Apostlenes gjerninger 11:29
Da bestemte disiplene, hver av dem etter evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da bestemte disiplene, hver av dem etter evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene, hver etter det han hadde evne til, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da ble disiplene enige om å sende hjelp, hver etter som han hadde evne, til de brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene, enhver etter sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da bestemte disiplene, hver i henhold til sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Og disiplene bestemte, hver etter evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da bestemte disiplene, hver mann i henhold til sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea:
Disiplene bestemte hver og en å sende det de kunne, for å hjelpe brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene, hver etter som han hadde evne til, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Disiplene bestemte seg for å sende hjelp, hver etter sin evne, til brødrene i Judea.
Disiplene bestemte da, hver etter sin evne, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Så disiplene, hver etter sin evne, bestemte seg for å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene at hver av dem, etter evne, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Da besluttet disiplene at hver av dem, etter evne, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Disiplene bestemte seg for at hver av dem skulle gi noe etter evne for å hjelpe brødrene som bodde i Judea.
The disciples, each according to his ability, decided to send relief to the brothers and sisters living in Judea.
Disiplene bestemte da, hver etter sin evne, å sende hjelp til de brødrene som bodde i Judea.
Men Disciplene besluttede at sende Noget, Enhver efter hvad han formaaede, til Hjælp for Brødrene, som boede i Judæa;
Then the disciples, every man cording to his ability, determined to send relief unto the brethren which dwelt in Judaea:
Da bestemte disiplene, hver etter sine muligheter, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Then the disciples, each according to his ability, determined to send relief to the brothers dwelling in Judea:
Then the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren which dwelt in Judaea:
Disiplene bestemte, i den grad de hadde midler, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea,
Disiplene bestemte at hver av dem som hadde midler, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Og disiplene bestemte seg for å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea, hver i henhold til sin evne.
Og disiplene bestemte, hver etter sine muligheter, å sende hjelp til brødrene i Judea,
Then the disciples every man accordinge to his abilite purposed to sende socoure vnto the brethren which dwelt in Iewry.
But the disciples cocluded (euery one acordinge to his abylite) to sende an handreachinge vnto ye brethren that were in Iewry:
Then the disciples, euery man according to his habilitie, purposed to sende succour vnto the brethren which dwelt in Iudea.
Then the disciples, euery man accordyng to his abilitie, purposed to sende succour vnto the brethren which dwelt in Iurie.
Then the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren which dwelt in Judaea:
As any of the disciples had plenty, each determined to send relief to the brothers who lived in Judea;
and the disciples, according as any one was prospering, determined each of them to send for ministration to the brethren dwelling in Judea,
And the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren that dwelt in Judea:
And the disciples, every man according to his ability, determined to send relief unto the brethren that dwelt in Judea:
And the disciples, everyone as he was able, made a decision to send help to the brothers living in Judaea:
As any of the disciples had plenty, each determined to send relief to the brothers who lived in Judea;
So the disciples, each in accordance with his financial ability, decided to send relief to the brothers living in Judea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Dette gjorde de også; de sendte det til de eldste ved Barnabas’ og Saulus’ hånd.
34Det var heller ingen trengende blant dem; for alle som eide jord eller hus, solgte dem og kom med pengene for det som ble solgt,
35og la dem for apostlenes føtter; og det ble delt ut til hver enkelt alt etter som han trengte.
26For Makedonia og Akaia har besluttet å gjøre en innsamling til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
27De har besluttet det, og de står også i gjeld til dem. For har folkeslagene fått del i deres åndelige goder, så skylder de også å tjene dem med materielle goder.
28En av dem, som het Agabus, sto fram og varslet ved Ånden at det skulle komme en stor hungersnød over hele verden; det skjedde også under keiser Claudius.
5Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har lovet, så den ligger ferdig som en velsignelse og ikke som griskhet.
6Dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår gavmildt, skal også høste gavmildt.
7Enhver må gi slik han har satt seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang; for Gud elsker en glad giver.
8Og Gud er mektig til å la all nåde strømme rikelig til dere, så dere alltid og i alt har det dere trenger, og kan ha overflod til enhver god gjerning.
12For når viljen er der, er gaven velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
13Det er ikke meningen at andre skal få lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet,
14nå, at deres overflod blir til hjelp for de andres mangel, for at også de andres overflod skal bli til hjelp for det dere mangler, så det blir likhet.
15Som det står skrevet: Den som hadde mye, fikk ikke for mye, og den som hadde lite, manglet ikke.
