Filemonbrevet 1:14
Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal være som under tvang, men av fri vilje.
Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal være som under tvang, men av fri vilje.
Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal skje som under tvang, men frivillig.
men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal være av tvang, men av fri vilje.
Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at din godhet ikke skulle være av tvang, men frivillig.
men uten din godkjenning ville jeg ikke gjøre noe; for at din gode gjerning ikke skulle være som av tvang, men av fri vilje.
Men uten din vilje ville jeg ikke gjøre noe, for at ikke det gode du gjør skal skje som en tvangshandling, men av fri vilje.
Men uten din vilje kan jeg ikke gjøre noe; at din gevinst skal være frivillig, og ikke noe som må gjøres.
men jeg ville ikke gjøre noe uten ditt samtykke, slik at din godhet ikke skulle være tvang, men frivillig.
men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at din godhet ikke skulle være tvungen, men frivillig.
men jeg ville ikke gjøre noe uten ditt samtykke, slik at din velgjerning ikke skulle bli tvunget, men frivillig.
Men uten ditt samtykke vil jeg ikke gjøre noe, for at din godhet ikke skal komme av tvang, men av fri vilje.
men uten ditt medhold ville jeg ikke gjøre noe, for at din velsignelse ikke skal være noe påtvunget, men noe du gir frivillig.
Men jeg ville ikke gjøre noe uten din samtykke, slik at din godhet ikke skulle skje som av tvang, men frivillig.
Men jeg ville ikke gjøre noe uten din samtykke, slik at din godhet ikke skulle skje som av tvang, men frivillig.
Men jeg vil ikke gjøre noe uten ditt samtykke, for at det gode du gjør, ikke skal skje under tvang, men av fri vilje.
But I didn’t want to do anything without your consent, so that your good deed might not be out of compulsion but of your own free will.
Men jeg ville ikke gjøre noe uten ditt samtykke, for at din godhet ikke skulle være tvungen, men frivillig.
men uden dit Samtykke vilde jeg Intet gjøre, at den Godhed ikke skulde være af Tvang, men af fri Villie.
But without thy mind would I do nothing; that thy benefit should not be as it were of necessity, but willingly.
men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at din godhet ikke skulle være av tvang, men av frivillighet.
But without your consent I wanted to do nothing, that your benefit should not be by compulsion, but willingly.
But without thy mind would I do nothing; that thy benefit should not be as it were of necessity, but willingly.
Men jeg ville ikke gjøre noe uten ditt samtykke, for at din godhet ikke skulle være som en plikt, men av fri vilje.
men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal være tvunget, men frivillig.
Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at din godhet ikke skulle være av tvang, men av fri vilje.
Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe; for at dine gode gjerninger ikke skal være tvungne, men frivillige.
Neverthelesse without thy mynde wolde I doo nothinge that yt good which springeth of the shuld not be as it were of necessitie but willingly.
Neuertheles without thy mynde wolde I do nothinge, that ye good which thou doest, shulde not be of compulsion, but wyllingly.
But without thy minde woulde I doe nothing, that thy benefite should not be as it were of necessitie, but willingly.
But without thy mynde woulde I do nothyng, that thy benefite shoulde not be as it were of necessitie, but willingly.
But without thy mind would I do nothing; that thy benefit should not be as it were of necessity, but willingly.
But I was willing to do nothing without your consent, that your goodness would not be as of necessity, but of free will.
and apart from thy mind I willed to do nothing, that as of necessity thy good deed may not be, but of willingness,
but without thy mind I would do nothing; that thy goodness should not be as of necessity, but of free will.
but without thy mind I would do nothing; that thy goodness should not be as of necessity, but of free will.
But without your approval I would do nothing; so that your good works might not be forced, but done freely from your heart.
But I was willing to do nothing without your consent, that your goodness would not be as of necessity, but of free will.
However, without your consent I did not want to do anything, so that your good deed would not be out of compulsion, but from your own willingness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Ham ville jeg gjerne ha beholdt hos meg, for at han på dine vegne kunne tjene meg i lenkene for evangeliet.
15For kanskje var det derfor han ble skilt fra deg for en stund, for at du skulle få ham tilbake for alltid,
16ikke lenger som en slave, men mer enn en slave – en elsket bror. Særlig er han det for meg; hvor mye mer da for deg, både i det menneskelige og i Herren!
17Gjør jeg det av fri vilje, har jeg lønn å vente; gjør jeg det mot min vilje, er jeg like fullt betrodd et forvalteroppdrag.
18Hva er så min lønn? At jeg, når jeg forkynner, kan forkynne Kristi evangelium uten vederlag, så jeg ikke gjør bruk av den retten jeg har i evangeliet.
