Filipperbrevet 4:10
Jeg gledet meg stort i Herren over at omsorgen deres for meg nå endelig har blomstret opp igjen. Dere hadde den jo, men manglet anledning.
Jeg gledet meg stort i Herren over at omsorgen deres for meg nå endelig har blomstret opp igjen. Dere hadde den jo, men manglet anledning.
Jeg gledet meg stort i Herren over at omsorgen deres for meg nå til sist har blomstret opp igjen; dere hadde omsorg, men manglet anledning.
Jeg gledet meg stort i Herren over at dere endelig igjen lot omsorgen for meg blomstre opp; dere hadde jo omsorg, men manglet anledning.
Jeg ble storlig glad i Herren over at deres omsorg for meg nå er blomstret opp igjen. Dere var jo også før opptatt av det, men manglet bare anledning.
Men jeg gledet meg stort i Herren over at deres omsorg for meg nå igjen har blomstret opp; dere var omsorgsfulle, men dere fant ikke mulighet.
Jeg gledet meg stort i Herren over at dere nå igjen har tenkt på meg; ja, dere har husket meg, men dere har ikke hatt mulighet til det.
Men jeg gledet meg stort i Herren, at nå, endelig, har dere vist omsorg for meg igjen; dere har vært bekymret, men dere manglet anledning.
Jeg har gledet meg stort i Herren fordi dere nå igjen har fått anledning til å vise omsorg for meg. Dere har alltid hatt viljen, men ikke anledningen.
Men jeg har gledet meg storlig i Herren, at dere nå til sist har blomstret opp i deres omsorg for meg; der dere også hadde omsorg, men manglet anledning.
Jeg frydet meg sterkt i Herren over at deres omsorg for meg har blomstret opp igjen. Dere har jo alltid hatt omsorg, men har manglet anledning.
Men jeg gledet meg storligen i Herren for at deres omsorg for meg nå har blomstret opp igjen. Dere var også opptatt av meg før, men manglet anledning.
Men jeg ble storlig glad i Herren da jeg så at omsorgen dere har for meg nå endelig har blomstret på nytt, selv om dere tidligere var flinke, men manglet muligheten.
Jeg gledet meg stort i Herren over at deres omsorg for meg nå endelig har blomstret opp igjen: Dere tenkte nok på meg, men manglet anledning.
Jeg gledet meg stort i Herren over at deres omsorg for meg nå endelig har blomstret opp igjen: Dere tenkte nok på meg, men manglet anledning.
Men jeg gledet meg stort i Herren fordi dere nå endelig har fått anledningen til å vise din omtanke for meg; dere tenkte på det før, men dere manglet muligheten.
I greatly rejoiced in the Lord that at last you renewed your concern for me. Indeed, you were concerned, but you lacked the opportunity to show it.
Jeg gledet meg storlig i Herren fordi dere nå endelig har fornyet deres omsorg for meg. Dere har alltid hatt omsorg for meg, men dere manglet mulighet.
Men jeg haver høiligen glædet mig i Herren, at I nu engang igjen have oplivet eders Omhu for mig, hvortil I og før havde Villie, men manglede Leilighed.
But I rejoiced in the Lord greatly, that now at the last your care of me hath flourished again; wherein ye were also careful, but ye lacked opportunity.
Men jeg gledet meg stort i Herren over at deres omtanke for meg har blomstret opp igjen; dere har alltid vært opptatt av meg, men dere manglet en anledning.
But I rejoiced in the Lord greatly, that now at last your care for me has flourished again; in which you were also caring, but you lacked opportunity.
But I rejoiced in the Lord greatly, that now at the last your care of me hath flourished again; wherein ye were also careful, but ye lacked opportunity.
Men jeg gleder meg stort i Herren over at dere nå har tenkt på meg igjen; dere har jo alltid tenkt på meg, men manglet tidligere anledning.
Jeg gledet meg stort i Herren over at deres omsorg for meg nå endelig har blomstret opp igjen; dere har hele tiden brydd dere, men manglet mulighet.
