you forto prepare youre good blessynge promysed afore that it myght be redy: so yt it be a blessynge and not a defraudynge.
Wherfore I thoughte it necessary to exhorte the brethren, to come before hande vnto you, for to prepare this blessynge promysed afore, that it mighte be ready, so that it be a blessynge, and not a defraudynge.
Wherefore, I thought it necessarie to exhort the brethren to come before vnto you, and to finish your beneuolence appointed afore, that it might be readie, and come as of beneuolence, and not as of niggardlinesse.
Therfore, I thought it necessarie to exhort the brethren, to come beforehand vnto you, and to prepare your good blessyng promised afore, that it myght be redy, so that it be as a blessyng, and not a defraudyng.
Therefore I thought it necessary to exhort the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your bounty, whereof ye had notice before, that the same might be ready, as [a matter of] bounty, and not as [of] covetousness.
I thought it necessary therefore to entreat the brothers that they would go before to you, and arrange ahead of time the generous gift that you promised before, that the same might be ready as a matter of generosity, and not of greediness.
Necessary, therefore, I thought `it' to exhort the brethren, that they may go before to you, and may make up before your formerly announced blessing, that this be ready, as a blessing, and not as covetousness.
I thought it necessary therefore to entreat the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your aforepromised bounty, that the same might be ready as a matter of bounty, and not of extortion.
I thought it necessary therefore to entreat the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your aforepromised bounty, that the same might be ready as a matter of bounty, and not of extortion.
So it seemed to me wise for the brothers to go before, and see that the amount which you had undertaken to give was ready, so that it might be a cause for praise, and not as if we were making profit out of you.
I thought it necessary therefore to entreat the brothers that they would go before to you, and arrange ahead of time the generous gift that you promised before, that the same might be ready as a matter of generosity, and not of greediness.
Therefore I thought it necessary to urge these brothers to go to you in advance and to arrange ahead of time the generous contribution you had promised, so this may be ready as a generous gift and not as something you feel forced to do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det overflødig for meg å skrive til dere.
2For jeg vet om deres iver, som jeg roser meg av på deres vegne overfor makedonerne, at Akaia har vært klar siden i fjor; og deres iver har egget de fleste.
3Men jeg sendte brødrene for at vår ros over dere ikke skal vise seg tom i denne saken, men for at dere, slik jeg sa, skal være forberedt.
4Så vi ikke – om det skulle komme makedonere med meg og de finner dere uforberedt – blir gjort til skamme, vi (for ikke å si dere), i denne tillitsfulle rosen.
6Dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår gavmildt, skal også høste gavmildt.
7Enhver må gi slik han har satt seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang; for Gud elsker en glad giver.
8Og Gud er mektig til å la all nåde strømme rikelig til dere, så dere alltid og i alt har det dere trenger, og kan ha overflod til enhver god gjerning.
1Vi gjør dere, søsken, kjent med den nåde Gud har gitt menighetene i Makedonia.
2For i stor prøvelse har deres overstrømmende glede og deres dype fattigdom flommet over i rikdom på gavmildhet.
3For etter evne, ja, over evne – det vitner jeg – ga de av seg selv.
4De ba oss inntrengende om å få være med i fellesskapet om denne tjenesten for de hellige, om å få ta del.
5Og de gjorde ikke som vi hadde håpet, men ga først seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
6Derfor ba vi Titus om at han, slik han hadde begynt, også måtte fullføre hos dere denne gaven.
7Men slik dere er rike i alt – i tro, i tale, i kunnskap, i all iver og i den kjærligheten dere har til oss – se til at dere også er rike i denne gavmildheten.
8Dette sier jeg ikke som en befaling, men for å prøve ektheten av deres kjærlighet ved andres iver.
9For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: han som var rik, ble fattig for deres skyld, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.
10Og i dette gir jeg et råd; det gagner dere, dere som i fjor begynte, ikke bare med å gjøre, men også med å ville.
11Fullfør nå også å gjøre det, slik at fullføringen svarer til villigheten – etter det dere har.
12For når viljen er der, er gaven velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
13Det er ikke meningen at andre skal få lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet,
14nå, at deres overflod blir til hjelp for de andres mangel, for at også de andres overflod skal bli til hjelp for det dere mangler, så det blir likhet.
15Som det står skrevet: Den som hadde mye, fikk ikke for mye, og den som hadde lite, manglet ikke.
19Ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å være vår reisefelle med denne gaven, som vi forvalter til Herrens egen ære og som uttrykk for deres villighet.
20Vi tar våre forholdsregler i dette, for at ingen skal kunne klandre oss i forbindelse med denne rike gaven som vi forvalter.
21Vi legger vinn på det som er godt, ikke bare foran Herren, men også foran mennesker.
1Når det gjelder innsamlingen til de hellige, skal også dere gjøre slik jeg har ordnet for menighetene i Galatia.
2På den første dagen i uken skal hver av dere legge noe til side hos seg selv og spare, alt etter som han har fremgang, så det ikke blir innsamlinger først når jeg kommer.
3Når jeg så kommer, vil jeg sende dem dere finner skikket, med anbefalingsbrev, for å bringe deres gave til Jerusalem.
11Dere blir på alle måter beriket, så dere kan vise all gavmildhet, som gjennom oss skaper takksigelse til Gud.
12For tjenesten med denne gaven fyller ikke bare de helliges mangler, men gjør også at mange bærer fram takksigelser til Gud i overflod.
13Når denne tjenesten blir prøvd, priser de Gud for lydigheten i den bekjennelsen dere har til evangeliet om Kristus, og for deres gavmildhet i hjelpen til dem og til alle.
8Andre menigheter plyndret jeg, ved å ta imot lønn fra dem, for å kunne gjøre tjeneste hos dere.
9Da jeg var hos dere og led mangel, lå jeg ikke noen til byrde; for brødrene som kom fra Makedonia, gjorde opp for min mangel. I alle ting har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og det vil jeg også gjøre.
16For også i Tessalonika sendte dere meg det jeg trengte, både en og to ganger.
17Det er ikke gaven jeg søker, men frukten som øker til godskrift på deres regnskap.
15I denne tillit ville jeg først komme til dere, for at dere skulle få et annet nådebevis,
16og gjennom dere reise videre til Makedonia, og fra Makedonia igjen komme til dere, og av dere bli fulgt på veien til Judea.
10Og dere gjør også dette mot alle søsken i hele Makedonia. Men vi formaner dere, søsken: Bli enda rikere i det.
10Bare at vi skulle huske de fattige – og det var nettopp det jeg var ivrig etter å gjøre.
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
18Be dem gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og villige til å dele,
6De har vitnet for menigheten om din kjærlighet. Du gjør vel i å sende dem videre på en måte som er Gud verdig.
26For Makedonia og Akaia har besluttet å gjøre en innsamling til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
29Da bestemte disiplene, hver av dem etter evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
15Likevel har jeg til dels skrevet ganske frimodig til dere, søsken, for å minne dere, på grunn av den nåde som er gitt meg av Gud,
16så vi kan forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, og ikke rose oss med det som allerede er gjort og fullført av andre.
14Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal være som under tvang, men av fri vilje.
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere en anledning til å være stolte av oss, så dere kan ha et svar til dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
2Vær hyrder for Guds hjord hos dere, ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig; heller ikke for skammelig vinnings skyld, men av et villig hjerte.
9For dere husker, søsken, vårt strev og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere, mens vi forkynte dere Guds evangelium.