17Det er ikke gaven jeg søker, men frukten som øker til godskrift på deres regnskap.
20For jeg har ingen som er likesinnet, som oppriktig vil bry seg om hvordan det går med dere.
7For jeg har stor glede og oppmuntring på grunn av din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg vil heller dø enn at noen skulle gjøre tomt grunnlaget for min ros.
9Da jeg var hos dere og led mangel, lå jeg ikke noen til byrde; for brødrene som kom fra Makedonia, gjorde opp for min mangel. I alle ting har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og det vil jeg også gjøre.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal denne min ros ikke bli stanset i områdene i Akaia.
30For for Kristi verk var han nær ved døden; han satte livet på spill for å gjøre opp for det som manglet i deres tjeneste for meg.
11Fullfør nå også å gjøre det, slik at fullføringen svarer til villigheten – etter det dere har.
12For når viljen er der, er gaven velkommen etter det en har, ikke etter det en ikke har.
13Det er ikke meningen at andre skal få lettelse og dere trengsel, men at det skal være likhet,
13Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere (men er blitt hindret helt til nå), for også blant dere å få noen frukt, slik som blant de andre folkeslagene.
21I tillit til din lydighet skriver jeg til deg; jeg vet at du vil gjøre mer enn det jeg sier.
15I denne tillit ville jeg først komme til dere, for at dere skulle få et annet nådebevis,
16og gjennom dere reise videre til Makedonia, og fra Makedonia igjen komme til dere, og av dere bli fulgt på veien til Judea.
9For Gud, som jeg tjener i min ånd i evangeliet om hans Sønn, er mitt vitne på at jeg uavlatelig nevner dere
10alltid i mine bønner og ber om at det om mulig omsider, om Gud vil, må lykkes for meg å komme til dere.
1Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det overflødig for meg å skrive til dere.
8Dette sier jeg ikke som en befaling, men for å prøve ektheten av deres kjærlighet ved andres iver.
5Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har lovet, så den ligger ferdig som en velsignelse og ikke som griskhet.
3For etter evne, ja, over evne – det vitner jeg – ga de av seg selv.
4De ba oss inntrengende om å få være med i fellesskapet om denne tjenesten for de hellige, om å få ta del.
5Og de gjorde ikke som vi hadde håpet, men ga først seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
18For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det Kristus har virket gjennom meg for å føre folkeslagene til lydighet, ved ord og gjerning,
10Jeg gledet meg stort i Herren over at omsorgen deres for meg nå endelig har blomstret opp igjen. Dere hadde den jo, men manglet anledning.
15Jeg vil aller helst bruke og selv bli brukt opp for deres sjelers skyld; om jeg elsker dere mer, blir jeg da elsket mindre?
9Nettopp derfor skrev jeg, for å få vite om dere består prøven, om dere er lydige i alt.
12Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, heller har ført til framgang for evangeliet.
13For Gud er den som virker i dere både vilje og gjerning, for sin gode viljes skyld.
1Jeg bestemte meg for dette: at jeg ikke igjen ville komme til dere med sorg.
6Dette sier jeg som en tillatelse, ikke som et påbud.
7tjen med god vilje, som for Herren og ikke for mennesker,
19Ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å være vår reisefelle med denne gaven, som vi forvalter til Herrens egen ære og som uttrykk for deres villighet.
31så jeg blir berget fra dem som er vantro i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem må bli godt mottatt av de hellige,
32så jeg ved Guds vilje kan komme til dere med glede og bli forfrisket sammen med dere.
13Jeg hadde mye å skrive, men jeg vil ikke gjøre det med blekk og penn.
25den er jeg blitt tjener for, etter den forvaltning fra Gud som er gitt meg for dere, for å fullføre Guds ord,
24men å bli i kroppen er mer nødvendig for deres skyld.
24Ikke som om vi hersker over deres tro, men vi er medarbeidere til deres glede; for dere står fast i troen.
7Det er rett at jeg tenker slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte; både når jeg er i lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, er dere alle meddelaktige i nåden sammen med meg.
19For jeg vet at dette skal bli meg til frelse ved deres bønn og ved Jesu Kristi Ånds hjelp,
15Likevel har jeg til dels skrevet ganske frimodig til dere, søsken, for å minne dere, på grunn av den nåde som er gitt meg av Gud,
10Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er hos dere, ikke skal måtte opptre strengt, i samsvar med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp, og ikke til å rive ned.
10Bare at vi skulle huske de fattige – og det var nettopp det jeg var ivrig etter å gjøre.
16Som frie mennesker, men ikke som noen som bruker friheten som et skalkeskjul for ondskap, men som Guds tjenere.