1 Korinterbrev 16:17
Jeg gleder meg over at Stefanas, Fortunatus og Akaikos er kommet; for det som manglet fra dere, har disse fylt opp.
Jeg gleder meg over at Stefanas, Fortunatus og Akaikos er kommet; for det som manglet fra dere, har disse fylt opp.
Jeg gleder meg over at Stefanas, Fortunatus og Akaikos er kommet; det som manglet fra deres side, har de gjort opp for.
Jeg gleder meg over at Stefanas, Fortunatus og Akaikos er kommet, for de har fylt opp det som manglet fra dere.
Jeg gleder meg over at Stefanas og Fortunatus og Akaikus er kommet, for det dere manglet, har de fylt opp.
Jeg gleder meg over at Stefanas, Fortunatus og Akhaikus kom; for de har utfyllt det som manglet fra dere.
Jeg gleder meg over besøket fra Stefanas, Fortunatus og Akaikus; for de har dekket for det dere manglet.
Jeg er glad for ankomsten til Stefanas, Fortunatus og Akaikus; for det som manglet fra deres side, har de supplert.
Jeg gleder meg over at Stefanas, Fortunatus og Akaikos er her, for de har utjevnet det savnet jeg følte etter dere.
Jeg er glad for at Stefanas og Fortunatus og Akaikus er her: for det som manglet hos dere, har de utfylt.
Jeg er glad for at Stefanas, Fortunatus og Akaikos er kommet hit, for de har fylt opp det som manglet fra dere.
Jeg er glad for at Stefanas, Fortunatus og Akaikos har kommet, for de har utfylt det som manglet fra dere.
Jeg er glad for at Stephanas, Fortunatus og Achaicus har kommet; de har levert det som manglet hos dere.
Jeg gleder meg over at Stefanas, Fortunatus og Akaikus er kommet, for de har fylt det savnet dere etterlot.
Jeg gleder meg over at Stefanas, Fortunatus og Akaikus er kommet, for de har fylt det savnet dere etterlot.
Jeg gleder meg over Stephanas, Fortunatus og Akaikus' ankomst, for de har utfylt det som manglet fra dere.
I rejoice at the arrival of Stephanas, Fortunatus, and Achaicus, because they have supplied what was lacking on your part.
Jeg er glad for at Stefanas, Fortunatus og Akaikos er her, for de har utfylt det som manglet fra dere.
Men jeg glæder mig ved Stephanæ og Fortunati og Achaici Nærværelse; thi Savnet af eder have de erstattet;
I am glad of the coming of Stephanas and Fortunatus and Achaicus: for that which was lacking on your part they have supplied.
Jeg er glad for at Stefanas, Fortunatus og Akaikus er kommet; for det som manglet fra dere, har de oppfylt.
I rejoice at the coming of Stephanas, Fortunatus, and Achaicus, because they have supplied what was lacking on your part.
I am glad of the coming of Stephanas and Fortunatus and Achaicus: for that which was lacking on your part they have supplied.
Jeg gleder meg over at Stefanus, Fortunatus og Akaikus har kommet, for de har utjevnet det som manglet fra dere.
Jeg gleder meg over nærværet til Stefanas, Fortunatus og Akaikus, for de har fylt det dere manglet.
Jeg gleder meg over at Stefanas, Fortunatus og Akaikus er kommet; for det som manglet fra dere, har de fylt opp.
Jeg gleder meg over at Stephanas, Fortunatus og Akaikus er kommet: for de har utfylt det som manglet i arbeidet deres.
I am gladde of the comynge of Stephana Fortunatus and Achaicus: for that which was lackinge on youre parte they have supplied.
I am glad of the comynge of Stephana and Fortunatus, and Achaicus. For loke what was lackynge vnto me on youre parte, yt haue they suppleed:
I am glad of the comming of Stephanas, and Fortunatus, and Achaicus: for they haue supplied the want of you.
I am glad of the commyng of Stephanas, and Fortunatus, & Achaicus: for that whiche was lackyng vnto me on your part, they haue supplied.
I am glad of the coming of Stephanas and Fortunatus and Achaicus: for that which was lacking on your part they have supplied.
I rejoice at the coming of Stephanas, Fortunatus, and Achaicus; for that which was lacking on your part, they supplied.
and I rejoice over the presence of Stephanas, and Fortunatus, and Achaicus, because the lack of you did these fill up;
And I rejoice at the coming of Stephanas and Fortunatus and Achaicus: for that which was lacking on your part they supplied.
And I rejoice at the coming of Stephanas and Fortunatus and Achaicus: for that which was lacking on your part they supplied.
And I am glad of the coming of Stephanas and Fortunatus and Achaicus: for they have done what was needed to make your work complete.
I rejoice at the coming of Stephanas, Fortunatus, and Achaicus; for that which was lacking on your part, they supplied.
I was glad about the arrival of Stephanus, Fortunatus, and Achaicus because they have supplied the fellowship with you that I lacked.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18De har nemlig forfrisket min ånd og deres; anerkjenn derfor slike.
15Jeg ber dere, brødre – dere vet at Stefanas’ hus er førstegrøden i Akaia, og at de har viet seg til tjenesten for de hellige –
16at også dere må underordne dere slike som dem, og enhver som samarbeider og strever.
10Jeg gledet meg stort i Herren over at omsorgen deres for meg nå endelig har blomstret opp igjen. Dere hadde den jo, men manglet anledning.
