1 Tessalonikerbrev 2:9
For dere husker, søsken, vårt strev og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere, mens vi forkynte dere Guds evangelium.
For dere husker, søsken, vårt strev og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli til byrde for noen av dere, mens vi forkynte dere Guds evangelium.
For dere husker, søsken, vårt slit og strev: Vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
For dere husker, brødre, vårt slit og vår møye: Natt og dag arbeidet vi for ikke å bli en byrde for noen av dere, mens vi forkynte for dere Guds evangelium.
For dere husker, brødre, vårt arbeid og vår møye. Vi arbeidet natt og dag for ikke å være noen av dere til byrde, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit: for å gjøre godt natt og dag, fordi vi ikke ville være til byrde for noen av dere, forkynte vi Guds evangelium for dere.
Husk, kjære brødre, vårt arbeid og vårt strev: om natten og dagen arbeidet vi for ikke å pålegge noen av dere byrden; vi forkynte evangeliet for dere.
For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit: vi arbeidet natt og dag, for ikke å være til byrde for noen av dere, mens vi forkynte Guds evangelium.
Dere husker, søsken, vårt arbeid og slit; vi arbeidet natt og dag for ikke å bli en byrde for noen av dere mens vi forkynte Guds evangelium blant dere.
For dere husker, brødre, vårt arbeid og møye. For arbeidende natt og dag, for ikke å være til byrde for noen av dere, forkynte vi dere Guds evangelium.
Dere husker jo, brødre, vårt strev og vår møye. For natt og dag arbeidet vi for ikke å være til byrde for noen av dere, og vi forkynte Guds evangelium for dere.
Dere husker jo, brødre, vårt arbeid og slit: vi arbeidet natt og dag for ikke å være til besvær for noen av dere mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
For dere husker, brødre, vårt slit og vår kamp: vi arbeidet dag og natt for å unngå å bli en byrde for noen av dere, mens vi forkynte Guds evangelium.
For dere husker, brødre, vårt strev og slit. Vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
For dere husker, brødre, vårt strev og slit. Vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
For dere husker våre brødre, vårt arbeid og slit; vi arbeidet natt og dag for ikke å belaste noen av dere, mens vi forkynte Guds evangelium til dere.
Surely you remember, brothers and sisters, our labor and toil. We worked night and day so that we would not be a burden to any of you while we proclaimed to you the gospel of God.
For dere husker, brødre, vårt slit og strev; vi arbeidet natten og dagen for ikke å bli en byrde for noen av dere, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
I erindre jo, Brødre! vort Arbeide og vor Møie; thi endskjøndt vi arbeidede Nat og Dag, for ikke at være Nogen af eder til Byrde, prædikede vi dog Guds Evangelium iblandt eder.
For ye remember, brethren, our labour and travail: for labouring night and day, because we would not be chargeable unto any of you, we preached unto you the gospel of God.
For dere husker, brødre, vårt arbeid og strev: mens vi jobbet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere, forkynte vi Guds evangelium for dere.
For you remember, brothers, our labor and toil: for working night and day, that we might not be a burden to any of you, we preached to you the gospel of God.
For ye remember, brethren, our labour and travail: for labouring night and day, because we would not be chargeable unto any of you, we preached unto you the gospel of God.
For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit; ved å arbeide natt og dag, for ikke å være en byrde for noen av dere, forkynte vi Guds evangelium for dere.
For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit, at vi, dag og natt, arbeidet for ikke å være en byrde for noen av dere, mens vi forkynte dere Guds gode budskap.
For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit: dag og natt arbeidet vi for å ikke være til byrde for noen av dere, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
For dere husker, brødre, vår møye og omsorg; hvordan vi, ved å arbeide natt og dag, ikke skulle være en byrde for noen av dere, ga dere Guds gode budskap.
Ye remember brethre oure laboure and travayle. For we laboured daye and nyght because we wolde not be greveous vnto eny of you and preached vnto you ye gospell of God.
Ye remembre brethren oure laboure and trauayle. For daye and nighte wroughte we (because we wolde not be chargeable vnto eny of you) and preached the Gospell of God amonge you.
For ye remember, brethren, our labour and trauaile: for we laboured day & night, because we would not be chargeable vnto any of you, and preached vnto you the Gospel of God.
For ye remember brethren, our labour and trauayle. For we labouryng nyght & day, because we woulde not be chargeable vnto any of you, preached vnto you the Gospell of God.
For ye remember, brethren, our labour and travail: for labouring night and day, because we would not be chargeable unto any of you, we preached unto you the gospel of God.
For you remember, brothers, our labor and travail; for working night and day, that we might not burden any of you, we preached to you the Gospel of God.
for ye remember, brethren, our labour and travail, for, night and day working not to be a burden upon any of you, we did preach to you the good news of God;
For ye remember, brethren, our labor and travail: working night and day, that we might not burden any of you, we preached unto you the gospel of God.
For ye remember, brethren, our labor and travail: working night and day, that we might not burden any of you, we preached unto you the gospel of God.
For you have the memory, my brothers, of our trouble and care; how, working night and day, so that we might not be a trouble to any of you, we gave you the good news of God.
For you remember, brothers, our labor and travail; for working night and day, that we might not burden any of you, we preached to you the Good News of God.
For you recall, brothers and sisters, our toil and drudgery: By working night and day so as not to impose a burden on any of you, we preached to you the gospel of God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7For dere vet selv hvordan dere skal etterligne oss: Vi levde ikke uordentlig blant dere.
8Vi spiste heller ikke noens brød gratis, men i slit og strev, natt og dag, arbeidet vi for ikke å være til byrde for noen av dere.