Men jeg gledet meg stort i Herren over at dere nå endelig har fått anledning til å vise omtanke for meg; dere har jo hatt omtanke, men manglet mulighet.
Men jeg er veldig glad i Herren fordi deres omtanke for meg igjen har blusset opp; dere tenkte nok på meg, men hadde ikke anledning til å vise det.
I reioyse in the LORde greatly that now at the last ye are revived agayne to care for me in yt wherein ye were also carefull but ye lacked oportunite.
I reioyse greatly in ye LORDE, that now at the last ye are reuyued agayne to care for me, as ye cared for me afore, but ye lacked oportunyte.
Nowe I reioyce also in the Lord greatly, that nowe at the last your care for mee springeth afresh, wherein notwithstanding ye were careful, but yee lacked opportunitie.
But I reioyce in the Lorde greatly, that nowe at the last you are reuiued againe to care for me, in ye wherin ye were also carefull, but ye lacked oportunitie.
¶ But I rejoiced in the Lord greatly, that now at the last your care of me hath flourished again; wherein ye were also careful, but ye lacked opportunity.
But I rejoice in the Lord greatly, that now at length you have revived your thought for me; in which you did indeed take thought, but you lacked opportunity.
And I rejoiced in the Lord greatly, that now at length ye flourished again in caring for me, for which also ye were caring, and lacked opportunity;
But I rejoice in the Lord greatly, that now at length ye have revived your thought for me; wherein ye did indeed take thought, but ye lacked opportunity.
But I rejoice in the Lord greatly, that now at length ye have revived your thought for me; wherein ye did indeed take thought, but ye lacked opportunity.
But I am very glad in the Lord that your care for me has come to life again; though you did in fact take thought for me, but you were not able to give effect to it.
But I rejoice in the Lord greatly, that now at length you have revived your thought for me; in which you did indeed take thought, but you lacked opportunity.
Appreciation for Support I have great joy in the Lord because now at last you have again expressed your concern for me.(Now I know you were concerned before but had no opportunity to do anything.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Likevel gjorde dere vel i å ta del med meg i min trengsel.
15Dere vet jo selv, dere filippere, at i evangeliets begynnelse, da jeg dro ut fra Makedonia, var det ingen menighet som hadde del med meg i spørsmålet om å gi og å motta, unntatt dere alene.
16For også i Tessalonika sendte dere meg det jeg trengte, både en og to ganger.
17Det er ikke gaven jeg søker, men frukten som øker til godskrift på deres regnskap.
18Jeg har fått alt, og jeg har overflod; jeg er fullt forsynt etter å ha mottatt fra Epafroditus det som kom fra dere – en velluktende duft, et offer som Gud tar imot og som er til behag for ham.
19Og min Gud skal etter sin rikdom i herlighet gi dere alt dere trenger i Kristus Jesus.
26så deres stolthet i Kristus Jesus kan bli større på grunn av meg, ved at jeg igjen kommer til dere.
4Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!
11Jeg sier ikke dette fordi jeg mangler noe; for jeg har lært å være tilfreds med det jeg har, i de forhold jeg er.
18På samme måte skal også dere glede dere og glede dere sammen med meg.
19Jeg håper i Herren Jesus å sende Timoteus snart til dere, så også jeg kan bli oppmuntret når jeg får vite hvordan det står til med dere.
20For jeg har ingen som er likesinnet, som oppriktig vil bry seg om hvordan det går med dere.
16Jeg gleder meg over at jeg i alt kan stole på dere.
7For jeg har stor glede og oppmuntring på grunn av din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
8Derfor, enda jeg i Kristus har stor frimodighet til å befale deg det som er rett,
17Jeg gleder meg over at Stefanas, Fortunatus og Akaikos er kommet; for det som manglet fra dere, har disse fylt opp.
16Gud være takk, som legger den samme iveren for dere i Titus’ hjerte.
7Det er rett at jeg tenker slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte; både når jeg er i lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, er dere alle meddelaktige i nåden sammen med meg.