26så deres stolthet i Kristus Jesus kan bli større på grunn av meg, ved at jeg igjen kommer til dere.
32så jeg ved Guds vilje kan komme til dere med glede og bli forfrisket sammen med dere.
3Og jeg skrev dette nettopp for at jeg ikke, når jeg kom, skulle få sorg fra dem som skulle ha gitt meg glede; jeg hadde tillit til dere alle at min glede er alles glede.
3Når jeg så kommer, vil jeg sende dem dere finner skikket, med anbefalingsbrev, for å bringe deres gave til Jerusalem.
30For for Kristi verk var han nær ved døden; han satte livet på spill for å gjøre opp for det som manglet i deres tjeneste for meg.
27Da han ønsket å dra over til Akhaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de skulle ta imot ham. Da han kom, var han til stor hjelp for dem som ved nåden var kommet til tro.
3Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus,
4som for mitt liv satte sin egen hals på spill. Dem takker ikke bare jeg, men også alle hedningenes menigheter.
5Hils også menigheten som samles i huset deres. Hils min kjære Epenetos, som er førstegrøden i Akaia for Kristus.
24Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler av Kristi trengsler, det utfyller jeg i min egen kropp for hans kropp, som er kirken,
11For jeg lengter etter å se dere, for å kunne gi dere en åndelig gave, så dere blir styrket,
12det vil si at vi sammen blir oppmuntret ved vår felles tro, både deres og min.
16Jeg gleder meg over at jeg i alt kan stole på dere.
9Da jeg var hos dere og led mangel, lå jeg ikke noen til byrde; for brødrene som kom fra Makedonia, gjorde opp for min mangel. I alle ting har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og det vil jeg også gjøre.
14slik dere også delvis har forstått, at vi er deres ros, likesom dere er vår, på Herren Jesu dag.
15I denne tillit ville jeg først komme til dere, for at dere skulle få et annet nådebevis,
16og gjennom dere reise videre til Makedonia, og fra Makedonia igjen komme til dere, og av dere bli fulgt på veien til Judea.
17Ja, selv om jeg blir utøst som et drikkoffer over deres tro, som et offer og en prestetjeneste, gleder jeg meg og gleder meg sammen med dere alle.
18På samme måte skal også dere glede dere og glede dere sammen med meg.
19Jeg håper i Herren Jesus å sende Timoteus snart til dere, så også jeg kan bli oppmuntret når jeg får vite hvordan det står til med dere.
9Hvordan kan vi vel takke Gud nok for dere for all den gleden vi har over dere framfor vår Gud?
7For jeg har stor glede og oppmuntring på grunn av din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
7Ikke bare ved hans komme, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere. Han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg gledet meg enda mer.
5For om jeg også er fraværende i kroppen, er jeg hos dere i ånden og gleder meg over å se den gode orden hos dere og fastheten i deres tro på Kristus.
7Derfor mangler dere ikke noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbaring.
6Men nå, da Timoteus er kommet til oss fra dere og har brakt oss det gode budskapet om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har oss i godt minne og lengter etter å se oss, slik også vi lengter etter å se dere.
24Ikke som om vi hersker over deres tro, men vi er medarbeidere til deres glede; for dere står fast i troen.
16For også i Tessalonika sendte dere meg det jeg trengte, både en og to ganger.
17Det er ikke gaven jeg søker, men frukten som øker til godskrift på deres regnskap.
18Jeg har fått alt, og jeg har overflod; jeg er fullt forsynt etter å ha mottatt fra Epafroditus det som kom fra dere – en velluktende duft, et offer som Gud tar imot og som er til behag for ham.
26For Makedonia og Akaia har besluttet å gjøre en innsamling til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
13Derfor ble vi trøstet ved den trøsten dere fikk. Og mer enn det, vi gledet oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd har fått ny styrke hos dere alle.
4Stor er min frimodighet overfor dere, og mye har jeg å rose meg av på deres vegne. Jeg er fylt av trøst, jeg flommer over av glede midt i all vår trengsel.
3Jeg takker min Gud hver gang jeg minnes dere.
15Derfra hørte søsknene om oss og kom oss i møte helt til Appius Forum og De tre vertshus. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
25Jeg anså det nødvendig å sende til dere Epafroditus, min bror, medarbeider og stridskamerat, men også deres utsending og tjener i min nød,
1Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det overflødig for meg å skrive til dere.
2For jeg vet om deres iver, som jeg roser meg av på deres vegne overfor makedonerne, at Akaia har vært klar siden i fjor; og deres iver har egget de fleste.
3Men jeg sendte brødrene for at vår ros over dere ikke skal vise seg tom i denne saken, men for at dere, slik jeg sa, skal være forberedt.
11Samtidig hjelper også dere oss med deres bønn, slik at mange kan gi takk på våre vegne for den nådegave som er kommet oss til del.
7Slik ble dere forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia.
17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene oss imot med glede.
13Ham ville jeg gjerne ha beholdt hos meg, for at han på dine vegne kunne tjene meg i lenkene for evangeliet.
28Derfor sendte jeg ham desto mer ivrig, for at dere, når dere ser ham igjen, skal glede dere, og jeg selv være mindre bedrøvet.
19For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår ærekrans? Er det ikke nettopp dere, foran vår Herre Jesus Kristus ved hans komme?
17Vi derimot, søsken, ble for en kort stund revet bort fra dere—i det ytre, ikke i hjertet—og vi la desto større iver i, med sterk lengsel, å få se ansiktet deres.