1Når det gjelder innsamlingen til de hellige, skal også dere gjøre slik jeg har ordnet for menighetene i Galatia.
2På den første dagen i uken skal hver av dere legge noe til side hos seg selv og spare, alt etter som han har fremgang, så det ikke blir innsamlinger først når jeg kommer.
3Når jeg så kommer, vil jeg sende dem dere finner skikket, med anbefalingsbrev, for å bringe deres gave til Jerusalem.
45De solgte eiendommer og eiendeler og delte ut til alle etter som noen trengte det.
22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas for å reise til Antiokia.
23Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til å holde fast ved Herren med et fast forsett i hjertet.
2For i stor prøvelse har deres overstrømmende glede og deres dype fattigdom flommet over i rikdom på gavmildhet.
3For etter evne, ja, over evne – det vitner jeg – ga de av seg selv.
4De ba oss inntrengende om å få være med i fellesskapet om denne tjenesten for de hellige, om å få ta del.
17Hver og en skal komme med en gave etter det han har evne til, etter velsignelsen fra Herren din Gud, som han har gitt deg.
37eide en åker; han solgte den, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.
25'Derfor har vi, etter å ha blitt enige, besluttet å velge ut menn og sende dem til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus,'
26'menn som har satt livet på spill for vår Herre Jesu Kristi navn.'
9Da jeg var hos dere og led mangel, lå jeg ikke noen til byrde; for brødrene som kom fra Makedonia, gjorde opp for min mangel. I alle ting har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og det vil jeg også gjøre.
27Da han ønsket å dra over til Akhaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de skulle ta imot ham. Da han kom, var han til stor hjelp for dem som ved nåden var kommet til tro.
10Bare at vi skulle huske de fattige – og det var nettopp det jeg var ivrig etter å gjøre.
22Da besluttet apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å utpeke noen menn blant dem og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas: Judas, som ble kalt Barsabbas, og Silas, ledende menn blant brødrene.
1I disse dagene, da tallet på disiplene økte, oppsto det en klage fra de gresktalende mot de hebraisktalende fordi enkene deres ble oversett i den daglige utdelingen.
2Da kalte de tolv sammen hele mengden av disiplene og sa: Det er ikke rett at vi forsømmer Guds ord for å ta oss av matutdelingen.
29Noen mente at siden Judas hadde pengepungen, sa Jesus til ham: «Kjøp det vi trenger til høytiden», eller at han skulle gi noe til de fattige.
16For også i Tessalonika sendte dere meg det jeg trengte, både en og to ganger.
34Dere vet selv at disse hendene har sørget for mine behov og for dem som var sammen med meg.
35I alt har jeg vist dere at slik må vi arbeide og ta oss av de svake, og huske de ord Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å få.
13Når denne tjenesten blir prøvd, priser de Gud for lydigheten i den bekjennelsen dere har til evangeliet om Kristus, og for deres gavmildhet i hjelpen til dem og til alle.
36Send folket fra deg, så de kan gå bort til gårdene og landsbyene omkring og kjøpe seg brød; for de har ikke noe å spise.
1Apostlene og brødrene som var i Judea fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
7For for hans navns skyld dro de ut, uten å ta imot noe fra hedningene.
19Ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å være vår reisefelle med denne gaven, som vi forvalter til Herrens egen ære og som uttrykk for deres villighet.
20Vi tar våre forholdsregler i dette, for at ingen skal kunne klandre oss i forbindelse med denne rike gaven som vi forvalter.
16Brødre, det måtte oppfylles det skriftordet som Den hellige ånd ved Davids munn forutsa om Judas, han som ble fører for dem som grep Jesus.
13Da de kom inn, gikk de opp i det øvre rommet hvor de holdt til: Peter og Jakob og Johannes og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, Alfeus’ sønn, Simon seloten og Judas, Jakobs sønn.
19De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som brøt ut i forbindelse med Stefanus, dro omkring helt til Fønikia, Kypros og Antiokia; de forkynte ikke ordet for andre enn jøder.
20Men noen av dem, menn fra Kypros og Kyrene, kom til Antiokia og talte også til grekerne og forkynte evangeliet om Herren Jesus.
33Disiplene hans sa til ham: «Hvor skal vi i ødemarken få så mange brød at vi kan mette en så stor folkemengde?»
15Dersom en bror eller søster er uten klær og mangler mat for dagen,
2Da det oppstod ikke liten strid og diskusjon mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle reise opp til apostlene og de eldste i Jerusalem for å drøfte dette spørsmålet.