9Det var ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere oss selv til et forbilde, så dere skulle etterligne oss.
10For også da vi var hos dere, ga vi dere dette påbudet: Om noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke spise.
1Dere vet jo selv, søsken, at vårt besøk hos dere ikke har vært forgjeves.
2Men etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt mishandlet i Filippi, slik dere vet, fikk vi i vår Gud frimodighet til å forkynne for dere Guds evangelium under mye motstand.
3For vår formaning kommer ikke fra villfarelse eller urenhet, og den skjer ikke med svik.
4Men slik Gud har funnet oss verdige til å få evangeliet betrodd, taler vi også—ikke for å tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
5For vi har aldri opptrådt med smigrende tale, slik dere vet, og heller ikke med påskudd for grådighet—Gud er vitne!
6Vi har heller ikke søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
7selv om vi kunne ha opptrådt med tyngde som Kristi apostler. Men vi var milde blant dere, som en ammende mor som ømt pleier sine egne barn.
8Slik, drevet av inderlig lengsel etter dere, var vi villige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere er blitt oss kjære.
10Dere er vitner, og det er også Gud, på hvor fromt og rett og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
11Dere vet også hvordan vi behandlet hver enkelt av dere, som en far sine egne barn,
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den hellige ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi opptrådte hos dere for deres skyld.
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, idet dere tok imot ordet under stor trengsel, med Den hellige ånds glede.
7Slik ble dere forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia.
8For fra dere har Herrens ord runget ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men overalt har deres tro på Gud blitt kjent, så vi ikke trenger å si noe.
9For de forteller selv om den mottakelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud.
3Vi minnes for vår Guds og Fars ansikt deres troens gjerning, kjærlighetens arbeid og håpets utholdenhet i vår Herre Jesus Kristus.
7Eller gjorde jeg synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyd, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
8Andre menigheter plyndret jeg, ved å ta imot lønn fra dem, for å kunne gjøre tjeneste hos dere.
9Da jeg var hos dere og led mangel, lå jeg ikke noen til byrde; for brødrene som kom fra Makedonia, gjorde opp for min mangel. I alle ting har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og det vil jeg også gjøre.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den trengselen som rammet oss i Asia: Vi ble tyngt i overmål, over vår kraft, så vi endog fortvilte om livet.
17Vi derimot, søsken, ble for en kort stund revet bort fra dere—i det ytre, ikke i hjertet—og vi la desto større iver i, med sterk lengsel, å få se ansiktet deres.
5For vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre; og oss selv som tjenere for dere, for Jesu skyld.
4De ba oss inntrengende om å få være med i fellesskapet om denne tjenesten for de hellige, om å få ta del.
5Og de gjorde ikke som vi hadde håpet, men ga først seg selv til Herren, og så til oss, etter Guds vilje.
13Derfor takker også vi Gud uten opphør: Da dere mottok det ordet dere hørte fra oss, tok dere imot det, ikke som menneskers ord, men som det det i sannhet er—Guds ord, som også er virksomt i dere som tror.
9Hvordan kan vi vel takke Gud nok for dere for all den gleden vi har over dere framfor vår Gud?
10Natt og dag ber vi overmåte inderlig om å få se ansiktet deres og å bøte på det som mangler i troen deres.
12For dette er vår ros: samvittighetens vitnesbyrd om at vi har opptrådt i verden, og særlig overfor dere, i enkelhet og oppriktighet fra Gud, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
14Vi strekker oss ikke for langt, som om vi ikke hadde nådd fram til dere; for vi nådde jo helt til dere med Kristi evangelium.
4For også da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi kom til å få trengsler – og slik gikk det også, som dere vet.
5Derfor sendte også jeg, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, for å få vite hvordan det sto til med troen deres, i tilfelle fristeren skulle ha fristet dere, og vårt arbeid var blitt forgjeves.
6Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide?
12Hvis andre gjør krav på denne retten hos dere, skulle ikke vi ha det enda mer? Men vi har ikke gjort bruk av denne retten; vi bærer heller alt for ikke å legge noen hindring i veien for Kristi evangelium.
18Hva er så min lønn? At jeg, når jeg forkynner, kan forkynne Kristi evangelium uten vederlag, så jeg ikke gjør bruk av den retten jeg har i evangeliet.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det riktig å bli igjen alene i Aten.
2Og vi sendte Timoteus, vår bror, Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i troen,
9For vi er Guds medarbeidere; dere er Guds åkerland, Guds bygning.
7Derfor ble vi, søsken, oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
20Vi tar våre forholdsregler i dette, for at ingen skal kunne klandre oss i forbindelse med denne rike gaven som vi forvalter.
24Ikke som om vi hersker over deres tro, men vi er medarbeidere til deres glede; for dere står fast i troen.
1For øvrig, søsken, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Slik dere mottok fra oss hvordan dere skal leve og være til behag for Gud, skal dere vokse enda mer.
2For dere vet hvilke påbud vi ga dere ved Herren Jesus.
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt for dere, men gir dere en anledning til å være stolte av oss, så dere kan ha et svar til dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
12Vi arbeider og sliter, idet vi arbeider med våre egne hender. Når vi blir utskjelt, velsigner vi; når vi blir forfulgt, holder vi ut.
16så vi kan forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, og ikke rose oss med det som allerede er gjort og fullført av andre.
19Tenker dere igjen at vi forsvarer oss overfor dere? For Guds ansikt, i Kristus, taler vi; men alt, mine kjære, skjer til oppbyggelse for dere.