4Jeg lengter etter å se deg; jeg minnes dine tårer, for at jeg kan bli fylt av glede.
9Hvordan kan vi vel takke Gud nok for dere for all den gleden vi har over dere framfor vår Gud?
1Til slutt, mine søsken, gled dere i Herren. Å skrive det samme om igjen er ikke tungt for meg, men trygt for dere.
3Og jeg skrev dette nettopp for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg fra dem som skulle ha gitt meg glede; jeg hadde tillit til dere alle at min glede er alles glede.
10alltid i mine bønner og ber om at det om mulig omsider, om Gud vil, må lykkes for meg å komme til dere.
11For jeg lengter etter å se dere, for å kunne gi dere en åndelig gave, så dere blir styrket,
12det vil si at vi sammen blir oppmuntret ved vår felles tro, både deres og min.
18Hva så? I alle fall, på enhver måte, enten det skjer av skjulte motiver eller i sannhet, blir Kristus forkynt. Over dette gleder jeg meg, ja, jeg skal også glede meg.
19For jeg vet at dette skal bli meg til frelse ved deres bønn og ved Jesu Kristi Ånds hjelp,
9Gjør det dere har lært og tatt imot, hørt og sett hos meg. Så skal fredens Gud være med dere.
4Stor er min frimodighet overfor dere, og mye har jeg å rose meg av på deres vegne. Jeg er fylt av trøst, jeg flommer over av glede midt i all vår trengsel.
20Ja, bror, la meg få glede av deg i Herren; forfrisk mitt hjerte i Herren.
28Derfor sendte jeg ham desto mer ivrig, for at dere, når dere ser ham igjen, skal glede dere, og jeg selv være mindre bedrøvet.
3Jeg takker min Gud hver gang jeg minnes dere.
4Alltid, i hver bønn for dere alle, ber jeg med glede.
6Men nå, da Timoteus er kommet til oss fra dere og har brakt oss det gode budskapet om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har oss i godt minne og lengter etter å se oss, slik også vi lengter etter å se dere.
18Det er bra å være ivrige for det gode til enhver tid, og ikke bare når jeg er hos dere.
30For for Kristi verk var han nær ved døden; han satte livet på spill for å gjøre opp for det som manglet i deres tjeneste for meg.
13Derfor ble vi trøstet ved den trøsten dere fikk. Og mer enn det, vi gledet oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd har fått ny styrke hos dere alle.
26for han lengtet etter dere alle og var urolig, fordi dere hadde hørt at han var blitt syk.
10Men du har fulgt meg: min lære, min livsførsel, mitt mål, min tro, min tålmodighet, min kjærlighet, min utholdenhet,
12Jeg vil at dere skal vite, søsken, at det som har hendt meg, heller har ført til framgang for evangeliet.
5For om jeg også er fraværende i kroppen, er jeg hos dere i ånden og gleder meg over å se den gode orden hos dere og fastheten i deres tro på Kristus.
34Dere hadde medlidenhet med meg i mine lenker, og dere tok med glede imot at det dere eide, ble røvet fra dere, for dere visste at dere selv eier en bedre og varende eiendom i himlene.
1Derfor, mine søsken, som jeg elsker og lengter etter, min glede og min krans: Stå fast i Herren, mine kjære.
9Da jeg var hos dere og led mangel, lå jeg ikke noen til byrde; for brødrene som kom fra Makedonia, gjorde opp for min mangel. I alle ting har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og det vil jeg også gjøre.
7Ikke bare ved hans komme, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg gledet meg enda mer.
24Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler av Kristi trengsler, det utfyller jeg i min egen kropp for hans kropp, som er kirken,
32så jeg ved Guds vilje kan komme til dere med glede og bli forfrisket sammen med dere.
4Jeg takker min Gud alltid når jeg nevner deg i mine bønner,
13Ham ville jeg gjerne ha beholdt hos meg, for at han på dine vegne kunne tjene meg i lenkene for evangeliet.
10Og dere gjør også dette mot alle søsken i hele Makedonia. Men vi formaner dere, søsken: Bli enda rikere i det.